Sammendrag

Arbeidsavklaringspengar skal sikre inntekt for personar som har behov for og får aktiv behandling, arbeidsretta tiltak eller anna oppfølging med sikte på å få eller behalde arbeid. Arbeidsevna må vere nedsett med minst halvparten, og sjukdom, skade eller lyte må vere ei vesentleg medverkande årsak til dette. Gjennom helsehjelp og arbeidsretta oppfølging er føremålet at den enkelte skal kunne vinne tilbake og utnytte den potensielle arbeidsevna si så mykje som mogleg, og avklare moglegheitene for å delta i arbeidslivet. Det er eit mål at flest mogleg skal få rehabilitert og avklart den endelege arbeidsevna i laupet av stønadsperioden. Det er såleis ikkje meininga at arbeidsavklaringspengar skal vere ei generell inntektssikring ved sjukdom. Fokuset ved mottak av arbeidsavklaringspengar er å avklare moglegheitene for å delta i arbeidslivet.

Varigheita av arbeidsavklaringspengar er avgrensa til maksimalt tre år, med høve til at det i nærare spesifiserte situasjonar kan gjevast ytterlegare forlenging i maksimalt to år. Dei fleste er likevel mottakarar av arbeidsavklaringspengar ein kortare periode, og vil aldri nå utlaupet av den ordinære, maksimale stønadsperioden. Mottakarar av arbeidsavklaringspengar er likevel ei svært samansett gruppe, der det er stor variasjon både i helseutfordringar og i avstand til arbeidsmarknaden. Departementet ser behovet for eit regelverk som i større grad tek omsyn til dette. Det gjeld både for dei med betydelege helseutfordringar som ikkje er ferdig avklarte innan utlaupet av stønadsperioden og som treng meir tid til avklaring, og for dei som ved utlaupet av den maksimale stønadsperioden på tre år vert vurderte å vere nær ved å kunne kome i ordinær arbeidsretta aktivitet.

Det vert foreslått å oppheve folketrygdloven § 11-31 fyrste ledd om karensperiode på 52 veker før det er mogleg å søkje arbeidsavklaringspengar på nytt for dei som har gått ut maksimal stønadsperiode. Vidare vert det foreslått å endre føresegnene for unntak frå maksimal varigheit i folketrygdloven § 11-12 andre ledd, slik at det vert etablert eit nytt arbeidsretta unntak til erstatning for det eksisterande unntaket etter andre ledd. Det vert foreslått at endringane i regelverket tek til å gjelde 1. juli 2022.

Det vert òg foreslått å etablere ei overgangsordning for å sikre at mottakarar ikkje vert ståande utan yting inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspengar etter nye reglar har vorte vurdert. Overgangsordninga vert foreslått å gjelde frå 1. juli til 31. oktober 2022.

Det er viktig at regelverket for arbeidsavklaringspengar er utforma slik at det best mogleg støttar opp under føremålet med ordninga. Samstundes er det innhaldet i avklarings- og oppfølgingsløpet til den enkelte som er det mest sentrale for resultatet av arbeidsavklaringa. Parallelt med at det no vert foreslått endringar i regelverket for arbeidsavklaringspengar, vert det òg arbeidd med å hente inn meir kunnskap om oppfølginga mottakarar av arbeidsavklaringspengar får. Dette vert gjort med sikte på å bruke kunnskapen til å utvikle oppfølgingsarbeidet og med det bidra til raskare avklaring.

Det er viktig å understreke at endringane som vert foreslåtte i denne lovproposisjonen, ikkje endrar føremålet til og innrettinga av arbeidsavklaringspengar som yting. Ordninga skal framleis vere arbeidsretta. Både mottakarane og Arbeids- og velferdsetaten skal framleis bidra til at arbeidsevna til kvar enkelt mottakar vert avklart så langt som mogleg innanfor tidsramma i stønadsperioden. Det vil framleis vere tydelege stoppunkt undervegs i avklaringsløpet for vurdering av mottakaren sitt vidare behov for arbeidsavklaring, og av om mottakaren framleis fyller dei laupande vilkåra for å få ytinga. Ei avvikling av karensperioden inneber ikkje at ein går bort frå at arbeidsavklaringspengar skal vere ei tidsavgrensa yting. Maksimal ordinær varigheit skal framleis vere tre år, og unntaksperioden er avgrensa til inntil to år. Ved søknad om ny periode med arbeidsavklaringspengar skal det gjerast ei ny, fullstendig vurdering av om inngangsvilkåra for å få ytinga er oppfylte.

Ein vil følgje med på verknadene av dei foreslåtte regelverksendringane på avklaringsløpet til stønadsmottakarane, mellom anna kor mange og lange stønadslaup mottakarane no får før dei vert avklarte. Dersom det skulle syne seg at endringane har utilsikta konsekvensar, til dømes at mange får arbeidsavklaringspengar i uforholdsmessig lang tid, vil det verte vurdert om det er behov for å gjere andre endringar i regelverket.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at høring, avvikling av karensperioden, nytt unntak fra maksimal stønadsperiode, overgangsordning, ikrafttredelse, økonomiske og administrative konsekvenser og merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til regjeringens forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, og ser positivt på at det i proposisjonen foreslås å fjerne karensåret som Solberg-regjeringen innførte i AAP-ordningen i 2018. I det videre arbeidet med ordningen skal det vurderes om ordningen virker etter hensikten, herunder at mottakere får god oppfølging og blir raskt avklart og at samarbeidet mellom helsevesenet, kommunesektoren og Nav fungerer godt. Regjeringen må også vurdere hvordan nye unntaksregler i folketrygdloven § 11-12 andre ledd fungerer sammenlignet med gjeldende unntaksregler.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til felles budsjettenighet om å gjennomgå regelverket for arbeidsavklaringspenger og komme tilbake til Stortinget med forslag som skal sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at da regjeringen Solberg tiltrådte i 2013, holdt 70 000 mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) på å miste retten til disse, fordi de var i ferd med å nå maksimal grense på fire år uten å ha fått den raske og tette oppfølgingen som var forutsetningen for innføringen av ordningen. Daværende arbeidsminister Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet kalte dette en pukkeleffekt av innføringen av ordningen, uten planer om å gjøre noe med det. Solberg-regjeringen videreførte arbeidsavklaringspengene til de som sto i fare for å falle ut mens ordningen ble evaluert. Det viste seg at for mange ble gående på ordningen for lenge uten avklaring og oppfølging. Dermed ble det gjort helt nødvendige endringer i 2018 for at ikke en midlertidig inntektssikring under oppfølging, som AAP er ment å være, ble til en permanent stønad som holdt folk utenfor arbeidslivet. Ordningen ble mer målrettet, og flere ble raskere avklart til uføretrygd eller inn i eller tilbake til arbeid. Blant annet ble maksimal stønadsperiode for AAP redusert fra fire til tre år, men med mulighet for forlengelse med to år under visse forutsetninger. Det ble også innført karensperiode på ett år etter utløp av maksimal stønadsperiode.

Disse medlemmer viser til viktigheten av at arbeidsavklaring skjer så raskt som mulig for å hindre at mennesker skyves lenger og lenger vekk fra arbeidslivet. Målet var å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet. Departementet skriver selv at regelendringene fra 2018 har gitt positive virkninger ved at mottakerne kommer raskere i gang, at avklaringen tar kortere tid, og at stønadsforløpet dermed blir kortere. Disse medlemmer understreker viktigheten av at AAP skal være en midlertidig ytelse, og deler Arbeids- og velferdsdirektoratets bekymring om at de foreslåtte endringene kan føre til at ytelsen i realiteten kan bli en vedvarende ytelse som går over så lang tid at det blir vanskeligere å komme inn i eller tilbake i arbeidslivet. I en tid der mangel på arbeidskraft er den største utfordringen i norsk økonomi, er det svært uheldig å utvide ordninger og ytelser som virker passiviserende. Tidsbegrensningen bidrar til mer målrettede løp for mottakerne, som skal få tilbud om nødvendig behandling, arbeidstrening eller kompetansehevende tiltak for å så raskt som mulig komme inn i eller tilbake i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger er tre år med mulighet for forlengelse i inntil to år. Disse medlemmer viser til at lang ventetid på behandling hittil ikke har gitt rett til forlengelse, og at det kan synes urimelig at mottakeren skal bære byrden for eventuell ventetid i helsevesenet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslo å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022, der det gis mulighet for forlengelse av stønadsperioden dersom det er lang ventetid på behandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre utelukker ikke behov for endringer i dagens AAP-regelverk, men mener at eventuelle endringer bør foretas basert på et mer solid kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer vil derfor avvente regjeringens varslede gjennomgang av hele ordningen.

Disse medlemmer viser til at forslaget til lovendringer ikke har vært til behandling i arbeids- og sosialkomiteen. Det er uheldig at det legges opp til hasteprosesser når saken kunne vært behandlet av fagkomiteen på vanlig måte.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen foreslår en overgangsperiode fram til 31. oktober for alle AAP-mottakere som når sin maksdato 30. juni 2022, slik at Nav skal rekke å vurdere om de om lag 14 000 personene dette gjelder, har videre rett på AAP etter det nye regelverket.

Dette medlem mener det er bra at regjeringen er tydelige på at intensjonen er å «sikre» at ingen vil bli stående uten en ytelse før en slik vurdering har blitt gjennomført, men er likevel uroet over at regjeringen bare i begrenset grad har tatt innvendingene fra en rekke høringsinstanser til følge, om at denne overgangsperioden burde vært lengre. Selv om regjeringen forlenger overgangsperioden med én måned sammenlignet med lovforslaget som ble sendt på høring, er det flere av høringsinstansene som mener at perioden burde vart til 31. desember 2022.

Dette medlem viser til at Navs arbeid med å avklare mottakerne etter det nye regelverket vil starte i fellesferien, en periode med begrenset saksbehandlingskapasitet, og videre til det innsendte innspillet fra AAP-aksjonen, som peker på at saksbehandlingstiden for en AAP-søknad for tiden ligger på 11 uker, eller snaue tre måneder. Dette peker etter dette medlems mening i retning av at den foreslåtte overgangsperioden på bare fire måneder er urealistisk kort for å kunne «sikre» at alle mottakerne får et vedtak innen fristen.

Dette medlem viser til svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet på spørsmål 74 fra Rødts fraksjon, der det framkommer at en forlenget overgangsperiode ut året ville krevd en økt bevilgning på 155 mill. kroner. Dette medlem mener det isolert sett indikerer at en for kort overgangsperiode nettopp vil kunne føre til at mange AAP-mottakere i denne gruppen vil få redusert eller ingen ytelse i november og desember dersom perioden utløper 31. oktober.

Dette medlem mener det ville vært klokt å kombinere regjeringens ambisjon om å «sikre» et vedtak for alle innen fristen med en styrking, ikke en svekking, av Navs driftsbudsjett, slik regjeringen legger opp til i Prop. 115 LS (2021–2022). Dette medlem mener det er behov for flere faste ansatte saksbehandlere i Nav, og viser til Rødts bevilgningsforslag i Innst. 450 S (2021–2022), der bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener at regjeringen må stå klar i god tid til å innføre en forlenget overgangsperiode dersom det blir klart at ikke alle som omfattes av ordningen, har rukket å få et vedtak, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de har rukket å bli vurdert etter det nye regelverket, og ved behov komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige bevilgninger for å forlenge den foreslåtte overgangsperioden til 31. desember 2022.»