Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Kundene i finansmarkedene

3.1 Innledning

3.1.1 Sammendrag

Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for økonomiens vekst- og omstillingsevne og for folks hverdag. Kapitalmarkedene skal bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital hvor prisene gjenspeiler risikoen, at risiko fordeles på en hensiktsmessig måte, og at husholdninger får tilgang til lån og investeringsmuligheter. Ikke-profesjonelle kunder har behov for et særlig vern i finansmarkedene, ettersom de ofte har svakere forutsetninger til å vurdere risiko, kostnader og avkastningspotensial enn profesjonelle investorer.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Tilgang på lån og annen finansiering

3.2.1 Sammendrag

De norske verdipapirmarkedene fungerer godt, norske banker er solide og likvide, og offentlige virkemidler er tilgjengelige for de som av ulike grunner ikke får dekket sitt finansieringsbehov i markedet. Totalt sett har kredittverdige kunder og lønnsomme prosjekter over hele landet god tilgang til finansiering.

Banklån er den viktigste kilden til kreditt både for husholdninger og næringsliv i Norge. Mens større bedrifter oftere benytter både banklån og verdipapirlån, er mindre bedrifter og bedrifter i distriktene oftere avhengig av lokale og regionale sparebanker med god kjennskap til sitt geografiske marked. Departementet legger vekt på at regelverket skal bidra til at banker og andre finansforetak skal være en trygg og god finansieringskilde for næringslivet over hele landet, som kan yte tjenester og innfri forpliktelser overfor resten av økonomien også i usikre tider. Lån til kjøp og bygging av bolig utgjør om lag 94 pst. av bankenes utlån til norske husholdninger. Det er jevnt over god tilgang på ulike typer lån til personkunder i Norge, fra lange og godt sikrede boliglån til kortere forbrukslån uten sikkerhet.

Aktiviteten i det norske verdipapirmarkedet var høy i 2021, og i løpet av pandemien har husholdningene økt sine finansinvesteringer. Oslo Børs og Euronext Securities Oslo spiller en viktig rolle i det norske finansielle systemet ved å bidra til en god og effektiv kapitaltilgang til norske virksomheter og næringer. For at det norske verdipapirmarkedet skal fortsette å være en effektiv finansieringskilde for næringslivet og attraktivt for investorer, må aktørene ha tiltro til at markedet er velregulert og gjennomsiktig, at relevant informasjon er allment tilgjengelig, og at overtredelser av regelverket blir forebygget, avdekket og fulgt opp. Finanstilsynet har en viktig rolle i å sikre tilliten til markedet gjennom tilsynet med verdipapirforetak og handelsplasser.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3 Forbrukslån

3.3.1 Sammendrag

Veksten i forbrukslån var lenge svært høy, men har de siste årene bremset opp. Både i 2020 og 2021 var utlånsveksten negativ. Mislighold og tap på forbrukslån er betydelig høyere enn for andre typer lån, og til tross for at bankene har økt salget av misligholdte lån til tredjeparter, har misligholdsandelen økt mye. I første halvår 2021 var det imidlertid en reduksjon på 3,5 pst. i tallet på inkassosaker knyttet til forbruksgjeld.

Det er fra 2017 blitt gjennomført en rekke ulike tiltak som skal bidra til at markedet for forbrukslån fungerer bedre. Som følge av krav til utlånspraksis for forbrukslån og den nye gjeldsinformasjonsloven må bankene nå gjøre grundige kredittvurderinger på grunnlag av pålitelig informasjon fra gjeldsinformasjonsforetakene, og de skal ikke yte forbrukslån til kunder som ikke har tilstrekkelig betjeningsevne, eller som vil få for høy samlet gjeld. Regjeringen arbeider med utvidelse av gjeldsinformasjonsloven og mulig ny regulering av tilleggsfordeler ved opptak av kreditt og rentetak for forbrukslån.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, stiller seg positiv til regjeringens omtale i meldingen av forbrukslån og usikret gjeld og er glad for at regjeringen har satt i gang arbeidet med flere tiltak på området. Flertallet mener likevel at det trengs strengere regulering av forbrukslån og den risikoen slike lån medfører for folks privatøkonomi, samt systemrisikoen med det høye misligholdet. Markedsføring av forbrukslån utnytter folk i en sårbar situasjon og bør forbys. Flertallet er videre glad for at regjeringen vil vurdere behovet for rentetak når forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber om at det følges med på utviklingen av et eventuelt gråmarked for forbrukslån, for å sikre at eventuelle nye aktører som tilbyr lån utenfor det etablerte banksystemet, underlegges de samme forbrukerregler som tradisjonelle utlånsvirksomheter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til egne forslag om markedsføring av forbrukslån, innføring av rentetak og en rekke andre tiltak for å lukke gjeldsfeller i Dokument 8:200 S (2021–2022).

3.4 Tilbud og bruk av kontanter

3.4.1 Sammendrag

De fleste betalingene i Norge i dag skjer med elektroniske løsninger, men for flere grupper er kontanter fortsatt viktig. Kontanter har også en viktig beredskapsfunksjon. Bankene har over flere år nedskalert sitt kontanttilbud, men har gått sammen om en fellesløsning for innskudd og uttak av kontanter i dagligvarebutikker, kalt «Kontanttjenester i butikk». Tjenesten er tilgjengelig over hele landet. Finansdepartementet fastsatte i mars 2022 nye forskriftsregler som klargjør bankenes plikt til å sørge for at deres kunder kan sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Regjeringen tar i 2022 sikte på å sette ned et utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kontanter fortsatt er viktig for mange grupper, og disse medlemmer mener at kontanter har en viktig beredskapsfunksjon. Disse medlemmer registrerer at bankene over tid har nedskalert sitt kontanttilbud, og mener det nå er viktig med en avklaring av kontantenes fremtidige rolle i samfunnet. Disse medlemmer forventer at regjeringen raskt kommer i gang med arbeidet med en vurdering av dette og kommer tilbake til saken i statsbudsjettet for 2023.

3.5 Tjenestepensjon

3.5.1 Sammendrag

Arbeidsgivere i privat sektor må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Etter 2000 har de tradisjonelle ytelsesordningene blitt faset ut, og innskuddsordninger er nå den dominerende formen for tjenestepensjonsordning i privat sektor. Regelverket for de private tjenestepensjonsordningene er fortsatt i endring. De overordnede målene for prosessene er trygghet for opptjente pensjoner, en effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital, god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon og velfungerende konkurranse i markedet.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.6 Eiendomsmegling

3.6.1 Sammendrag

Trygg og effektiv bolighandel er viktig for forbrukerne. Eiendomsmeglingsutvalgets utredning med forslag til ny eiendomsmeglingslov har vært på høring. Utredningen og de mottatte høringsuttalelsene er til vurdering i Finansdepartementet.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Forrige kapittel
Neste kapittel