Samferdselsdepartementet
foreslår i proposisjonen endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om
vegtrafikk (vegtrafikkloven) og i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven), som vil gjennomføre
deler av EUs «mobilitetspakke» i norsk rett. I tilknytning til dette
foreslår departementet også enkelte andre endringer i nevnte lover
for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlagene og sikre effektive kontrollmuligheter.
EU-kommisjonen la
31. mai 2017 frem forslag til endringer i en rekke felleseuropeiske
rettsakter på vegtransportområdet, som første del av «mobilitetspakken».
Overordnede formål var å modernisere europeisk mobilitet og transport
og sikre at sektoren skal forbli konkurransedyktig i en sosialt
rettferdig overgang til ren energi og digitalisering. Uttalte formål
med endringene i rettsaktene om kjøre- og hviletid og yrkes- og
markedsadgang var å forbedre arbeids- og næringsvilkårene i vegtransportsektoren,
hindre sjåførtretthet og sikre mer effektiv håndheving. Det vises
i proposisjonen til at Norge i forumet «Road Alliance» har samarbeidet
med Danmark, Frankrike, Hellas, Italia, Luxemburg, Sveits, Sverige,
Tyskland og Østerrike om en felles tilnærming til regelforslagene
om kjøre- og hviletid, fartsskriver, markeds- og yrkesadgang og
utsending av sjåfører. Alliansen har blant annet jobbet for å hindre
misbruk og svindel knyttet til regelverkene for sosiale rettigheter, ivareta
trafikksikkerhet samt bidra til like konkurranse- og arbeidsvilkår
innenfor det europeiske godstransportmarkedet på veg.
Etter en omfattende
behandling i Rådet og Europaparlamentet ble forordning (EU) 2020/1054
om endringer i forordning (EF) 561/2006 om kjøre- og hviletid og
i forordning (EU) 165/2014 om fartsskriver vedtatt i EU 15. juli
2020. Det samme ble forordning (EU) 2020/1055 om endringer i forordning
(EF) 1071/2009 om yrkesadgang til vegtransportmarkedet og forordning
(EF) 1072/2009 om adgang til det internasjonale markedet for godstransport.
EØS-komitébeslutningene om innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen
ble truffet 18. mars 2022.
Direktiv (EU) 2020/1057,
som fastsetter særregler for utsending av sjåfører i vegtransportsektoren
og endrer direktiv (EF) 2006/2022 om håndheving av reglene om kjøre-
og hviletid og fartsskriver, ble vedtatt samtidig. Det vises i proposisjonen
til at dette direktivet vil bli fulgt opp av Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i en egen prosess, men har en viss sammenheng med endringene som
følger av forordning (EU) 2020/1054 og forordning (EU) 2020/1055.
Blant annet følger det av forordning (EU) 2020/1054 artikkel 2 nr.
1 at fartsskrivere skal brukes til å kontrollere etterlevelse av
direktiv (EU) 2020/1057, direktiv (EF) 1996/71 om utsending og direktiv
(EU) 2014/67 om håndheving av utsendingsreglene.
Stortinget har i
anmodningsvedtak nr. 210 (2020–2021) bedt regjeringen forberede
og fremme forslag om begrensning av utenlandsk lastebiltransport
i Norge, i tråd med vedtak fra behandlingen av EUs mobilitetspakke.
Proposisjonen følger opp deler av dette anmodningsvedtaket ved at
det bes om Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komitébeslutningene
om å innta forordningene (EU) 2020/1054 og (EU) 2020/1055 i EØS-avtalen
og forslag til nødvendige lovendringer for å gjennomføre dem i norsk
rett.
Forordningene foreslås
gjennomført i norsk rett ved vedlagte forslag til lovendringer og
ved inkorporasjon i forskrift. Forskriftsendringene som følger av
forordningene, vil blant annet omfatte reglene for kabotasje og
nødvendige endringer og presiseringer i kjøre- og hviletidsreglene,
herunder for kommersiell internasjonal transport med varebil med
tillatt totalvekt over 2 500 kg.
Gjennomføring av
forordningene i norsk rett medfører behov for endringer i vegtrafikkloven.
I § 13 fjerde ledd innføres en hjemmel for å kunne bruke fartsskriver for
nye kontrollformål. Videre må vegtrafikkloven § 21 andre ledd endres
for å sikre hjemmel for sjåførens plikt til å registrere nye opplysninger
i fartsskriveren.
I yrkestransportloven
er det behov for endringer i § 29 a for å legge inn ytterligere
opplysninger i nasjonalt register over vegtransportører, som igjen
kan utveksles med andre EØS-stater gjennom ERRU-systemet. Det er også
nødvendig med endringer i § 38 for å sikre hjemmel for kontroll
ved foretakets forretningssted.
I tillegg er det
behov for å presisere enkelte andre bestemmelser i vegtrafikkloven
og yrkestransportloven for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlagene og
sikre effektive kontrollmuligheter. Det fremlegges derfor forslag
om endringer i vegtrafikkloven § 13 a for å presisere et forbud
mot manipulasjon av fartsskriver og annet påkrevd teknisk utstyr
i kjøretøy. Det foreslås videre å utvide grunnlaget for bruksforbud
etter § 36 første ledd bokstav h for nærmere angitte brudd på reglene
om fartsskriver. Det legges også frem forslag om endring i kontrollbestemmelsen
i yrkestransportloven § 38 for å oppdatere denne språklig samt å
utvide og tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget.
Etter EØS-avtalen
artikkel 7 bokstav a skal forordninger som sådan gjøres til en del
av den interne rettsordenen. Det fremkommer i proposisjonen at departementet
legger opp til at forordningene innlemmes i norsk rett gjennom forskrift.
Forskriftsendringene vil blant annet omfatte reglene for kabotasje
og nødvendige endringer og presiseringer i kjøre- og hviletidsreglene,
herunder for kommersiell internasjonal transport med varebil med
tillatt totalvekt over 2 500 kg.
Da lovforslaget ble
sendt på høring i juli 2021, ble det foreslått en ny § 39 a i yrkestransportloven
for å innføre en generell hjemmel for behandling av personopplysninger.
Statens vegvesen sendte 24. februar 2022 på høring et lovforslag
om behandling av personopplysninger i yrkestransportloven knyttet
til billettering på ferje. I tillegg ble den generelle hjemmelen
som ble sendt på høring i juli 2021, foreslått endret i denne nye høringen.
Departementet kom etter en vurdering frem til at disse bestemmelsene
måtte ses i sammenheng, og har på bakgrunn av høringene samlet disse
i et eget lovforslag oversendt Stortinget i Prop. 116 L (2021–2022).
En generell beskrivelse
av hovedtrekkene i EUs mobilitetspakke del 1 og nærmere om de enkelte
rettsaktene er gitt i proposisjonens punkt 2.1. Redegjørelse for høringen
og generelle høringsinnspill følger av proposisjonens kapittel 3.
En gjennomgang av gjeldende rett, behovet for tilpasninger av nasjonalt
regelverk og lovforslagene følger av kapitlene 4 og 5.