Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til Prop. 105
LS (2021–2022), der Samferdselsdepartementet foreslår endringer
i vegtrafikkloven og yrkestransportloven som en del av arbeidet
med å gjennomføre deler av den såkalte mobilitetspakken i norsk
rett.
Komiteen viser til at det i
Prop. 105 LS (2021–2022) er uttalt et overordnet formål med mobiltetspakken
om å modernisere europeisk mobilitet og transport og sikre at sektoren
skal forbli konkurransedyktig i en sosialt rettferdig overgang til
ren energi og digitalisering. Andre uttalte formål med endringene
i rettsakten er å forbedre arbeids- og næringsvilkårene i vegtransportsektoren,
hindre sjåførtretthet og sikre en mer effektiv håndheving.
Komiteen viser til at gjennomføring
av forordningene i norsk rett medfører behov for endringer i vegtrafikkloven
og yrkestransportloven.
Komiteen viser videre til at
det i tillegg er foreslått enkelte andre endringer i nevnte lover
for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlagene og sikre effektive kontrollmuligheter.
Komiteen viser videre til at
det er gjennomført skriftlig høring. Det har kommet inn to høringssvar
fra hhv. Fellesforbundet og NHO Logistikk og Transport.
Komiteen merker seg Fellesforbundets
bekymringer for om bestemmelsene i forordning om kjøre- og hviletid
kan bli misbrukt, og er enig i at kontrollmyndighetene må følge
dette nøye. Det samme gjelder deres ønske om at Norge medvirker
til at arbeidet med klargjøring av regelverk for registrering av
lossing og lasting blir gjennomført så raskt som mulig. De mener
også at medvirkeransvaret bør tydeliggjøres ytterligere, og at kontrollmyndighetene
må få tilført de nødvendige ressursene for å sikre at bestemmelsene
blir etterlevd.
Videre merker komiteen seg
at NHO Logistikk og Transport i sitt høringssvar peker på at implementeringen
vil medføre økte kostnader for bransjen på flere områder, blant
annet investeringer i fartsskrivere. De mener også at det er vesentlig
at utførende kontrollmyndigheter sikres tilstrekkelig kompetanse
og opplæring, slik at praktiseringen av regelverket blir best mulig, og
at det må settes av ressurser til dette.
Komiteen merker seg disse høringsinnspillene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener en aktiv innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
innen transportsektoren er helt avgjørende for en god utvikling
av næringen. Flertallet viser
til at tydelige felleseuropeiske regler vil kunne øke yrkesstoltheten,
bedre rekrutteringen til næringen og gi bedre økonomiske rammebetingelser
for seriøse transportbedrifter. Flertallet mener at strenge
krav og tydelige rammer for transportbransjen vil fremme tryggheten,
redusere ulykkesrisikoen og bedre fremkommeligheten langs norske
veger, særlig på vinterstid.
Flertallet peker på at press
på lønns- og arbeidsbetingelsene i transportnæringen og uholdbare
konkurransevilkår for seriøse transportbedrifter skaper vekstforhold
for en dårlig sikkerhetskultur og dessuten et arbeidsmarked uten
de standardene man ønsker i Norge.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen har som sentral målsetting
å forsterke arbeidet mot sosial dumping i transportsektoren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mobilitetspakken ble
lagt fram i EU våren 2017 og endelig vedtatt sommeren 2020. Regjeringen
Solberg fulgte diskusjonene underveis tett og jobbet sammen med
de andre landene i Road Alliance for å medvirke til at regelverket
for transportnæringen skulle bli best mulig. Disse medlemmer viser til at
Road Alliance underveis i arbeidet var et viktig forum for informasjon
og medvirkning inn mot EU, og at mer rettferdig konkurranse, bedre
kjøre- og hviletidsregler og å hindre sosial dumping hele tiden har
vært blant alliansens viktigste mål.
Disse medlemmer er fornøyd
med at de nye reglene nå implementeres i Norge. Disse medlemmer viser til at
endringene har bred støtte i den norske transportnæringen, og har
samtidig merket seg næringens utålmodighet etter å få implementert
endringene i norsk rett. Transport er internasjonal av natur, og
det har vært utfordrende å ha ulikt regelverk å forholde seg til
for norske aktører som opererer i Europa, men også for europeiske
aktører som kjører i Norge.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at de nye reglene blir kontrollert og håndhevet,
og at det er vesentlig å sikre tilstrekkelig opplæring og ressurser til
utøvende kontrollmyndigheter.