Omtale av EØS-komiteens beslutning nr. 396/2021

EØS-komiteens beslutning nr. 396/2021 av 10. desember 2021 gjelder innlemmelse av forordning (EU) nr. 2018/956 om overvåking og rapportering av CO₂-utslipp fra og drivstofforbruk for tunge kjøretøy. Beslutningen inneholder en fortale og fire artikler med tekniske EØS-tilpasninger, bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.

Fortalen angir rettsaktene som blir innlemmet i EØS-avtalen. Dette er:

• 1. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 av 28. juni 2018 om overvåking og rapportering av CO₂-utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer

• 2. Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 2019/888 av 13. mars 2019 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 med hensyn til data om nye tunge kjøretøyer som skal overvåkes og rapporteres av medlemsstatene og produsentene

Videre fremgår det av beslutningens artikkel 1 tilpasningstekster i forordningens artikkel 4 som gjelder myndighetenes rapportering. Oppgaver og ansvar i forordningen som er lagt til Kommisjonen, legges til EFTAs overvåkingsorgan. I forordningens artikkel 8 og 9 gjøres endringer slik at EFTAs overvåkingsorgan trer inn i stedet for Kommisjonen, eller i samarbeid med, når det gjelder reglene om overtredelsesgebyrer.

Det følger av artikkel 5 nr. 1 andre ledd at produsenter av tunge kjøretøyer som er etablert i en EFTA-stat innen 30. september hvert år fra de startårene som er fastsatt i vedlegg I del B nr. 1, skal rapportere disse dataene for hvert nytt tungt kjøretøy med en simuleringsdato som hører inn under det foregående kalenderåret, til Kommisjonen i samsvar med rapporteringsprosedyren fastsatt i vedlegg II.

Omtale av EØS-komiteens beslutning 398/2021

EØS-komiteens beslutning nr. 398/2021 av 10. desember 2021 gjelder innlemmelse av forordning (EU) nr. 2019/1242 om fastsettelse av CO₂-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøy. Beslutningen inneholder en fortale og fem artikler med tekniske EØS-tilpasninger, bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.

Fortalen angir rettsaktene som blir innlemmet i EØS-avtalen eller endret. Dette er:

• 1. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1242 av 20. juni 2019 om fastsettelse av CO₂-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøyer og om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 og (EU) nr. 2018/956 og rådsdirektiv 96/53/EF

Forordningens bestemmelser skal gjelde med tilpasninger i forordningens artikkel 4, artikkel 5 nr. 1, artikkel 6 og artikkel 9 nr. 2. For disse artiklene legges Kommisjonens myndighet til EFTAs overvåkingsorgan, men i tett samarbeid med Kommisjonen. Iht. ny artikkel 8 nr. 1 skal Kommisjonens myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr legges til EFTAs overvåkingsorgan og i artikkel 8 nr. 1 annet ledd, jf. artikkel 8 nr. 4, gis regler om fordeling av overtredelsesgebyrets beløp.

Særlig om overføring av myndighet til EFTAs overvåkningsorgan – ESA

Som følge av at begge forordningene, (EU) nr. 2018/956 og (EU) nr. 2019/1242, gir Kommisjonen myndighet til å ilegge produsenter av tunge kjøretøy overtredelsesgebyr, er det foretatt tilpasninger i forordning (EU) nr. 2018/956 artikkel 9, og i forordning (EU) nr. 2019/1242 artikkel 8, slik at denne myndigheten tillegges ESA for bilprodusenter i EØS/EFTA-statene. Gjennom tilpasningstekstene i EØS-komiteens beslutninger vil altså Kommisjonens myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr bli overført til ESA når det gjelder bilprodusenter i EØS/EFTA-statene.

For tilfeller hvor produsenten er i en EØS/EFTA-stat, skal ESA ilegge overtredelsesgebyr overfor produsenter som overskrider grensene for gjennomsnittlig spesifikt utslipp av CO₂ fastsatt etter bestemmelsene i forordning (EU) nr. 2019/1242, eller ved feilaktig rapportering etter artikkel 5 i forordning (EU) nr 2018/956. Innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen innebærer således en begrenset overføring av norsk statlig myndighet til et organ utenfor norske myndigheters kontroll.

Myndighetsoverføringen gjelder et bestemt og avgrenset saksområde, og Norge har per i dag ingen produsenter av tunge kjøretøy og ingen virksomhet i Norge vil i dag bli omfattet av regelverket. Videre vil det i liten grad være skjønn ved ESAs eventuelle avgjørelser, fordi overtredelsesgebyret vil ilegges på bakgrunn av overskridelser av konkrete reduksjonsmål for utslipp av CO₂ i forordning (EU) nr. 2019/1242 eller ved avvik mellom rapporterte data og data i samsvarssertifikatet (COC) i forordning (EU) nr. 2018/956.

Tilsvarende ordning hvor avgrenset sanksjonsmyndighet, her kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr, er lagt til et overnasjonalt organ, her ESA, er tidligere godtatt av Norge for person- og varebilområdet. Det ble tatt inn tilsvarende tilpasninger i EØS-avtalen ved innlemmelse av (EF) nr. 443/2009 og (EU) nr. 510/2011, jf. Prop. 91 LS (2018–2019) om endringer i vegtrafikkloven og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen og Innst. 41 S (2018–2019) og Innst. 42 L (2018–2019).

Stortinget kan i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til å overføre myndighet som ellers tillegger statens myndigheter til en internasjonal sammenslutning, forutsatt at den myndigheten som overføres er «lite inngripende».

På bakgrunn av ovennevnte vurderer Samferdselsdepartementet i proposisjonen myndighetsoverføringen etter Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1242 som «lite inngripende», og at Stortingets samtykke til innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen kan innhentes i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Uoffisielle norske oversettelser av EØS-komitébeslutningene og av forordningene følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke til innlemmelse av Europaparlaments- og rådsforordningen (EU) nr. 2018/956 og Europaparlaments- og rådsforordningen (EU) nr. 2019/1242 i EØS-avtalen, i samsvar med vedlagte beslutning i EØS-komiteen.