1.3.2.1 Oppklaringsprosenten går ned og politiet mangler en helhetlig prioritering på tvers av geografiske og funksjonelle driftsenheter
En grunnleggende
forutsetning for at straffesaksbehandlingen skal bidra til redusert
kriminalitet er at straffbare forhold blir avdekket og oppklart,
slik at gjerningspersoner kan straffeforfølges og ilegges reaksjoner.
Samlet sett har oppklaringsprosenten gått ned fra 53 pst. i 2016
til 49 pst. i 2020. Oppklaringsprosenten går også ned for alvorlige
sakstyper som seksuallovbrudd og vold, for førstnevnte fra 64 pst.
i 2016 til 57 pst. i 2020.
Figur 3 viser oppklaringsprosenten
for de ulike kriminalitetstypene i 2020.
Oppklaringsprosenten
varierer mellom de ulike kriminalitetstypene, og påvirkes blant
annet av bevissituasjonen og muligheten for oppklaring. I 2020 var
det høyest oppklaringsprosent innenfor kriminalitetstypene trafikk
og narkotika. Kriminalitetstypene med lavest oppklaringsprosent
var skadeverk, vinning og økonomi.
Oppklaringsprosenten
for vinningssaker har gått noe ned de siste årene og var i 2020
på 22 pst. Disse sakene utgjorde 30 pst. av de påtaleavgjorte sakene.
Riksrevisjonen er enig med Riksadvokaten i at svake resultater innen
denne typen kriminalitet kan svekke befolkningens tillit til politiet
og den alminnelige trygghetsfølelsen i samfunnet. I tillegg vil
etterforskning og oppklaring av vinningskriminalitet ha stor preventiv
effekt.
Undersøkelsen viser
videre at det er store forskjeller mellom politidistriktene når
det gjelder oppklaringsprosent.
Møre og Romsdal,
Finnmark og Troms var oppklaringsprosenten 63–64 pst. i 2020. I
Oslo politidistrikt, som behandlet 24 pst. av alle straffesakene
i landet i 2020, var den 35 pst. Oslo politidistrikt har en annen portefølje
enn mange av de andre politidistriktene, med en høyere andel kriminalitetstyper
med generelt lav oppklaringsprosent. Samtidig er ofte de alvorlige
straffesakene i Oslo mer omfattende og ressurskrevende enn i de
andre politidistriktene.
Gjennom politireformen
ble det etablert geografiske og funksjonelle driftsenheter i politidistriktene.
De geografiske driftsenhetene har ansvar for politioppgavene innenfor
et geografisk område, mens de funksjonelle driftsenhetene skal støtte
polititjenesten i de geografiske driftsenhetene med rådgivning,
kapasitetsforsterkning og spesialistkompetanse og spesielle verktøy. I
tillegg skal de funksjonelle driftsenhetene håndtere oppgaver og
sakstyper som det ikke er hensiktsmessig å løse ved de geografiske
driftsenhetene.
Etableringen av
funksjonelle driftsenheter i politidistriktene har gitt mer spesialiserte
og mer robuste fagmiljøer. Samtidig har verken de geografiske eller
de funksjonelle enhetene kapasitet til å etterforske alle prioriterte
saker. Undersøkelsen viser at de funksjonelle driftsenhetene må
henlegge saker som har høyere prioritet enn saker som blir behandlet
i de geografiske driftsenhetene.
Riksrevisjonen mener
det er alvorlig at oppklaringsprosenten samlet sett har gått ned.
Dette gjelder særlig nedgangen i oppklaringsprosent for prioriterte
sakstyper. Dette er saker Riksadvokaten har sagt skal gis høyest
prioritet i politiets straffesaksbehandling. Videre konstaterer
Riksrevisjonen at de geografiske driftsenhetene ikke alltid får
den støtten de trenger i etterforskningen og at det mangler en helhetlig
prioritering av straffesakene på tvers av de funksjonelle og geografiske
enhetene i politidistriktene.