Klima- og miljødepartementet
foreslår i proposisjonen en endring i forurensningsloven. Endringen gjelder
betingelsene for avfallsfasens opphør i § 27 tredje ledd. Hensikten
er å få bestemmelsen i samsvar med Europaparlaments- og rådsdirektiv
2008/98/EF (rammedirektivet om avfall), som endret ved direktiv (EU)
2018/851. Forslaget til endring av forurensningsloven vil bringe
bestemmelsen om avfallsfasens opphør i samsvar med endringen av
bestemmelsen om dette i rammedirektivet om avfall.
EØS-komiteen vedtok
29. oktober 2021 ved beslutning nr. 318/2021 å endre EØS-avtalens
vedlegg XX (miljø), slik at direktiv (EU) 2018/851 30. mai 2018,
som gjør endringer i rammedirektivet om avfall, og kommisjonens
gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/1004 4. juni 2019, som fastsetter
regler for beregning, verifisering og rapportering av avfall i tråd
med direktiv 2008/98/EF og opphevelse av kommisjonens gjennomføringsbeslutning
C 2012 2384, innlemmes i EØS-avtalen.
Gjennomføringen av
direktiv (EU) 2018/851 i norsk rett forutsetter lovendring. Det
ble fra norsk side tatt forbehold om samtykke fra Stortinget til
godkjennelse av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
Spørsmålet om lovendring
behandles i denne innstillingen. Spørsmålet om samtykke behandles
i Innst. 419 S (2021–2022).
Kun rettsakten som
krever Stortingets samtykke, direktiv (EU) 2018/851, behandles i
proposisjonen. EØS-komiteens beslutning og direktiv (EU) 2018/851
følger vedlagt i uoffisiell norsk oversettelse.
Forslaget til lovendring
har vært på høring. Departementet gjør i proposisjonen rede for
høringen.
I kapittel 5 gjøres
det rede for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovendringen.
Forslaget til endring
fra minimumsbetingelser til uttømmende betingelser innebærer en
tydeliggjøring av når avfall opphører å være avfall, og det vil
ikke lenger være behov for en helhetsvurdering utover oppfyllelsen av
betingelsene. Det antas at dette vil gi en besparelse i administrative
kostnader for næringslivet.
Det er avfallsbesitteren
som må vurdere om avfallet har opphørt å være avfall eller ikke
etter betingelsene for avfallsfasens opphør. Miljømyndighetene gjør
likevel vurderinger i enkelte saker, for eksempel i forbindelse
med tilsyn, eller der avfallsbesitter eller avfallsmottak har tillatelse
til forurensende virksomhet etter forurensningsloven fra miljømyndighetene.
Tydeliggjøring av regelverket vil dermed også kunne gi noe reduserte
administrative kostnader for myndighetene.
I den grad det oppstår
økonomiske og administrative konsekvenser, vurderes dette derfor
i hovedsak å være positive konsekvenser, i form av reduserte kostnader
for næringslivet, både for administrasjon og avfallsbehandling (og
ev. salg av sekundære råvarer eller produkter). Siden endringene
i regelverket medfører økt mulighetsrom og ingen plikt, forventes
ikke økte kostnader, men heller mulighet for reduserte kostnader
for næringslivet. Betingelsene i § 27 tredje ledd sikrer at bruken
av det opphørte avfallet ikke skal medføre nevneverdig høyere risiko
for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander
og stoffer som ellers kunne blitt brukt. Samtidig vil endringen
legge til rette for en mer sirkulær økonomi.
Eventuelle negative
miljøeffekter som følge av lovendringen vil primært skyldes noe
mindre grad av kontrollmulighet for myndighetene, forutsatt at mer
avfall opphører å være avfall. For at avfallsfasen skal anses å være
oppfylt, må de fem kriteriene i § 27 tredje ledd første punktum
være oppfylt. Dette kan redusere kontrollmuligheten noe, selv om
det likevel kan føres tilsyn etter annet regelverk. Når avfallet
opphører å være avfall, blir det et produkt underlagt reglene for
produkter istedenfor reglene for avfall. Når det gjelder eksport
og import, vil kontrollen bli noe redusert dersom avfall opphører
å være avfall før grensekryssingen. Da vil ikke myndighetene fra
eksport- og importlandet behøve å kommunisere og gi samtykke til
grensekryssingen. Det vil heller ikke kreves rapportering til myndighetene
om hvor varen er brukt.
For innenlands bruk
vil eventuelt farlig avfall som har opphørt å være avfall, ikke
lenger være underlagt avfallsregelverket, og det skal derfor heller
ikke deklareres når det forlater den som hadde avfallet. Avfall
som er gjenvunnet, kan ha skiftet egenskaper i gjenvinningsprosessen,
slik at det ikke lenger har farlige egenskaper. Det kan også ha
blitt sendt videre som det er, etter en kvalitetssjekk som dokumenterer
at produktet er egnet som innsatsfaktor i en annen industriprosess.
Gjenvinningsoperasjonen kan også innebære for eksempel en agglomerering
som bare øker partikkelstørrelsen, uten at de kjemiske egenskapene
endres.
I sum vurderes miljøeffekten
som positiv, som følge av mulighetene for økt bruk av sekundære
råvarer. Forutsetningen er at bruken ikke medfører større miljømessige
ulemper enn det som gjelder for andre råvarer. Dette er en forutsetning
også etter gjeldende betingelser for avfallsfasens opphør.