Dokument 12:11 (2019–2020)
– Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen, Magne Rommetveit,
Svein Harberg, Bente Stein Mathisen, Solveig Horne, Terje Breivik
og Ulf Leirstein om endringer av Grunnloven §§ 14, 50, 53 til 64,
71 og 72 (Valglovutvalgets forslag i NOU 2020:6 Frie og hemmelige
valg – ny valglov)
Forslag fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre:
Forslag 1
Forslag B
§ 14 nytt andre
ledd skal lyde:
Alternativ 1
Stortingsrepresentanter
kan ikke utnevnes til statssekretærer eller ansettes som politiske
rådgivere ved statsrådets kontorer.
–
Stortingsrepresentantar
kan ikkje utnemnast til statssekretærar eller tilsetjast som politiske
rådgjevarar ved statsrådskontora.
Forslag fra Rødt og Venstre:
Forslag 2
Forslag C
§ 50 første ledd første punktum skal lyde:
Alternativ 2:
Stemmerett ved
stortingsvalg har norske borgere som har fylt 16 år eller fyller
16 år i det året valgtinget holdes.
–
Røysterett ved
stortingsval har dei norske borgarane som har fylt 16 år eller fyller
16 år i det året valtinget blir halde.
Forslag fra Rødt:
Forslag 3
Forslag D
§ 50 første
ledd nytt andre punktum skal lyde:
Personer som ikke
er norske borgere, har stemmerett på de samme vilkår hvis de har
vært folkeregistrert som bosatt i Norge de siste seks årene før
valgdagen.
–
Personar som ikkje
er norske borgarar, har røysterett på dei same vilkåra dersom dei
har vore folkeregistrerte som busette i Noreg dei siste seks åra
før valdagen.
Forslag fra Venstre:
Forslag 4
Forslag J
§ 56 første ledd skal lyde:
Alternativ 2:
Antall valgdistrikter
fastsettes ved lov. Antall valgdistrikter skal vedtas med to tredjedels
flertall, og minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer må være
til stede. Endringer i antall valgdistrikter må vedtas på første
eller andre storting etter et valg om de skal få virkning ved neste
stortingsvalg.
–
Talet på valdistrikt
blir fastsett i lov. Talet på valdistrikt skal vedtakast med to
tredjedels fleirtal, og minst to tredjedelar av medlemmene av Stortinget
må vere til stades. Endringar i talet på valdistrikt må vedtakast
på det fyrste eller andre stortinget etter eit val om dei skal få
verknad ved det neste stortingsvalet.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Forslag K
§ 56 andre ledd
skal lyde:
Alternativ 2:
Grensene mellom
valgdistriktene fastsettes ved lov. Grensene mellom valgdistrikter
skal vedtas med to tredjedels flertall, og minst to tredjedeler
av Stortingets medlemmer må være til stede. Endringer av grensene mellom
valgdistriktene må vedtas på første eller andre storting etter et
valg om de skal få virkning ved neste stortingsvalg.
–
Grensene mellom
valdistrikta blir fastsette i lov. Grensene mellom valdistrikta
skal vedtakast med to tredjedels fleirtal, og minst to tredjedelar
av medlemmene av Stortinget må vere til stades. Endringar av grensene
mellom valdistrikt må vedtakast på det fyrste eller andre stortinget
etter eit val om dei skal få verknad ved det neste stortingsvalet.
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Rødt og Venstre:
Forslag 6
Forslag M
§ 57 andre ledd
skal lyde:
Alternativ 1:
Hvert valgdistrikt
får ett mandat, og de resterende mandatene fordeles med Sainte-Laguës
metode på grunnlag av innbyggertall.
–
Kvart valdistrikt
får eitt mandat, og resten av mandata blir utdelte med Sainte-Laguë-metoden
på grunnlag av innbyggjartal.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre:
Forslag 7
Forslag Q
§ 59 andre ledd
første punktum skal lyde:
Alternativ 1b:
De direktevalgte
representantene velges fra hvert valgdistrikt ved forholdstallsvalg
etter Sainte-Laguës metode med 1,2 som det første delingstallet.
–
Dei direktevalde
representantane blir valde frå kvart valdistrikt med høvestalsval
etter Sainte-Laguë-metoden med 1,2 som det fyrste delingstalet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Forslag S
§ 59 tredje
ledd skal lyde:
Alternativ 1c:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt
liste i alle valgdistriktene og har fått minst fem prosent av de
godkjente stemmene i hele riket.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har stilt
liste i alle valdistrikta og har fått minst fem prosent av dei godkjende
røystene i heile riket.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 9
Forslag S
§ 59 tredje
ledd skal lyde:
Alternativ 2:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har fått minst
fire prosent av de godkjente stemmene i hele riket.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har fått
minst fire prosent av dei godkjende røystene i heile riket.
Forslag fra Rødt:
Forslag 10
Forslag S
§ 59 tredje
ledd skal lyde:
Alternativ 4a:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har fått minst
tre prosent av de godkjente stemmene i hele riket eller har vunnet minst
ett direktemandat.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har fått
minst tre prosent av dei godkjende røystene i heile riket eller
har vunne minst eitt direktemandat.
Forslag fra Venstre:
Forslag 11
Forslag S
§ 59 tredje
ledd skal lyde:
Alternativ 1a:
Utjevningsmandatene
fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt
liste i alle valgdistriktene og har fått minst tre prosent av de
godkjente stemmene i hele riket.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom dei registrerte politiske partia som har stilt
liste i alle valdistrikta og har fått minst tre prosent av dei godkjende
røystene i heile riket.
Forslag fra Rødt og Venstre:
Forslag 12
Forslag T
§ 59 fjerde
ledd skal lyde:
Alternativ 2:
Utjevningsmandatene
fordeles på grunnlag av partienes samlede stemmetall i hele riket.
Stemmer og mandater til lister som ikke oppfyller kravene i tredje ledd,
holdes utenfor. Det gjennomføres en beregning ved hjelp av Sainte-Laguës
metode med 1,2 som det første delingstallet. Utjevningsmandatene
går til de partiene som har fått færre direktevalgte mandater enn
det som følger av denne beregningen.
–
Utjamningsmandata
blir delte mellom partia på grunnlag av røystetala for heile riket.
Røyster og mandat til lister som ikkje stettar krava i tredje leddet,
blir haldne utanfor. Det blir gjort ei utrekning etter Sainte-Laguë-metoden
med 1,2 som det fyrste delingstalet. Utjamningsmandata går til dei
partia som har fått færre direktevalde mandat enn det som følgjer
av denne utrekninga.
Forslag fra Rødt:
Forslag 13
Forslag X
§ 61 skal lyde:
Alternativ 2:
Ingen kan velges
til representant uten å ha stemmerett og uten å ha fylt 18 år eller
fylle 18 år i det året valgtinget holdes.
–
Ingen kan veljast
til representant utan å ha røysterett og utan å ha fylt 18 år eller
fylle 18 år i det året valtinget blir halde.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre:
Forslag 14
Forslag Y
§ 62 første
ledd skal lyde:
Alternativ 1:
Høyesteretts medlemmer
kan ikke stille til valg.
–
Medlemmene av Høgsterett
kan ikkje stille til val.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre:
Forslag 15
Forslag Å
§ 71 skal lyde:
De valgte representantene er medlemmer av Stortinget i fire sammenhengende
år.
Stortinget kan
gi nærmere regler om velferdspermisjon og om kortvarig permisjon
på annet grunnlag.
En representant
kan bare få permisjon for resten av valgperioden hvis det er for
å utføre andre oppgaver av nasjonal interesse.
Representanten
må selv søke om permisjon.
–
Dei valde representantane er medlemmer av Stortinget i fire år
på rad.
Stortinget kan
gje nærare reglar om velferdspermisjon og om kortvarig permisjon
på anna grunnlag.
Ein representant
kan berre få permisjon for resten av valperioden om det er for å
utføre andre oppgåver av nasjonal interesse.
Representanten
må sjølv søkje om permisjon.
Dokument 12:13 (2019–2020)
– Grunnlovsforslag fra Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken,
Kari Elisabeth Kaski og Solfrid Lerbrekk om endring i §§ 12, 50
og 61 (innføring av 16 års stemmerettsalder):
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 16
§ 12 første ledd
første punktum skal lyde:
Alternativ 1:
Kongen velger selv
et råd av stemmeberettigede norske borgere som har fylt 18 år.
–
Kongen vel sjølv
eit råd av røysteføre norske borgarar som har fylt 18 år.
§ 50 første
ledd skal lyde:
Alternativ 2:
Stemmerett ved
stortingsvalg har norske borgere som har fylt 16 år eller fyller
16 år i det året valgtinget holdes.
–
Røysterett ved
stortingsval har dei norske borgarane som har fylt 16 år eller fyller
16 år i det året valtinget blir halde.
§ 61 skal lyde:
Alternativ 1:
Den som skal velges
til representant, må å ha fylt 18 år eller fylle 18 år det året
valgtinget holdes.
–
Den som skal veljast
til representant må ha fylt 18 år eller fylle 18 år det året valtinget
blir halde.
Dokument 12:23 (2019–2020)
– Grunnlovsforslag fra Freddy André Øvstegård om endring i § 57
(om valgdistrikt).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 17
§ 57 annet og
tredje ledd skal lyde:
Alternativ 3:
Riket inndeles
i 16 valgdistrikter.
153 av stortingsrepresentantene
skal velges som distriktsrepresentanter og 16 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt
i 16 valdistrikt.
153 av stortingsrepresentantane
skal veljast som distriktsrepresentantar og 16 som utjamningsrepresentantar.