Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til at representantforslag om ratifikasjon av tillegg til Roma-vedtektene
om straffeforfølgelse av folkrettsstridig angrepskrig og kriminalisering
av folkrettsstridig angrepskrig i norsk straffelov, behandles i
denne innstillingen. Komiteen viser
også til brev fra Utenriksdepartementet av 16. mars 2022 med statsrådens
vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen merker seg at forslagsstillers
hensikt er å sikre at Norge får en bedre nasjonal og internasjonal juridisk
beskyttelse mot angrep fra fremmede makter, og at ledere som står
bak folkerettsstridig angrepskrig, kan stilles til ansvar og straffeforfølges.
Komiteen merker seg videre
at forslaget ble fremmet i 2020 uten at det fikk flertall, og at
det fremmes på nytt i lys av Russlands grovt folkerettsstridige
invasjon av Ukraina og med sikte på at de ansvarlige for denne forbrytelsen
stilles til ansvar, og at Norge får et best mulig rettsvern mot
angrep fra fremmede makter.
Komiteen viser til at statsråden
i sin uttalelse sier at aggresjonsforbrytelsen har vært en vanskelig
og splittende sak for ICCs statsparter i flere tiår. Norge har,
fra Roma-vedtektene ble fremforhandlet og gjennom skiftende regjeringer,
vært skeptisk til å inkludere aggresjonsforbrytelsen i Roma-vedtektene.
Komiteen merker seg at statsråden
legger vekt på at det har vist seg vanskelig å gi en tilstrekkelig
presis definisjon av forbrytelsen, og at det vises til at dette
utfordrer kravene til forutsigbarhet og klarhet som følger av legalitetsprinsippet
i strafferetten.
Komiteen merker seg at usikkerheten
om fortolkningen av straffebudet var et tungtveiende hensyn for
regjeringen Stoltenberg II. Da Norge sluttet seg til konsensus om
Kampala-tillegget i 2010, påpekte Norge i en stemmeforklaring at
man i vurderingen av eventuell ratifikasjon ville vurdere hvorvidt
ytterligere klargjøring er nødvendig for at tillegget skal tre i
kraft for Norge. Dette var også sentralt for regjeringen Solberg
i 2021. Komiteen merker
seg videre at vurderingen den gang er den samme som i dag.
Komiteen merker seg at statsråden
mener at norsk ratifikasjon på dette stadiet vil ha begrenset preventiv
eller avskrekkende virkning. Komiteen viser ellers til at
statsråden mener at spørsmålet om å kriminalisere aggresjonsforbrytelsen
i norsk rett henger nært sammen med spørsmålet om ratifikasjon,
og vil måtte vurderes i den sammenhengen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til Utenriksdepartementets uttalelse til representantforslaget
i brev datert 16. mars 2022. Flertallet viser til at departementets
vurderinger er de samme som under regjeringen Stoltenberg II og
regjeringen Solberg, og tiltrer departementets vurderinger. Videre
viser flertallet til
at Stortinget behandlet Dokument 8:63 S (2019–2020) om ratifikasjon
av tillegg til Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkerettsstridig
angrepskrig og kriminalisering av folkerettsstridig angrepskrig
i norsk straffelov i 2020. Flertallet støtter ikke representantforslaget,
og viser til flertallets begrunnelse i Innst. 164 S (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil vise til at ratifikasjon av
Kampala-tillegget til Roma-vedtektene vil gjøre at Norge får en
bedre nasjonal og internasjonal juridisk beskyttelse mot angrep
fra fremmede makter, en type beskyttelse Norge ikke hadde i 1940. Disse medlemmer ser
at dersom ICC får myndighet til å avgjøre om det har skjedd en ulovlig
aggresjon, kan dette virke avskrekkende ved en eventuell trussel
mot Norge. Disse
medlemmer viser blant annet til Forsvarets høgskole/Stabsskolen,
som påpekte ved behandlingen av Dokument 8:63 S (2019–2020) at en
mulig straffeforfølgning av slike forbrytelser mot Norge forhåpentligvis kan
ha en avskrekkende effekt.
Disse medlemmer vil understreke
at Russlands grovt folkerettsstridige invasjon av Ukraina illustrerer viktigheten
av å ha internasjonale system for å holde angriper ansvarlig for
forbrytelser mot freden.
Disse medlemmer viser til at
ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene ikke kommer
i konflikt med Norges forpliktelser i NATO. Disse medlemmer vil vise til
at et flertall av NATO-medlemslandene allerede har ratifisert, inkludert
Tyskland, Spania, Island, Estland og Belgia. Etter at forslaget
ble fremmet i 2020, har fire nye stater ratifisert tillegget om aggresjonsforbrytelse,
deriblant Sverige og Italia. Disse medlemmer viser også
til høringsuttalelsen i forbindelse med behandling av Dokument 8:63
S (2019–2020) fra Forsvarets høgskole/Stabsskolen, hvor det slås
fast at
«[r]atifikasjonen
vil ikke forventes å medføre noen begrensninger for Forsvarets aktivitet
eller høyere terskel for å beslutte deltakelse i internasjonale
operasjoner.»
Disse medlemmer vil understreke
at en ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene er i tråd
med en norsk tradisjon for å slutte seg til avtaler som styrker
folkeretten og internasjonal rett. Slik disse medlemmer ser det, kommer
denne ambisjonen tydelig fram i Meld. St. 27 (2018–2019) Norges
rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Her slår regjeringen fast
at Norges fremste utenrikspolitiske interesse er å forhindre svekkelse
av internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer.
Disse medlemmer vil vise til
at det gjennom høringsrunden for Dokument 8:63 S (2019–2020) kom fram
bred støtte til saken. Blant de som støtter saken, er International
Commission of Jurists, en kommisjon som består av 60 fremtredende
jurister fra hele verden med hovedkontor i Géneve. Den norske avdelingen
av ICJ påpeker blant annet at
«det er en særlig
forventning knyttet til medlemmer av Sikkerhetsrådet om å gi sin
tilslutning til Kampala-tillegget» og at «det vil sende et uheldig
internasjonalt signal dersom Stortinget avviser forslaget uten grundig behandling.»
Disse medlemmer viser til at
en annen betydningsfull internasjonal aktør som krever at Norge
ratifiserer Kampala-tillegget og kriminaliserer aggresjonsforbrytelsen,
er Coalition for the International Criminal Court, en paraplyorganisasjon
som representerer 2 500 sivilsamfunnsaktører i 150 land som arbeider
for å støtte opp om den internasjonale straffedomstolen. De skriver:
«As the third European
country and the first Nordic country to ratify the Rome Statute
on 16 February 2000, Norway set a precedent for its neighbors in
the fight against impunity for the most serious crimes of concern to
all of humanity. Now it is time for Norway to reaffirm its pledge
to global justice […] To fully protect victims everywhere and exercise
its mandate independently and impartially, the ICC needs the resolute
commitment of States Parties, such as Norway, to uphold an international
rules-based order and to promote peaceful conflict resolutions.
International peace and security require steps to deter not only
genocide, crimes against humanity and war crimes, which Norway took
by ratifying the Rome Statute, but also acts of aggression that endanger
our world order.»
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at Norge ikke har et tilstrekkelig rettsvern mot
angrepskrig. Disse
medlemmer understreker også at Norge, i motsetning til mange
andre europeiske land, ikke har ratifisert Kampala-tillegget, og
at det nå er nødvendig. Disse
medlemmer framhever også at en slik ratifikasjon vil bidra
til å styrke et globalt folkerettslig forbud ved å forby og straffeforfølge
angrepskrig.
Disse medlemmer slutter seg
også til forslagsstillers øvrige begrunnelse, og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til
ratifikasjon av Roma-vedtektenes tillegg om aggresjonsforbrytelse
(Kampala-tillegget).»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en
ny bestemmelse i straffeloven kapittel 16 som kriminaliserer angrepskrig,
i tråd med Kampala-tillegget til Roma-vedtektene.»