Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at representantforslag om ratifikasjon av tillegg til Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkrettsstridig angrepskrig og kriminalisering av folkrettsstridig angrepskrig i norsk straffelov, behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til brev fra Utenriksdepartementet av 16. mars 2022 med statsrådens vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen merker seg at forslagsstillers hensikt er å sikre at Norge får en bedre nasjonal og internasjonal juridisk beskyttelse mot angrep fra fremmede makter, og at ledere som står bak folkerettsstridig angrepskrig, kan stilles til ansvar og straffeforfølges.

Komiteen merker seg videre at forslaget ble fremmet i 2020 uten at det fikk flertall, og at det fremmes på nytt i lys av Russlands grovt folkerettsstridige invasjon av Ukraina og med sikte på at de ansvarlige for denne forbrytelsen stilles til ansvar, og at Norge får et best mulig rettsvern mot angrep fra fremmede makter.

Komiteen viser til at statsråden i sin uttalelse sier at aggresjonsforbrytelsen har vært en vanskelig og splittende sak for ICCs statsparter i flere tiår. Norge har, fra Roma-vedtektene ble fremforhandlet og gjennom skiftende regjeringer, vært skeptisk til å inkludere aggresjonsforbrytelsen i Roma-vedtektene.

Komiteen merker seg at statsråden legger vekt på at det har vist seg vanskelig å gi en tilstrekkelig presis definisjon av forbrytelsen, og at det vises til at dette utfordrer kravene til forutsigbarhet og klarhet som følger av legalitetsprinsippet i strafferetten.

Komiteen merker seg at usikkerheten om fortolkningen av straffebudet var et tungtveiende hensyn for regjeringen Stoltenberg II. Da Norge sluttet seg til konsensus om Kampala-tillegget i 2010, påpekte Norge i en stemmeforklaring at man i vurderingen av eventuell ratifikasjon ville vurdere hvorvidt ytterligere klargjøring er nødvendig for at tillegget skal tre i kraft for Norge. Dette var også sentralt for regjeringen Solberg i 2021. Komiteen merker seg videre at vurderingen den gang er den samme som i dag.

Komiteen merker seg at statsråden mener at norsk ratifikasjon på dette stadiet vil ha begrenset preventiv eller avskrekkende virkning. Komiteen viser ellers til at statsråden mener at spørsmålet om å kriminalisere aggresjonsforbrytelsen i norsk rett henger nært sammen med spørsmålet om ratifikasjon, og vil måtte vurderes i den sammenhengen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til Utenriksdepartementets uttalelse til representantforslaget i brev datert 16. mars 2022. Flertallet viser til at departementets vurderinger er de samme som under regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg, og tiltrer departementets vurderinger. Videre viser flertallet til at Stortinget behandlet Dokument 8:63 S (2019–2020) om ratifikasjon av tillegg til Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkerettsstridig angrepskrig og kriminalisering av folkerettsstridig angrepskrig i norsk straffelov i 2020. Flertallet støtter ikke representantforslaget, og viser til flertallets begrunnelse i Innst. 164 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil vise til at ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene vil gjøre at Norge får en bedre nasjonal og internasjonal juridisk beskyttelse mot angrep fra fremmede makter, en type beskyttelse Norge ikke hadde i 1940. Disse medlemmer ser at dersom ICC får myndighet til å avgjøre om det har skjedd en ulovlig aggresjon, kan dette virke avskrekkende ved en eventuell trussel mot Norge. Disse medlemmer viser blant annet til Forsvarets høgskole/Stabsskolen, som påpekte ved behandlingen av Dokument 8:63 S (2019–2020) at en mulig straffeforfølgning av slike forbrytelser mot Norge forhåpentligvis kan ha en avskrekkende effekt.

Disse medlemmer vil understreke at Russlands grovt folkerettsstridige invasjon av Ukraina illustrerer viktigheten av å ha internasjonale system for å holde angriper ansvarlig for forbrytelser mot freden.

Disse medlemmer viser til at ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene ikke kommer i konflikt med Norges forpliktelser i NATO. Disse medlemmer vil vise til at et flertall av NATO-medlemslandene allerede har ratifisert, inkludert Tyskland, Spania, Island, Estland og Belgia. Etter at forslaget ble fremmet i 2020, har fire nye stater ratifisert tillegget om aggresjonsforbrytelse, deriblant Sverige og Italia. Disse medlemmer viser også til høringsuttalelsen i forbindelse med behandling av Dokument 8:63 S (2019–2020) fra Forsvarets høgskole/Stabsskolen, hvor det slås fast at

«[r]atifikasjonen vil ikke forventes å medføre noen begrensninger for Forsvarets aktivitet eller høyere terskel for å beslutte deltakelse i internasjonale operasjoner.»

Disse medlemmer vil understreke at en ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene er i tråd med en norsk tradisjon for å slutte seg til avtaler som styrker folkeretten og internasjonal rett. Slik disse medlemmer ser det, kommer denne ambisjonen tydelig fram i Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Her slår regjeringen fast at Norges fremste utenrikspolitiske interesse er å forhindre svekkelse av internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer.

Disse medlemmer vil vise til at det gjennom høringsrunden for Dokument 8:63 S (2019–2020) kom fram bred støtte til saken. Blant de som støtter saken, er International Commission of Jurists, en kommisjon som består av 60 fremtredende jurister fra hele verden med hovedkontor i Géneve. Den norske avdelingen av ICJ påpeker blant annet at

«det er en særlig forventning knyttet til medlemmer av Sikkerhetsrådet om å gi sin tilslutning til Kampala-tillegget» og at «det vil sende et uheldig internasjonalt signal dersom Stortinget avviser forslaget uten grundig behandling.»

Disse medlemmer viser til at en annen betydningsfull internasjonal aktør som krever at Norge ratifiserer Kampala-tillegget og kriminaliserer aggresjonsforbrytelsen, er Coalition for the International Criminal Court, en paraplyorganisasjon som representerer 2 500 sivilsamfunnsaktører i 150 land som arbeider for å støtte opp om den internasjonale straffedomstolen. De skriver:

«As the third European country and the first Nordic country to ratify the Rome Statute on 16 February 2000, Norway set a precedent for its neighbors in the fight against impunity for the most serious crimes of concern to all of humanity. Now it is time for Norway to reaffirm its pledge to global justice […] To fully protect victims everywhere and exercise its mandate independently and impartially, the ICC needs the resolute commitment of States Parties, such as Norway, to uphold an international rules-based order and to promote peaceful conflict resolutions. International peace and security require steps to deter not only genocide, crimes against humanity and war crimes, which Norway took by ratifying the Rome Statute, but also acts of aggression that endanger our world order.»

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Norge ikke har et tilstrekkelig rettsvern mot angrepskrig. Disse medlemmer understreker også at Norge, i motsetning til mange andre europeiske land, ikke har ratifisert Kampala-tillegget, og at det nå er nødvendig. Disse medlemmer framhever også at en slik ratifikasjon vil bidra til å styrke et globalt folkerettslig forbud ved å forby og straffeforfølge angrepskrig.

Disse medlemmer slutter seg også til forslagsstillers øvrige begrunnelse, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til ratifikasjon av Roma-vedtektenes tillegg om aggresjonsforbrytelse (Kampala-tillegget).»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en ny bestemmelse i straffeloven kapittel 16 som kriminaliserer angrepskrig, i tråd med Kampala-tillegget til Roma-vedtektene.»