1.5.2.3 Det valgte konseptet for Akson har høy kompleksitet, usikkerhet og risiko, og enkelte forslag om å redusere denne gjennom å dele opp tiltaket har ikke blitt tatt til følge
I forbindelse med
behandlingen av stortingsmeldingen Én innbygger – én journal forutsatte
helse- og omsorgskomiteen at utredningen skulle gjennomføres i et
trinnvis løp og inneholde risikoanalyser for de ulike alternativene.
Utredningsinstruksen stiller krav om at gjennomføringsrisiko og
usikkerhet skal være godt belyst og håndtert.
Undersøkelsen viser
at gjennomføringsrisikoen og kompleksiteten både i 2015-utredningen
og i Akson-utredningen har vært høy. De samfunnsøkonomiske forutsetningene
og antagelsene om redusert tidsbruk og hvilke aktører som kommer
til å delta er usikre, selv om ekstern kvalitetssikrer konkluderer
i KS2 med at anslaget på samfunnsøkonomisk lønnsomhet er rimelig. Det
er videre usikkert om det finnes hyllevare som inneholder funksjonalitet
for den kommunal helse- og omsorgssektoren.
Den totale samfunnsøkonomiske
kostnaden for Akson er estimert til å være 22 mrd. kroner, hvorav
halvparten er kostnader til endring og omstilling. Resten av kostnadene
er drifts- og investeringskostnader. Utredningene anslår at det
valgte konseptet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gevinstestimatene
strekker seg helt frem til 2040, med beregnet lønnsomhet i år 2037.
Fra konseptvalgutredning til forprosjekt har den samfunnsøkonomiske
lønnsomheten blitt redusert med 75 pst., fra 11,9 til 2,9 mrd. kroner.
Justeringen skyldes at det ble gjort endringer i forutsetningene
og omfanget av forprosjektet, og et oppdatert tallgrunnlag.
Forskning viser
at mange IT-prosjekter er for store, ambisiøse og komplekse, og
at dette øker risikoen for å mislykkes. IT-prosjekter har andre
behov enn for eksempel byggeprosjekter, gjennom at de har stort
behov for tidlig utprøving og endring underveis. Forskningen kan
tyde på at Statens prosjektmodell, som har blitt lagt til grunn
for utredningene, er for tradisjonelt innrettet og dårlig tilpasset
disse behovene, og at kravene om tidlig detaljeringsnivå og fastlåsing
av konsepter er med på å blåse opp store IT-prosjekter til å bli
enda større og mer risikable. Samtidig påpeker Helse- og omsorgsdepartementet
at det i senere tid er gjort flere endringer i prosjektmodellen,
slik som ny rammeavtale med nye krav til leverandører, nye krav
til systemer for endringshåndtering og kostnadskontroll, og en egen
veileder for digitaliseringsprosjekter i 2019.
En vanlig måte å
håndtere høy kompleksitet og gjennomføringsrisiko i IT-prosjekter
er å bryte det ned i mindre og mer håndterbare deler, og gjennomføre
en tidlig, begrenset utprøving. Dette har både departementet og
direktoratet fått tilrådninger om, blant annet fra ekstern kvalitetssikring
og aktører i sektoren. Noen endringer i prosjektet kan ses på som
uttrykk for at innspillene har blitt hørt – Akson har blitt delt
opp i flere kontraktsområder, samhandlingsløsningen er ikke lenger
en del av Akson, og det har blitt lagt inn nye stoppunkter i innføringsplanene.
Andre tilrådninger
og innspill har ikke blitt tatt til følge. En vurderingsgruppe tilrådet
i 2015 å gjennomføre en begrenset, tidlig utprøving (proof-of-concept), men
det har ikke blitt lagt opp til at dette skal skje. Videre gjenstår
journalløsningen i Akson som et eget, stort kontraktsområde. Dette
betyr at det skal anskaffes en felles journalløsning levert av en
hovedleverandør med underleverandører, som skal løse behovene til
de 15 tjenesteområdene som finnes i den kommunale helse- og omsorgssektoren.
Legevakt, sykehjem og fastleger er eksempler på noen av disse tjenesteområdene.
Løsningen kan bestå av flere systemer og leverandører, men skal henge
sammen som en helhet. Kvalitetssikrer har inntrykk av at løsningen
må ha høy grad av ferdigstillelse før innføringen starter.
Enkelte kommuner
og Legeforeningen, som representerer noen av brukerne av løsningen,
har ved flere anledninger uttrykt ønske om å håndtere gjennomføringsrisikoen
ved at man for eksempel tar for seg ett og ett tjenesteområde, for
eksempel ved å begynne med journalløsningen for sykehjem, deretter
helsestasjon, og så videre. Dette har imidlertid ikke blitt tatt
til følge av Direktoratet for e-helse med begrunnelse om at det ville
gi lavere måloppnåelse. I senere tid, etter at prosjektet ble overført
til kommunene, har den nye prosjektledelsen kommet med signaler
om at endringer som tidligere har blitt avvist kanskje vil bli gjennomført likevel.
Blant annet utreder kommunene muligheten for å ta utgangspunkt i
tjenesteområdene.
Etter Riksrevisjonens
vurdering fremstår både kompleksiteten og gjennomføringsrisikoen
i Akson som svært høy. Sett i lys av den store usikkerheten rundt
gevinstberegninger for tidsbruk og deltakelse, mener Riksrevisjonen
at det er risiko for at man til slutt kan ende opp med et ulønnsomt
prosjekt. Det å estimere gevinster fra teknologi som er i rask utvikling
20 år frem i tid, for et system som man hverken har anskaffet, utviklet, tilpasset
eller konkretisert, og hvis funksjonalitet man ikke kjenner til,
er etter Riksrevisjonens vurdering en svært krevende øvelse, selv
om det er i tråd med metodeverket for samfunnsøkonomisk analyse
og statens prosjektmodell.
Riksrevisjonen mener
det er positivt at noen innspill om oppdeling av prosjektet har
blitt tatt til følge underveis. Samtidig registrerer Riksrevisjonen
også at dette først har skjedd en stund etter at innspillene har kommet.
Det er viktig at godt begrunnede innspill om å redusere risiko vurderes
nøye, og det kan være uheldig om det tar lang tid før de tas til
følge, spesielt dersom de ender opp med å bli tatt inn likevel.