1.1 Innledning
Stadig mer av den
norske bistanden går til multilaterale aktører. Fra 2016 til 2020
har andelen av den norske bistanden som går til multilaterale organisasjoner, økt
fra 43 til 59 prosent. Det er spesielt den øremerkede støtten til
multilaterale organisasjoner, inkludert støtte til ulike typer fond,
som har økt. Den øremerkede støtten skiller seg fra kjernestøtte
ved at giverne stiller visse betingelser til hvordan støtten brukes,
for eksempel knyttet til tema eller land.
Verdensbanken er
den største mottakeren av norsk øremerket bistand og er den utviklingsorganisasjonen som
administrerer flest fond. Ifølge Prop. 1 S (2018–2019) for Utenriksdepartementet
brukes flergiverfond både fordi det gir bedre resultater når giverne
går sammen om større oppgaver, og fordi det er en mer effektiv måte
å forvalte midlene på. Prop. 1 S (2017–2018) viser til at Norge
deltar i flergiverfond for å redusere transaksjonskostnadene og
styrke giversamarbeidet.
I 2020 mottok Verdensbanken
over 5,3 mrd. kroner i norsk støtte, hvorav mer enn 4 mrd. kroner
var øremerket støtte som hovedsakelig gikk til fond. Figur 1 viser
at det er særlig den øremerkede støtten til Verdensbanken som har
økt. Kjernestøtten har vært relativt stabil hele perioden med en
liten oppgang i 2020 som blant annet skyldes tilleggsstøtte til
å bekjempe koronapandemien.
Målet med undersøkelsen
har vært å vurdere Utenriksdepartementets og Norads arbeid for å
sikre at støtten som gis gjennom Verdensbankens fond, bidrar til
at norske utviklingspolitiske mål nås på en effektiv måte.
Undersøkelsen omfatter
i all hovedsak perioden 2018–2020, men det er også innhentet data
før og etter denne perioden. En vesentlig del av undersøkelsen er basert
på en dybdeanalyse av fire enkeltfond som til sammen har mottatt
mer enn 5 mrd. kroner i norsk støtte. Disse fondene er:
-
GFF (helsefond, 4,25
mrd. kroner)
-
SREP (klimafond,
802 mill. kroner)
-
CGAP (fond for finansiell
inkludering, 102 mill. kroner)
-
Jobs Umbrella (fond
for jobbskaping, 70 mill. kroner)
Utdanningsfondene
GPE og IFFEd inngår også i undersøkelsen, men i mindre grad. Fondene
er valgt ut for å få en variasjon i type fond, størrelse og tematisk
område. Undersøkelsen inkluderer også analyser av alle norskstøttede
fond i Verdensbanken, og Utenriksdepartementets styring og oppfølging
av fondsporteføljen generelt.
Undersøkelsen har
blant annet tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger
fra Stortinget:
-
Prop. 1 S for Utenriksdepartementet
i perioden 2015–2021 med tilhørende innstillinger
-
Innst. S. nr. 269
(2008–2009) til St.meld. nr. 13 (2008–2009) Klima, konflikt og kapital
– norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom
-
Innst. 440 S (2016–2017)
til Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid –
bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk
-
Innst. 69 S (2018–2019)
til Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken
-
Meld. St. 27 (2018–2019)
Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid
Rapporten
ble forelagt Utenriksdepartementet ved brev 27. august 2021. Departementet
har i brev 24. september 2021 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene
er i hovedsak innarbeidet i rapporten og i Riksrevisjonens dokument.
Rapporten, riksrevisorkollegiets
oversendelsesbrev til departementet 27. oktober 2021 og statsrådens
svar 11. november 2021 følger som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.