Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 80 L (2021–2022) foreslår endringer i utlendingsloven § 95.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at bakgrunnen for forslaget er Stortingets vedtak nr. 921 av 16. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

Flertallet viser til at forslaget går ut på å lovfeste at statsforvalteren er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Det foreslås videre å lovfeste at statsforvalteren kan gi pålegg til Utlendingsdirektoratet eller driftsoperatøren om å rette et forhold eller om å nedlegge driften, dersom tilsynet avdekker forhold i strid med utlendingsloven og tilhørende forskrifter.

Det foreslås også å lovfeste at Statens helsetilsyn skal ha det overordnede ansvaret for tilsynet, og følgelig at Statens helsetilsyn er klageinstans for pålegg som gis av statsforvalteren.

Videre foreslås det å lovfeste at statsforvalteren og Statens helsetilsyn kan kreve at Utlendingsdirektoratet og driftsoperatøren, uten hinder av taushetsplikt, gir dem de opplysninger og den tilgangen som er nødvendig for å utøve sine tilsynsoppgaver.

I tillegg foreslås det å lovfeste at Kongen ved forskrift kan gi nærmere bestemmelser om tilsynsordningen.

Flertallet viser til proposisjonens kapittel 7, hvor høringsinstansenes syn omtales. Flertallet viser videre til at det var bred støtte fra høringsinstansene for at det etableres en statlig tilsynsordning for omsorgen for enslige mindreårige i asylmottak.

Flertallet viser videre til at komiteen i forbindelse med komiteens behandling også har imøtesett skriftlige innspill i saken. Tre høringsinstanser har kommet med innspill.

Flertallet viser til at departementet vurderer at enslige mindreårige som bor i asylmottak, er en særskilt sårbar gruppe, og at ressursinnsatsen til en statlig tilsynsordning for asylmottaksdriften derfor bør rettes inn mot oppfølgingen av denne gruppen. Oppfølgingen av andre deler av asylmottaksdriften anses etter departementets vurdering ivaretatt gjennom eksisterende tilsynsordninger for asylmottaksdriften og Utlendingsdirektoratets kontraktsoppfølging.

Flertallet støtter etableringen av en statlig tilsynsordning, og mener dette vil bidra til å styrke rettssikkerheten til de enslige mindreårige som bor i asylmottak, og sikre at deres behov blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget de senere år har stemt ned forslag om en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift, senest i behandlingen av Prop. 82 L (2020–2021) jf. Innst. 344 L (2020–2021).

Disse medlemmer understreker at det allerede føres omfattende tilsyn og kontroll med ivaretakelsen av barns rettigheter i asylmottak. Barnevernet som sektormyndighet har ansvar for å sikre ivaretakelsen av barns oppvekstsvilkår og at det ytes nødvendig hjelp og omsorg til alle barn, uavhengig av om barn bor på et asylmottak eller ikke.

Statsforvalterne har videre en rett og en plikt til å føre tilsyn med aktører som forvalter lovpålagte plikter etter barnevernloven, både ved alvorlige hendelser eller ved mistanke om ulovlig praksis. Sammenholdt med UDIs alminnelige kontraktsoppfølging, med formål om å sikre at driften av asylmottak er i samsvar med kontrakt og øvrig regelverk for drift, anser disse medlemmer etablering av eget tilsynsorgan som et symbolpolitisk tiltak som ikke vil medføre annet enn pulverisering av dagens ansvar.

Det fører etter disse medlemmers oppfatning ikke til en styrking av tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere, snarere tvert imot. Disse medlemmer støtter ikke opprettelsen av et nytt tilsynsorgan.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener etableringen av en statlig tilsynsordning på mottak for enslige mindreårige er på høy tid, og en viktig seier for barns rettssikkerhet. Disse medlemmer vil likevel påpeke at enslige mindreårige asylsøkere i utgangspunktet ikke burde bo på asylmottak, men burde være under omsorgen til barnevernet på lik linje med andre barn i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Redd Barnas høringssvar, som understreker viktigheten av at tilsynet på asylmottak hvor det bor enslige mindreårige, er like omfattende og har likt barnefaglig innhold som det som gjelder for tilsyn med barnevernsinstitusjoner. Barn som står uten omsorgspersoner, har rett til omsorg og beskyttelse, uten noen form for diskriminering. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at det statlige tilsynet med asylmottak hvor det bor enslige mindreårige, er mest mulig likt tilsynet med barnevernsinstitusjoner, særlig hva gjelder formålet med tilsynet og tilsynsmyndighetens oppgaver.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at lovforslaget kommer som følge av Stortingets vedtak nr. 921 av 16. juni 2016, hvor Sosialistisk Venstreparti fikk flertall for følgende:

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift».

Det var et enstemmig storting som stemte for. Disse medlemmer mener lovforslaget som behandles nå, bare er en delvis oppfølging av anmodningsvedtaket. Disse medlemmer viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag på nytt om å opprette en uavhengig tilsynsordning for alle asylmottak, jf. Dokument 8:177 S (2021–2022).

Disse medlemmer viser til at regjeringens argumentasjon for å ikke innføre en uavhengig tilsynsordning i tråd med anmodningsvedtaket er ressurssituasjonen, og at enslige mindreårige er en særskilt sårbar gruppe. Disse medlemmer viser til at regjeringen videre anser at tilsyn med alle andre asylmottak er ivaretatt av UDI, til tross for at anmodningsvedtaket klart sier at tilsynet burde legges til noen som ikke selv er en del av kontraktsprosessen. UDI er per i dag ansvarlige for å behandle asylsøkerens sak. De behandler i tillegg søknad og klager om støtte til økonomiske ytelser, og søknader knyttet til helsemessige forhold, og de inngår og følger opp driftskontraktene. Disse medlemmer viser til at UDIs dobbeltrolle ikke har endret seg siden vedtaket ble gjort i 2016.

Disse medlemmer er enige med regjeringen i at enslige mindreårige asylsøkere er en særskilt sårbar gruppe. Men det er også barn og unge som bor i ordinære mottak, gravide, kvinner som har vært utsatt for vold, flyktninger som har vært utsatt for tortur, asylsøkere med nedsatt funksjonsevne eller andre med kroniske sykdommer.

Disse medlemmer viser til at dersom et uavhengig tilsyn med alle asylmottak hadde blitt innført etter vedtaket i 2016, ville Norge vært enda bedre rustet til å håndtere den raske oppbyggingen av asylmottak som nå kreves som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Kappløpet for å få nok mottaksplasser øker risikoen for at useriøse aktører ikke blir fanget opp, og UDIs kapasitet til kontraktsoppfølging i en slik situasjon er mindre. Dette synliggjør behovet for en uavhengig tilsynsordning for alle asylmottak, noe disse medlemmer håper et samlet storting igjen kan stå sammen om.