Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til at endringer i verdipapirhandelloven
(flagging) behandles i denne innstillingen. Samtykke til godkjennelse
av EØS-komiteens beslutning nr. 81/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen
av direktiv 2013/50/EU behandles i Innst. 390 S (2021–2022).
Komiteen viser til at proposisjonen
må sees i sammenheng med Prop. 66 LS (2020–2021), hvor det ble fremmet
forslag til lovendringer til gjennomføring av deler av direktiv
2013/50/EU. Det fremkommer av den proposisjonen punkt 2.1 at direktivet
også gjør endringer i rapporteringsdirektivets regler om flagging
av eierposisjoner i noterte selskap, og krav til sanksjoner, og
at departementet i en senere proposisjon vil fremme forslag til
slike regler.
Komiteen viser videre til proposisjonen
som behandles i denne innstillingen, Prop. 83 LS (2021–2022), og
de forslagene om endringer i verdipapirhandelloven (flagging) som
der er fremmet, oppsummert i hovedtrekk i proposisjonens punkt 1.2,
jf. nærmere omtale i proposisjonens kapittel 3 om flaggeplikt og
kapittel 4 om forvaltningsmessige tiltak og sanksjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag om endringer
i verdipapirhandelloven (flagging).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at et flertall i lovutvalget som utredet gjennomføring av direktivet
anbefalte å opprettholde dagens formulering om at flaggemelding
skal gis «straks», og at dette støttes av høringssvar fra Økokrim, Finanstilsynet
og Folketrygdfondet. Førstnevnte skriver i sitt høringssvar at:
«Utsatt flagging
vil medføre større grad av informasjonsasymmetri og innsideinformasjon
i markedet, herunder vil misbrukspotensialet i markedet øke.»
Disse medlemmer mener derfor
det er uheldig at departementet likevel lander på å støtte anbefalingen fra
et mindretall bestående av ett utvalgsmedlem, samt ulike aktører
i finansbransjen, om at flaggefristen bør være lengre. Disse medlemmer viser
til at reglene i Danmark krever flagging «straks», og mener at også
det norske regelverket burde legge seg på en tilsvarende restriktiv
linje.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at deler av
de nødvendige lovendringene for å gjennomføre direktiv 2013/50/EU
ble behandlet i Innst. 303 L (2020–2021), og at Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt stemte imot disse lovendringene.
Disse medlemmer viser til Innst.
390 S (2021–2022), der Sosialistisk Venstreparti og Rødt av ovennevnte
grunner går imot å innlemme direktiv 2013/50/EU i EØS-avtalen.