Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget, der regjeringen bes ta initiativ overfor Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken for å stanse krav om innbetaling av ukrainsk statsgjeld og videre slette og restrukturere gjelden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener det er avgjørende at det internasjonale samfunnet utøver et stort og samlet press på Russland for å bidra til at den folkerettsstridige og brutale krigen i Ukraina stanses. Norge har, sammen med våre allierte og våre europeiske partnere, innført historisk strenge sanksjoner mot Russland og bidrar med humanitær hjelp og donasjoner av våpen til det ukrainske forsvaret. Flertallet støtter dette.

Komiteen påpeker at det foreløpig er umulig å gi noen fullgod oversikt over de materielle skadene som følge av krigen, men at de samlede kostnadene for gjenoppbygging av landet vil være enorme. Komiteen forventer at Norge tar en aktiv rolle for å bidra til denne gjenoppbyggingen, både humanitært og økonomisk, og sammen med våre internasjonale partnere og i de multilaterale organer der det er hensiktsmessig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, hvor det pekes på at Ukraina ikke har bedt om gjeldsslette, og at en slik prosess trolig vil medføre at landets kredittvurdering og lånebetingelser blir forverret. I samme vurdering redegjøres det også for en finansieringspakke på USD 3 mrd., hvor Norge bidrar med 200 mill. kroner. Flertallet støtter regjeringens beslutning om norsk deltagelse i denne finansieringspakken, og mener at økte norske bidrag må vurderes fortløpende. Dersom Ukrainas vurdering av gjeldsslette skulle endre seg, må også regjeringen gjøre nye vurderinger av spørsmålet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at krigen har fatale konsekvensar for den ukrainske økonomien. Eksporten er sterkt redusert grunna øydelagd infrastruktur, mykje av næringslivet har måtta legga ned verksemda, og statlege inntekter uteblir. Verdsbanken har spådd ein økonomisk nedgang på heile 45 pst. for landet. Desse medlemene viser til at Noreg har bidrege med 200 mill. kroner til Verdsbanken si krisepakke til Ukraina for å dekka lønningar til lærarar og legar, i tillegg til utbetaling av pensjonar og sosial stønad. Desse medlemene støttar regjeringa sine lovnadar om å hjelpa Ukraina i oppbygginga av landet etter kvart som kamphandlingane tek slutt.

Desse medlemene vil peika på at samstundes som det internasjonale samfunnet bidreg med krisepakker, betalar Ukraina gjeld og renter til dei same multilaterale finansinstitusjonane. Ukraina skal ikkje måtta senda ressursane sine ut av landet til kreditorar når dei treng dei som mest.

Desse medlemene viser til statsråden sitt brev til utanriks- og forsvarskomiteen, datert 27. april 2022, der det vert peika på at sletting av gjeld vil gje landet dårlegare kredittrating og lånevilkår. Desse medlemene vil understreka at dette berre er relevant dersom Ukraina sjølv ber om utsetjing av innbetalingskrav. Som donorland til Verdsbanken kan Noreg ta initiativ til at det krigsramma landet si gjeld vert sletta. Erfaringsmessig vil eit land få betre betalingsevne og slik også betre kredittrating om gjelda vert sletta.

Desse medlemene fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ overfor Det internasjonale pengefondet og Verdsbanken for å stansa krav om innbetaling av ukrainsk statsgjeld og vidare sletta og restrukturera gjelda.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt tidlig tok til orde for at Norge skulle gå i bresjen overfor Verdensbanken og IMF om å slette Ukrainas statsgjeld, og viser til sak i NTB av 11. mars 2022.