2.1 Om medlemmer av hovedstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Komiteen viser til at sentralbankloven angir hvem som ikke kan være medlem av hovedstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Forvaltningslovens habilitetsregler gjelder også for Norges Bank og retter seg mot de personer som forbereder og treffer avgjørelser.

Komiteen mener disse reglene utfyller hverandre på en god måte. Forbudet som angir hvem som ikke kan være medlemmer av bankens øverste organer, bør være klart, forutsigbart og ikke utpreget skjønnsmessig.

Komiteen mener det kan være hensiktsmessig å gjøre en ny vurdering av hvem som bør være utelukket fra å sitte i sentralbankens styrende organer.

Komiteenfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvem som bør være utelukket fra å sitte i Norges Banks styrende organer, jf. sentralbankloven § 2-3 fjerde ledd og § 2-6 tredje ledd.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at sentralbankloven § 2-3 fjerde ledd og § 2-6 tredje ledd utelukker en bred krets av personer fra å sitte i bankens styrende organer. Familiemedlemmer av medarbeidere i departementene er blant dem som er utelukket. Bestemmelsene er i stor grad videreført fra tidligere sentralbanklov. Det har tidligere vært konkludert med at personer med en sentral partipolitisk tilknytning ikke skulle være omfattet av bestemmelsene, jf. Ot.prp. nr. 81 (2002–2003) og Innst. O. nr. 101 (2002–2003). Dette ble den gang begrunnet med at hensynet til tilliten til sentralbankens beslutninger hadde mest vekt for personer tilknyttet Stortinget og regjeringen.

2.2 Om åpne prosesser og habilitet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at sentralbankloven har fått virke i to år, og i løpet av dette tidsrommet har ansettelsen av både ny direktør for NBIM og ny sentralbanksjef fått mye oppmerksomhet for utfordringer knyttet til lukkede prosesser og spørsmål rundt habilitet. Disse medlemmer vil understreke at det er naturlig at Stortinget høster erfaringene fra disse to prosessene og finner måter å gjøre framtidige ansettelser og utnevnelser mer åpne på.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i sentralbankloven, der man legger til en generalklausul etter modell av forvaltningsloven § 6 (2) som kan fange opp utfordringer knyttet til habilitet som ikke ellers omfattes av lovens mer spesifikke habilitetsbestemmelser.»

Komiteens medlem fra Venstre mener prosessen rundt ansettelse av ny sentralbanksjef har vist at dagens sentralbanklov ikke fanger opp utfordringer med habilitet og interessekonflikter for kandidater som er nært knyttet opp til det politiske Norge. Dette medlem mener habilitetsregelverket bør strammes til for framtidige utnevnelser, slik at rammene for nære bånd til partipolitikken i Norge er klart definert og avgrenset. Dette medlem mener formålet med en slik innstramming må være å redusere muligheten for at det oppstår tvil rundt utnevnelsen av ny sentralbanksjef, og å klargjøre lovens hensikt.

2.3 Om forvalteransvaret for Statens pensjonsfond utland

Komiteens flertall, alle unntatt komiteens medlem fra Venstre, viser til at forvalteransvaret for Statens pensjonsfond utland ble utredet i 2017. Stortinget tok deretter stilling til spørsmålet i 2019 ved behandlingen av ny sentralbanklov, jf. behandlingen av Meld. St. 7 (2018–2019) og Prop. 97 L (2018–2019). Det var da bred tilslutning til at forvaltningen av fondet burde forbli i Norges Bank. Dersom det skal gjøres større endringer i forvaltningsmodellen i fremtiden, bør dette baseres på grundige faglige utredninger og forankres bredt i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det har vært en betydelig utvikling i Statens pensjonsfond utland (SPU) og i de globale finansmarkedene siden styring og plassering av fondet sist ble drøftet i 2017. Finanskomiteen påpekte blant annet følgende om utviklingen i Innst. 556 S (2020–2021) om Statens pensjonsfond 2021:

«Komiteen viser til at SPUs størrelse og rolle i norsk økonomi og som global investor er en helt annen enn for bare få år siden. Videre vil veksten i SPU fremover primært komme fra den finansielle avkastningen, ikke fra kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, og lave renter gir nye forutsetninger. Komiteen viser videre til at SPU er investert i mange og sammensatte markeder, med til dels krevende og vekslende politiske omgivelser. Dessuten vil komiteen peke på at klima og bærekraft legger stadig tydeligere føringer for utvikling i de fleste bransjer og selskaper, og dette har stor betydning for SPUs investeringer fremover.

Komiteen viser til at Stortinget årlig diskuterer sentrale tema knyttet til utviklingen av SPU.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener det i tillegg vil være hensiktsmessig, med noen års mellomrom, å få en vurdering fra departementet av sentrale langsiktige utviklingstrekk som er relevante for SPU, herunder de nevnt ovenfor, og hvilke konsekvenser disse vil ha for styring og forvaltning av SPU. Flertallet ber derfor regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en slik samlet vurdering.»

Disse medlemmer mener at det i årene som kommer vil være behov for en kunnskapsbasert diskusjon om styring og forvaltning av SPU, herunder om dagens plassering av SPU i Norges Bank vil være den mest hensiktsmessige fremover, eller om nye utfordringer trekker i retning av utskilling.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at spørsmålet om å gi forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) en ny organisering har vært svært godt og grundig utredet av Gjedrem-utvalget. Utvalget konkluderer med at fondsforvaltningen bør skilles ut fra Norges Bank i et eget særlovsselskap, jf. NOU 2017:13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.

Disse medlemmer viser til at utvalget pekte på at Norges Bank har vært et godt hjem for fondet, men at både sentralbankvirksomheten og fondsforvaltningen krever mer av styre, ledelse og organisasjon enn tidligere. I tillegg er virksomhetene ulike, og det er stort spenn i oppgavene. Norges Bank har i dag veldig ulike ansvarsområder, alt fra pengepolitikk og rollen som bankenes bank til finansiell stabilitet og fondsforvaltning av et fond som har vokst betydelig siden etableringen på 1990-tallet. Med to adskilte enheter vil det være lettere å tilpasse kompetanse og styringsorganer til oppgavene.

Disse medlemmer viser til at argumentasjonen for å skille ut fondet i en egen organisasjon har blitt ytterligere styrket i lys av prosessen med ansettelse av ny leder for fondet, som sammenfalt i tid med en stor og ny type økonomisk krise forårsaket av koronapandemien. Dette illustrerte tydelig poenget fra Gjedrem-utvalget om at risiko ifm. fondsvirksomheten kan smitte over på sentralbankvirksomheten på en uheldig måte. Prosessen med å ansette ny sentralbanksjef understreket også utvalgets poeng om at det er krevende å ha to så store oppgaver som fondsforvaltningen og sentralbankvirksomheten i én institusjon og med én styreleder. Disse medlemmer viser i likhet med utvalget til at fondsforvaltningen trenger en ryddig og klar organisering og ansvarsfordeling, i tråd med allmenne styringsprinsipper. Disse medlemmer mener at en utskilling av fondet fra Norges Bank vil styrke både Norges Bank og fondsforvaltningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å flytte forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ut av Norges Bank.»