Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 209 S (2021–2022) om en helhetlig plan for å beskytte norsk kystnatur mot nitrogenforurensning og Klima- og miljødepartementets svarbrev om saken av 25. april 2022.

Komiteen understreker at en for stor tilførsel av næringssalter som nitrogen og fosfor kan føre til overgjødsling (eutrofiering) i både ferskvann og fjord- og kystområder. Dette påvirker økosystemene negativt, og klimaendringene forsterker de negative effektene. Tilførsel av næringssalter til kystområdene kommer i hovedsak fra avrenning fra jordbruk, utslipp av kommunalt avløp og fiskeoppdrett, samt gjennom naturlig avrenning. Langs Skagerrakkysten er jordbruk og kommunalt avløp de største utslippskildene. Langs de andre kyststrekningene er fiskeoppdrett den største utslippskilden.

Komiteen understreker at særlig situasjonen i Oslofjorden er svært alvorlig. «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» ble lagt frem i 2021 og inneholder en rekke tiltak for å redusere tilførselen av næringssalter til Oslofjorden fra både jordbruk og avløp.

Komiteen viser til at EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften. Vannforskriften etablerer et system for at tilstanden i overflatevann, inkludert kystvann, skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Etter vannforskriften er det utarbeidet regionale vannforvaltningsplaner som blant annet omfatter forslag til tiltak for å redusere tilførsel av næringssalter fra ulike kilder til vannforekomstene, herunder vannforekomster i kystområdene. Gjeldende vannforvaltningsplaner er nå i ferd med å oppdateres.

Komiteen viser til at utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann reguleres av forurensningsloven og -forskriften, som også gjennomfører EUs avløpsdirektiv i norsk rett. Forurensningsforskriften stiller minstekrav til utslipp av kommunalt avløpsvann etter størrelse på tettbebyggelser og resipientens følsomhet. Statsforvalter er forurensningsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra de største tettbebyggelsene. Der det er grunnlag for det, kan statsforvalteren i den enkelte tillatelse etter forurensningsloven stille strengere rensekrav enn hva direktivet og forurensingsforskriften krever.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at selv om utfordringsbildet for Oslofjorden er sammensatt, skyldes det først og fremst menneskelig aktivitet. Løsningen vil derfor kreve bred innsats på tvers av flere ulike ansvarsområder. Det vises til at regjeringen har satt i gang et krafttak for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden gjennom tiltak som bygger på handlingsplanen for Oslofjorden.

Flertallet viser til at Oslofjordrådet, som ble opprettet med mål om å sikre god oppfølging og fremdrift i gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen, spiller en viktig rolle i krafttaket for fjorden. Rådet er et sentralt forum der klima- og miljøministeren har jevnlige møter med berørte kommuner og fylkeskommuner. Hovedmålet med arbeidet er å sikre at ansvarlig myndighet følger opp sine tiltak for å bedre miljøet i fjorden.

Flertallet viser til at statsforvalteren er forurensningsmyndighet for utslipp fra de største kommunale anleggene (utslipp fra større tettbebyggelse) og stiller rensekrav i utslippstillatelsen til kommunen. Statsforvalteren kan i den enkelte utslippstillatelse gi pålegg om nitrogenrensing der det er grunnlag for det. Kommunen er ansvarlig for å dekke utgiftene til bygging, drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg. Kostnadene dekkes i utgangspunktet gjennom vann- og avløpsgebyr (selvkost) i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Økt rensing av utslippene til Oslofjorden vil kreve oppgraderinger av ledningsnett og renseanlegg. Dette krever store investeringer i kommunene.

Flertallet viser til at det er nødvendig at statlige miljømyndigheter skjerper krav i utslippstillatelser og fører økt tilsyn med kommunenes etterlevelse. Dette arbeidet er igangsatt hos Miljødirektoratet og statsforvalterne. Det betyr at statsforvalterne er i gang med å stille strengere rensekrav i nye utslippstillatelser og gjøre nye vurderinger av gitte tillatelser. Der det er grunnlag for det, vil det også stilles krav om nitrogenrensning. For å sikre fortgang i miljøarbeidet rundt Oslofjorden er det viktig med flere ressurser og økt kompetanse hos statsforvalterne og Miljødirektoratet. I takt med at det stilles strengere krav, må kommunene skaffe nødvendig kunnskap og kompetanse for planlegging og bygging av nye samt oppgradering av eksisterende renseanlegg som skal møte både dagens og fremtidens rensekrav.

Flertallet viser til at landbruket vil kunne spille en nøkkelrolle i krafttaket for Oslofjorden. Flertallet mener at myndighetene må legge til rette for at det som skal være bra for bonden og matproduksjonen, også er bra for miljøet og klimaet. Det skal lønne seg å drive miljøvennlig landbruk. Norge trenger bonden, og bonden trenger en stat som stiller opp, særlig for å møte utfordringene knyttet til klima- og miljøendringene verden står foran. Oslofjorden er en del av dette bildet. Flertallet viser til at statsforvalteren over mange år har gitt tilskudd til utsatt jordarbeiding på kornarealer, og kan i tillegg gi strengere krav til jordarbeidingsrutiner i regionale forskrifter etter jordlova. I store deler av tidligere Østfold og Akershus har det vært krav til jordarbeidingsrutiner på de mest erosjonsutsatte og flomutsatte arealene siden 2005. Flertallet viser til at Statsforvalterens oppfølging av delegert myndighet på vannmiljøområdet følges nøye, også for de øvrige områdene rundt Oslofjorden, blant annet gjennom styringsdialogen.

Et annet flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at situasjonen for Oslofjorden er svært alvorlig, og at det haster å gjøre tiltak for å bedre økosystemet. Oslofjorden er et høyt verdsatt natur- og rekreasjonsområde for en stor andel av Norges befolkning og har potensial for et rikt marint økosystem. I dag bor det rundt 1,6 millioner mennesker i fjordområdet, det er trangt om plassen og arealene er kostbare. Samtidig blir området regnet som et av de mest artsrike i hele Norge. Oslofjorden betyr mye for mange, både dyr og mennesker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Solberg-regjeringen i 2021 la frem «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Planen inneholder de viktigste virkemidlene for å redusere tilførselen av næringssalter til Oslofjorden fra både jordbruk og avløp, og generelt bedre Oslofjordens miljømessige kvaliteter. Planen er ment å gjelde frem til 2026 i første omgang.

Disse medlemmer anerkjenner at gjennomføringen av EUs vanndirektiv og EUs avløpsdirektiv i norsk rett setter viktige standarder for arbeidet med å redde det marine miljøet i Oslofjorden. Samtidig understrekes kommunenes ansvar for å følge lovverk og følge opp tiltak. Disse medlemmer viser til at det fremdeles er problemstillinger som bør vurderes nærmere. For eksempel bør det vurderes om rensekrav skal gjelde likt for alle kommuner som grenser til Oslofjorden, og om rensekravet bør være prosentvis eller absolutte tall målt i antall liter, slik som i Sverige og Danmark. Endring av gjødselvareforskriften blir viktig for å redusere utslipp til vann og luft, og disse medlemmer forventer at regjeringen så snart som mulig legger frem revidert forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at staten må sørge for nødvendig koordinering av innsatsen mellom sektorer og forvaltningsnivåer for å sikre at arbeidet går raskt og at løsningene mellom berørte kommuner er strømlinjeformet. Nye forslag til løsninger mot nitrogenforurensing må dessuten vurderes av de fagmiljøene som har de beste forutsetningene, som ofte vil tilhøre sentralforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at arbeidet med å beskytte kystnatur mot nitrogenforurensing må forseres, og at regjeringen bør innta en sentral posisjon i dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2023 oppgi status for arbeidet med Helthetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv og foreslå hvordan arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Oslofjorden spesielt og langs hele kysten kan forseres.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vil peike på at gjødselvareforskrifta og vassforvaltningsplanane berre forheld seg til fosfor og ikkje til nitrogen. Desse medlemene meiner det kan vere trong for betre overvaking av nitrogenavrenning, men nitrogen er ikkje er det enklaste å overvake, fordi det er eit stoff som opptrer i mange forskjellige kjemiske bindingar som endrar seg med dei fysiske forholda i miljøet.

Desse medlemene legg til grunn statsråden sitt svar, som gjer grundig greie for korleis vanndirektivet og regionale vannforvaltningsplanar er sette i gang for å overvake og møte problemet med avrenning av næringsemne i vassdrag, fjordar og nære kystfarvatn. Desse medlemene meiner at om dette arbeidet vert vidareutvikla og tilført nok ressursar, vil det vere ein betre reiskap for å handtere omsynet til vassdrag og fjordar enn å vedta ein eigen plan for nitrogenavrenning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne meiner at det er viktig for å få meir kontroll på avrenning å få fortgang i å få på plass den nye gjødselvareforskrifta. Krava som kjem av denne, må fylgjast opp med tiltak gjennom jordbruksavtalen og landbruket sin klimaavtale og tilpassast dei lokale forholda. NIBIO sin rapport vol. 8 2022 «Barrierer og muligheter for gjennomføring av vannmiljøtiltak» syner at landbruket treng både kunnskap, incentiv, og kostnadskompensasjon for å endre praksis i ei meir berekraftig retning med tanke på nitrogen og fosforutslepp. Det er viktig at jordbruksavtalen og landbruket sin klimaavtale og regionale miljømidlar vert tekne i bruk for å få til ønskt betring av vasskvaliteten gjennom endra landbrukspraksis.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti meiner at når det gjeld oppdrettsnæringa, vert det gjort altfor lite både med å overvake og fylgje opp forureiningslova med tanke på utslepp. Medan vi krev at byane skal ha reinseanlegg og landbruket skal fylgje gjødsleplanar og vanndirektiv, vedtek vi at oppdrettsanlegg kan etablere seg i ein fjord med utslepp utan silke krav. Utslepp frå ein produksjon av 780 tonn fisk har utslepp som er like store som for ein by med 7 800–11 000 innbyggarar. Sjølv om oppdrettslokalitetane er svært forskjellige med tanke på vassgjennomstrøyming og resipienten si evne til å tole gjødselmengda, meiner desse medlemene at det må gjerast ein målretta innsats både med å overvake kva som skjer med vatnet og miljøet i oppdrettsfjordane, og stillast krav til oppsamling av dei enorme mengdene av gjødsel som går rett i fjorden. På Miljødirektoratet sine sider er det opplyst at utslepp frå jordbruk, industri, kloakk og alminneleg avrenning samla sett har vore ganske stabilt siste 30 åra, medan utslepp frå havbruk har gått frå 1 558 000 tonn i 1990 og til 11 836 000 tonn i 2020, ei meir enn sjudobling på 30 år. I 2020 var utslepp frå kommunale avløp til samanlikning 1 240 000 tonn og jordbruk 791 000 tonn. At oppdrettsfisken har gått frå fôr basert på marine råvarer til meir og meir plantebasert fôr, har i seg sjølv auka utsleppa sjølv om oppdrettarane har gjort tiltak for å redusere fôrspillet. Dette skjer fordi fisken fordøyer plantebasert fôr dårlegare enn fôr basert på marint råstoff. Det er med andre ord havbruk som har stått for den desidert største veksten i utslepp av næringssalt til dei kystnære områda dei siste 30 åra. Desse medlemene legg til grunn at det er viktig å sjå grenseverdiane for utslepp i samanheng med resipienten si toleevne, og at det difor må vere vasskvaliteten som må avgjere om det skal setjast grenser for vekst på grunnlag av overgjødsling. I statsråden sitt svarbrev til komiteen er det opplyst at nasjonale føringar ikkje adresserer utslepp frå næringssalt frå havbruk i dag. Desse medlemene meiner difor at det må på plass nasjonal overvaking av fjordane med tanke på mogleg overgjødsling uansett kva kjelde det kjem frå. Ein må adressere utslepp frå næringssalt frå fiskeoppdrett på same måte som kloakk frå byar og avrenning frå landbruk, og setje grenser slik at ein unngår eutrofiering og stor belastning på fjordmiljøet.

Desse medlemene fremjar følgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa greie ut ei ordning med overvaking av vasskvalitet i oppdrettsfjordar og utarbeide ein plan for korleis ein kan innlemme utslepp av næringssalt i trafikklyssystemet for å hindre overgjødsling i fjordar med opne oppdrettsanlegg.»

Desse medlemene meiner at når det gjeld Oslofjorden og utsleppa frå kloakk, må det først og fremst løysast gjennom å auke investeringane i vatn, avløp og reinseanlegg og å satse vidare på prosjektet Ren Oslofjord, som omfattar både forskning, involvering av friviljug innsats, opplegg for ungdom i utdanning og investeringar i kommunale anlegg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at nitrogenforurensning skaper store og økende miljøskader i kystfarvann. I Norge er blant annet Oslofjorden så tungt belastet av nitrogenforurensning at hele økosystemet står i fare. Dersom det ikke tas et samlet grep for å begrense nitrogentilførselen til norske kystfarvann, kan tilførselen øke ytterligere som følge av økt kunstgjødselbruk til matkornproduksjon, videre vekst i oppdrettsnæringen, mer gjødsling av skog, renseanlegg som filtrerer nitrogen for dårlig eller ikke renser nitrogen overhodet, og generelt økt avrenning på grunn av økende klimaendringer.

Disse medlemmer mener det er behov for en samlet, målrettet offentlig plan for å hindre at dette medfører enda større skader fra nitrogenforurensing i norske kystfarvann.

Disse medlemmer viser til vannforskriftens § 4, som slår fast at: «Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand». Per i dag ligger 23 pst. av vannområdene an til ikke å nå miljømålene i vannforskriften som følge av forurensning, ifølge Miljødirektoratet.

Disse medlemmer har merket seg at hovedkildene til nitrogentilførsel til kystområder er avrenning fra jord- og skogbruk, for dårlig eller manglende nitrogenrensing fra avløp, samt fiskeoppdrett. I Oslofjorden, der store områder ikke oppfyller kravene til økologisk tilstand i vannforskriften, er situasjonen foreløpig mest alvorlig. Fjorden er fra før av overbelastet av en rekke inngrep. Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn fjorden naturlig håndterer. Det fører til algeoppblomstring og tilslamming, med blant annet fiske- og fugledød som resultat. Hvis nitrogenavrenningen øker, kan man i økende grad forvente lignende skader i flere fjorder.

Disse medlemmer viser til rapporten «Utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord» (Miljødirektoratet, 2021), som slår fast at det slippes ut altfor mye nitrogen i Ytre Oslofjord, og at det trengs strakstiltak for forbedring av forholdene. Rapporten viser at de største påvirkningene er avrenning fra landbruk og utslipp fra kommunalt avløp. Landbruk utgjør den største tilførselen, men utslipp fra avløp har vokst mest.

Disse medlemmer viser til rapporten «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2021 – kunnskapsstatus» (Havforskningsinstituttet, 2022), som slår fast at oppdrettsanlegg er den største kilden til utslipp av næringssalter (nitrogen og fosfor) til kystområder fra Rogaland til Finnmark. Havforskningsinstituttet anser foreløpig utslipp av næringssalter som et begrenset problem i disse områdene, men advarer mot at den planlagte videre veksten i oppdrettsnæringen vil skape problemer på sikt.

Uten en samlet plan for og kontroll med nitrogentilførselen til norske kystfarvann er det grunn til å vente at tilførselen vil fortsette å øke, med de dramatiske konsekvensene det vil ha for kystnaturen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, om en nasjonal plan for styring og begrensning av avrenning av næringssalter til kystfarvann. Planen skal sikre at vannkvaliteten alle steder holdes eller bringes innenfor kravene til ’god tilstand’ eller bedre i henhold til vannforskriften § 4 innen 2027.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kommunale avløpsrenseanlegg med utslipp til vannforekomster der høye nitrogenverdier medfører til svekket økologisk tilstand, innfører nitrogenrensing senest innen 2027.»