Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Trond Helleland, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Torset, viser til
representantforslaget og departementets svarbrev av 17. mars 2022.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til departementets vurdering av representantforslaget hvor det framkommer
at departementet ikke finner grunn til å foreslå endringer i Bypakke
Ålesund nå. Når det gjelder det statlige prosjektet E136 Breivika–Lerstad,
viser departementet til at det gjennom behandlingen av Meld. St.
20 (2020–2021), jf. Innst. 653 S (2020–2021), er lagt til grunn
delfinansiering med bompenger.
Flertallet viser til at statsråden
ikke finner grunnlag for å foreslå økning i de statlige bevilgningene
til dette prosjektet, eller noen av de andre tiltakene som er nevnt
i representantforslaget.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at nullvekstmålet ble lagt til grunn av Stortinget i klimaforliket
i 2012, og innebærer at veksten i persontransporten i byområdene
skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette flertallet påpeker at
dette nullvekstmålet senere ble lagt til grunn i Nasjonal transportplan
2014–2023, og videre i Nasjonal transportplan 2018–2029, som for
øvrig ble lagt fram av Fremskrittspartiets samferdselsminister. Dette flertallet peker
på at om Fremskrittspartiets nullvekstmål skal nås, betyr det at
vi trenger ulike virkemidler for å redusere biltrafikken.
Dette flertallet finner det
nødvendig å påpeke den historiske veksten i bompengeinnkreving,
den historiske økningen i antallet bomstasjoner og den historiske
veksten i bompengegjeld nettopp i den tiden Fremskrittspartiet satt
i regjering med både finansminister og samferdselsminister.
Dette flertallet viser til
at lånegjelden for bomselskapene ved utgangen av 2019 var på 61,2
mrd. kroner, sammenlignet med 35,5 mrd. kroner ved utgangen av 2013.
Veksten i bompengeselskapenes lånegjeld skjedde med Fremskrittspartiet
i regjering.
Dette flertallet viser til
at bilistene betalte 12,1 mrd. kroner i bompenger i 2019, sammenlignet
med 8 mrd. kroner i 2013. Veksten i bompengeinnkreving skjedde i
Fremskrittspartiets regjeringstid.
Ifølge Statens vegvesen
har antallet bomstasjoner økt fra 170 i 2013 til 245 i 2018, en
vekst på 44 pst., noe dette
flertallet konstaterer skjedde i Fremskrittspartiets regjeringstid.
Medlemene i komiteen
frå Framstegspartiet viser til at Ålesund er regionssenteret
mellom Trondheim og Bergen, og er hovudbyen for alle kommunane i
Sunnmørsregionen. Svært mange av dei viktige funksjonane av offentlege
tenester ligg i Ålesund- og Moa-området. Det fører til at så mange
som 50 000–80 000 innbyggjarar frå kommunane kring og i Ålesund må
til Ålesund for å kunne nytte tenester som sjukehus, tannlege og
offentlege etatar som til dømes Statens vegvesen.
Desse medlemene viser til at
Ålesundregionen er ein viktig næringsregion, og gode transportårer
for trafikken gjennom dette området er svært viktig. Trafikken må
gå effektivt frå både Søre Sunnmøre, Indre Sunnmøre, Nordre Sunnmøre
og vidare ut av området mot Bjorli via E136 Romsdalen. Desse medlemene meiner
det ikkje er bysentrum i Ålesund som er utfordringa i området, men
det er ny Lerstadveg, og ny E39 Blindheim–Breivik, to store flaskehalsar.
Dette gjeld særleg vegen vidare mellom Moa og Digerneset og vidare
til Romsdalen via E136.
Desse medlemene viser til at
Bypakke Ålesund no er fokusert på miljø og klimatiltak i byen, finansiert av
bilistane og næringslivet i heile regionen. Mange av tiltaka vil
ikkje dei som betaler bompengane for bypakka, få nytte av i det
heile. Bypakkefinansieringa er bygd opp av statlege midlar på 620
mill. kroner, fylkeskommunale og kommunale tilskot på 135 mill.
kroner, refusjon av meirverdiavgift på 140 mill. kroner, og bompengar
på heile 3 128 mill. kroner. Bypakka har med andre ord ei kostnadsramme
på om lag 4 mrd. kroner, og skal i all hovudsak betalast av folk
flest og næringslivet i regionen.
Desse medlemene viser til at
det er betydeleg lokal motstand i befolkninga og næringslivet mot
denne usosiale og kostbare bompengepakka. Målingar viser at 65 pst.
i Sula kommune, som er Ålesund sin største og næraste nabo, er sterkt
mot bypakka. I Ålesund og Giske er 51 pst. sterkt mot bypakka, og
så få som 23 pst. av innbyggjarane her ynskjer bypakka gjennomført.
Heile 60 pst. av innbyggjarane i Ålesund meiner det i dag er godt tilrettelagt
for fotgjengarar.
Desse medlemene meiner at bypakka
vil føre til store ulemper for biltrafikken og næringstrafikken
i området. I Ålesundregionen er det dei trafikale utfordringane
med trafikken frå Hareid/Ulsteinvik via Sulesund, trafikken frå
Ørsta og Volda via Solavågen og trafikken frå Stranda og Sykkylven
via Magerholm som må løysast. Her er det vegstrekninga frå Vegsund
til Moa, Magerholm til Blindheim, og ny Lerstadveg som er avgjerande
å få bygd ut.
Desse medlemene meiner at vidare
må firefeltsveg byggjast ut på E39/136 Moa til Digerneset og vidare til
Tresfjordbrua E136, for å sikre eksportvegen ut opp Romsdalen og
ut av fylket. Dei vidare prosjekta på E136 Romsdalen har vore prioritet
nr. 1 i Møre og Romsdal i fleire år, og det er overmodent å setje
i gang vegprosjekta med utbetring av Måndalen, Hjelviktunellen,
Innfjorden, Veblungsnes, Flatmark–Monge–Marstein, og området forbi
Skiri og krabbefeltet opp Brustugelia mot Bjorli og Innlandet grense.
Desse medlemene meiner derfor
at bypakka i Ålesund er ei feilprioritering om det vert den som
skal satsast på, når store delar av vegstrekningane som næringslivet
og folk flest i regionen er heilt avhengige av, ikkje vert prioriterte.
Bypakke Ålesund er bygd opp usolidarisk og i hovudsak finansiert
av dei som ikkje har nytte av tiltaket, og vil medføre større problem
og utfordringar for Ålesund som skattebetalarane må betale.
Disse medlemmer viser videre
til at bompengeandelen i veiprosjekter ble redusert fra 42 pst.
til 28 pst. i tiden Fremskrittspartiet deltok i regjering og styrte Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer viser
til at det under regjeringen Stoltenberg II, som var forrige regjering
hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrte samferdselspolitikken,
ble bygget betydelig færre kilometer vei, men finansieringen ble
i betydelig større grad skjøvet over på bilistene.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet siden utgangen fra regjering i 2020 sikret totalt
2,55 mrd. kroner til kraftfulle kutt i bompenger over hele landet,
blant annet rv. 80 Rørvika–Strømsnes i Nordland. Kuttene resulterte
også i at Møre og Romsdal ble uten en eneste bomstasjon, da Fremskrittspartiet fikk
fjernet den siste ved Tresfjordbrua. Disse medlemmer konstaterer
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte for å sette opp 13 nye
bomstasjoner i Ålesund, og sørget med det for at Møre og Romsdal
ikke lenger er bomfritt. Til forskjell fra nåværende regjeringspartier,
stemte Fremskrittspartiet mot Bypakke Ålesund i behandlingen av
Innst. 654 S (2020–2021).
Disse medlemmer finner det
også nødvendig å minne om at Fremskrittspartiet er det eneste partiet
på Stortinget som er mot bompenger. Samtidig er det nødvendig å
peke på at nåværende regjeringspartier har stemt for alle bompengeproposisjoner,
og dermed støttet etableringen av samtlige bomstasjoner, både før,
under og etter regjeringen Solberg.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa stoppe planlegginga av bypakke Ålesund og sørge for
at planane om innkrevjing av bompengar vert skrinlagde, i tråd med
folkets vilje i byen.»
«Stortinget
ber regjeringa sørge for statleg fullfinansiering av Lerstadvegen
og setje i gang dette prosjektet snarast råd.»
«Stortinget
ber regjeringa sørge for at Statens vegvesen set fortgang i planarbeidet
for ny E39 Vegsund–Breivika snarast råd, der spesielt Veibustkrysset
må planleggjast, statleg fullfinansierast og gjennomførast som eige
prosjekt snarast råd.»