Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen,
fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt,
Emma Watne, viser til Representantforslag 142 S (2021–2022) om
harmonisering av rentesatser ved etterbetaling av ytelser og tilbakekreving
av feilutbetalinger fra Nav, fremmet av Rødt. Forslaget tar for
seg det faktum at det i dag er ulik rentesats ved etterbetalinger
av ytelser og tilbakekreving av feilutbetalinger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet,
og det foreslås at disse skal harmoniseres.
Komiteen har bedt arbeids-
og inkluderingsministeren om en vurdering av representantforslaget. Statsråden
skriver i sitt svarbrev til komiteen at hun ikke mener det er hensiktsmessig
å endre regelverket slik det foreslås, og begrunner det med at det
kan få uheldige utslag for den enkelte skyldner. Hun skriver blant
annet at en endring i regelverket slik det foreslås, innebærer en risiko
for at de samlede krav om tilbakebetaling blir høyere enn i dag,
og at dersom en ordinær renteordning skal vurderes innført til erstatning
for rentetillegget, mener statsråden at det må ses nærmere på hvilke
utslag det vil få i praksis.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Rødt, mener det er viktig at feilbetalinger
av stønader blir håndtert på en måte som både er økonomisk bærekraftig
og sosialt rettferdig. Gjennom dagens regelverk får mottakere som
skylder penger til Nav som følge av feilbetalinger, krav om å betale
beløpet tilbake over en tidsperiode. I tilfeller der det vurderes
at mottakeren burde oppdaget feilen og meldt ifra på et tidligere
tidspunkt, vil mottakeren få et samlet gebyr på 10 pst. som legges
på toppen av det totale kravet.
Flertallet viser til at mange
mottakere vil bruke flere år på en nedbetalingsplan der de skylder
penger. Dersom et flatt gebyr på 10 pst. blir gjort om til en løpende
rente som er harmonisert med det som løftes av forslagsstilleren,
vil kostnaden bli høyere for mange mottakere. Denne formen for harmonisering
vil også gjøre det vanskeligere for folk å håndtere gjeld som går over
tid. Flertallet mener
derfor at det ikke bør gjennomføres en harmonisering.
Flertallet vil på samme tid
understreke at selve vurderingen av om mottakeren burde visst om
feilbetaling, må gjøres med utgangspunkt i mottakeren sine forutsetninger.
I en sårbar tilstand og livsfase kan det være vanskeligere å orientere
seg om både vedtak og økonomi. Flertallet mener derfor det
er viktig at den skjønnsmessige forståelsen av dette blir vektlagt
på en rimelig måte i den totale vurderingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at renten er ment for å blant annet dekke
risikoen for at krav ikke blir betalt. En privatperson har større
risiko enn staten, og dette reflekteres gjennom høyere rente for
krav mot privatpersoner. Det er viktig at renten på statens krav
ikke settes lavere enn renten andre private aktører kan kreve. Hvis
staten setter lavere rente enn private, vil det medføre at private
aktører som kredittkortselskaper m.m. blir prioritert før staten. Disse medlemmer vil
også vise til at rente ikke er et egnet virkemiddel for å ivareta
fordelingshensyn. Fordelingsmessige hensyn må ivaretas over størrelsen
på ytelser fra Nav.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at folketrygdloven slår fast at Nav skal
betale brukerne om lag halvparten av ordinær forsinkelsesrente når
Nav ved en feil har utbetalt en ytelse med for lavt beløp.
Dette medlem viser til at mange
personer som mottar ytelser fra Nav, er i en sårbar situasjon. Likevel praktiserer
Nav, etter dette
medlems syn en streng tolkning av regelverket, slik at feil
og uklarheter sjelden kommer ytelsesmottakerne til gode. Mange brukere
av Nav oppfatter staten som firkantet og nådeløs i saksbehandlingen.
Samtidig gjør Nav selv grove feil, som man for eksempel har sett
i den såkalte trygdeskandalen. Dette medlem mener det er urimelig
at Nav skal betale lavere forsinkelsesrenter ved feilutbetalinger
enn det virksomheter ellers i samfunnet er pålagt, og at dette fremstår
som ekstra urettferdig i lys av at Nav selv er strenge og lite fleksible
når brukerne vurderes å ha gjort en feil.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer
som sørger for at Nav benytter den ordinære forsinkelsesrenten i
tilfeller der brukerne har fått for lite utbetalt på grunn av en
feil hos Nav og derfor har krav på en etterbetaling.»