1.1 Innledning

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag til økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina på til sammen 14,4 mrd. kroner. Tiltakene er nødvendige å sette i verk raskt og fremmes derfor i en egen proposisjon. Tiltakene retter seg mot styrking av den sivile og militære beredskapen og nødvendige bevilgningsøkninger for å være i stand til å ta imot et stort antall personer på flukt fra Ukraina. Regjeringen legger samtidig frem en egen proposisjon om økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter m.m. på til sammen 7,8 mrd. kroner for å håndtere de økonomiske virkningene av høye strømpriser.

Innledningsvis i proposisjonen gis en kort omtale av hvordan krigen i Ukraina påvirker sikkerhets- og flyktningsituasjonen i Europa og energimarkedene. Avsnitt 1.2 gir en oversikt over den økonomiske situasjonen. Forslagene i proposisjonen oppsummeres i avsnitt 1.3, mens avsnitt 1.4 redegjør for konsekvenser for oljepengebruk og handlingsrommet i finanspolitikken. En mer detaljert omtale av tiltak på de ulike departementsområdene følger i kapittel 2. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland, Mona Nilsen og Solveig Vestenfor, fra Høyre, fung. leder Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at disse partiene danner flertall for forslagene i Prop. 78 S (2021–2022).

Komiteen viser til at Russlands invasjon av Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og ført til den mest alvorlige humanitære krisen i Europa siden andre verdenskrig. Det er behov for rask iverksettelse av tiltak som styrker sivil og militær beredskap og forbereder mottak av et høyt antall flyktninger. Som følge av endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser har det oppstått et behov for raskt å prioritere og styrke Norges forsvarsevne og militære beredskap.

Komiteen mener at den alvorlige situasjonen taler for bred enighet blant de politiske partiene, slik at Stortinget står samlet bak de umiddelbare tiltakene i kjølvannet av krigen. Komiteen stiller seg bak den unisone fordømmelsen av Russlands invasjon av Ukraina og understreker særlig viktigheten av felles støtte til å ta imot de som flykter, på en god, effektiv og trygg måte.

Komiteen viser til at personer på flukt fra Ukraina er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse, og norske kommuner er til nå anmodet om å bosette 35 000 flyktninger, i proposisjonen tas det høyde for at antallet kan bli betydelig høyere. Komiteen viser til at regjeringen i denne proposisjonen foreslår til sammen 14,4 mrd. kroner til umiddelbare tiltak for å sikre mottak av flyktninger, for å styrke norsk beredskaps- og forsvarsevne og for å sikre bosetting og arbeidsplasser i Øst-Finnmark, som er en strategisk viktig region for Norge.

Komiteen viser til at norsk økonomi er preget av lav arbeidsledighet og tiltakende lønns- og prisvekst. Krigen i Ukraina øker likevel usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover. Den ekstraordinære situasjonen som følge av krigen tilsier at det nå bevilges nødvendige midler til umiddelbare tiltak. Komiteen påpeker at tiltakene må prioriteres innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, slik at den offentlige pengebruken ikke bidrar til ytterligere press i økonomien.

Komiteen viser til at kommunesektoren har en nøkkelrolle i mottaket av flyktninger, og merker seg at kommunene på kort tid har oppskalert kapasiteten for mottak betydelig. Antallet flyktninger kan bli langt høyere enn det antallet kommunene til nå er anmodet om å motta, og komiteen merker seg at regjeringen arbeider med tilpassinger av regelverket som kan bli nødvendig for at kommunene skal ha kapasitet til å ta imot flere. Komiteen viser til at det i proposisjonen blant annet foreslås økt skjønnstilskudd for fordeling til vertskommuner som har vesentlig økte utgifter i mottaksfasen som ikke dekkes av vertskommunetilskuddet, samt at det forslås midler til tiltak for økt psykososial beredskap, slik at flyktningenes behov for hjelp kan møtes på en god måte. Komiteen understreker viktigheten av å sørge for trygghet for menneskene som nå ankommer Norge. Det gjelder også særlig sårbare grupper og andre med behov for særskilt oppfølging.

Komiteen viser til at det som følge av endringene i Norges sikkerhetssituasjon er behov for å styrke militær og sivil beredskap. Komiteen merker seg at de militære tiltakene regjeringen foreslår, er i tråd med råd fra forsvarssjefen og kan iverksettes raskt og ha umiddelbar effekt. Videre viser komiteen til den økte risikoen for digitale angrep og økt etterretnings- og påvirkningsaktivitet og merker seg at regjeringen foreslår tiltak for å styrke sivil beredskap.

Komiteen viser til at deler av næringslivet, spesielt i Øst-Finnmark, påvirkes sterkt av Russlands krigføring i Ukraina samt av de medfølgende sanksjonene som er innført. Det er viktig å bidra til nødvendig omstilling av næringslivet i Norges grenseområde mot Russland for å sikre grunnlaget for bosetting i denne strategisk viktige regionen for Norge. Det er av nasjonal interesse at det opprettholdes bosetting i dette området.

Komiteen merker seg også at flere av tiltakene rettes inn mot bedre kontroll av vareflyt og reisende til og fra Svalbard.

Komiteen viser til at over 40 pst. av de ukrainske flyktningene som nå kommer til Norge, er barn. Dette skiller seg fra tidligere ankomster av asylsøkere. Det vil i tiden fremover være vesentlig å ha nok ansatte med god barnefaglig kompetanse og et særskilt ansvar for å kartlegge og følge opp barnas behov og sikre at de får tilgang til skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Dette er spesielt viktig for å skjerme og ivareta barna i en potensielt kaotisk situasjon når det er mange som kommer til et asylmottak samtidig eller skal bosettes samtidig.

Komiteen merker seg at frivillighetsaktører står klare til å benytte seg av støtteordningene som er lagt frem, og at de understreker at man om nødvendig bør vurdere en utvidelse av ordningene. Komiteen merker seg at deler av frivilligheten har vært raske og allerede er godt i gang med tiltak. Komiteen viser til at Norges idrettsforbund (NIF) har pekt på at det er nødvendig at ordningene sikrer en bredde av tiltak og aktiviteter, og at ordningene ikke blir for avgrensede. Komiteen ber regjeringen utarbeide forskriftene for ordningene i tett samarbeid med NIF og Frivillighet Norge.

Komiteen viser til at det er viktig å kunne tilby aktiviteter i lokalmiljøet. Dette vil ofte kreve tilgang til sports- og fritidsutstyr. Komiteen peker på at det finnes en rekke ordninger og utlånssentraler rundt om i landet som sikrer mulighet til å låne slikt utstyr, for eksempel nettverket BUA.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er viktig å styrke disse utlånsordningene og å prioritere dette tiltaket i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2022.

Komiteen påpeker at det er betydelig usikkerhet knyttet til krigens videre utvikling og hvilke konsekvenser den vil ha for Norge. Det er viktig at offentlige instanser gjøres i stand til å håndtere de nye oppgavene som den ekstraordinære situasjonen medfører, også dersom forutsetningene for bevilgningene som foreslås, i proposisjonen, endrer seg fremover. Det legges til grunn at regjeringen følger situasjonen tett og eventuelt kommer tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak dersom situasjonen tilsier det i lys av ny informasjon. Komiteen viser til at det ikke fremmes forslag om inndekning for de økte utgiftene nå, og at dette vil inngå som del av den overordnede vurderingen av den økonomiske situasjonen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som fremlegges i mai. Eventuelle konsekvenser for påfølgende budsjettår vil håndteres i de ordinære budsjettprosessene. Komiteen viser til at det i forbindelse med store flyktningstrømmer er økt mulighet for kriminelle til å utnytte mennesker. Komiteen mener derfor det er nødvendig at regjeringen vurderer og gjennomfører tiltak for å styrke politiets arbeid mot menneskehandel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten av å styrke den barnefaglige kompetansen ved asylmottakene og at regjeringen legger frem forslag om dette i RNB 2022.

Flertallet viser til at det vil være behov for å oppjustere kapasiteten i krisesentrene i forbindelse med den økte tilstrømmingen av flyktninger. Flertallet mener det er behov for å styrke bemanningen ved krisesentrene. Krisesentrene vil være en viktig del av det sikkerhetsnettet landet kan tilby. Flertallet understreker betydningen av at regjeringen vurderer hvordan krisesentrene best mulig kan styrkes, og legger frem konkrete tiltak for dette i RNB 2022.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, legger til grunn at regjeringens vurdering av inndekning også vil omfatte en vurdering av ODA-andelen av flyktningutgiftene og eventuell betydning for bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til den stadig økende fastlegemangelen i Norge, der rundt 150 000 nordmenn er uten fastlege til tross for at det er en lovfestet rett at alle bosatt i en norsk kommune skal stå på en fastlegeliste. Disse medlemmer viser samtidig til at det i proposisjonen ikke er satt av ekstra midler til verken kommunehelsetjenesten eller fastlegeordningen. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten vil settes under ytterligere press som følge av det store inntaket av flyktninger, uten at det settes av ekstra midler til å styrke kommunehelsetjenesten eller fastlegeordningen. Konsekvensen er et svekket tilbud til alle som benytter seg av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å gå i dialog med private aktører for å se på hvordan kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen kan avlastes i den ekstraordinære situasjonen, slik at tilbudet ikke blir svekket som følge av å hente ukrainske flyktninger og pasienter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med private helseaktører for å bistå og avlaste kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det med krig i Europa er avgjørende at regjeringen holder god kontroll i norsk økonomi. Dersom regjeringen mister kontrollen og økonomien overopphetes, vil dette svekke samfunnets evne til å håndtere nye behov og gi folk trygghet. Med regjeringens forslag er det vedtatt nye bevilgninger som øker oljepengebruken med 58,7 mrd. kroner fra opprinnelig vedtatt budsjett. Dette er et svært høyt beløp, som tilsvarer et helt forsvarsbudsjett i 2018. Finansdepartementet opplyser samtidig at Norge er i høykonjunktur, og at presset i økonomien nå er betydelig sterkere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Det er utsikter til tiltagende lønns- og prisvekst og renteoppgang.

Disse medlemmer påpeker at det økte presset i økonomien normalt ville tilsagt at oljepengebruken ble tatt ned og ikke økt ut over rammene i vedtatt budsjett. Dersom oljepengebruken ikke reduseres fra det høye nivået den er kommet opp på nå, vil statsbudsjettet kunne bidra til overoppheting av økonomien, betydelige renteøkninger og høyere kronekurs. Dette vil ramme vanlige folks økonomi og næringslivets konkurranseevne.

Disse medlemmer understreker at de politiske partiene kan ha ulike prioriteringer for hvordan økte utgifter bør dekkes inn. Regjeringen bør derfor legge til rette for at Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett får uttømmende informasjon om hvilke utgiftsbevilgninger det er juridisk mulig å sette ned, og hvilke inntekter som kan økes. Det er fremover viktig at Stortinget får grundige faglige vurderinger av hvordan finanspolitikken bør tilpasses den økonomiske situasjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser oppdrag om å gi en uavhengig uttalelse om finanspolitikken og regjeringens forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener også bedrifter i områder spesielt hardt rammet av sanksjonene mot Russland i en midlertidig periode bør kompenseres for inntektsbortfall, og forventer at regjeringen vurderer nøye om den foreslåtte tiltakspakken for Øst-Finnmark er tilstrekkelig treffsikker. Disse medlemmer foreslår ikke endringer i bevilgningsnivået nå, men på bakgrunn av mange bekymringsmeldinger fra næringslivet lokalt oppfordres regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til å vurdere om støtten er tilstrekkelig, og særlig om ordningene som velges, er best egnet til å oppnå formålet. Det bør i tillegg vurderes om man skal øke støtten til mer langsiktige omstillingstiltak, f.eks. en styrking av utdanningstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre fordømmer Russlands krig mot Ukraina og uttrykker sin respekt for motstandskampen. Russlands brutale krigføring og overgrep mot sivile har gjort krigen i Ukraina til en av de verste katastrofene i Europa siden andre verdenskrig. Sammen med våre allierte i NATO og EU er det viktig at Norge fortsetter å styrke forsvar og beredskap. Norge skal stille opp for Ukraina og hjelpe ukrainere på flukt fra krigen.

Disse medlemmer legger vekt på at Stortinget i denne situasjonen står samlet om tiltak for å håndtere krigsutbruddet, og slutter seg derfor til regjeringens forslag. Det har ikke vært mulig å ettergå alle tiltak og behov i detalj. Regjeringen har derfor et tydelig ansvar for å sørge for at midlene benyttes best mulig.

Disse medlemmer registrerer at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er enige om å be regjeringen fremme forslag om noen ytterligere utgiftsøkninger til revidert nasjonalbudsjett. Tiltak til revidert nasjonalbudsjett bør vurderes helhetlig innenfor en ansvarlig ramme, og disse medlemmer vil komme tilbake til sine prioriteringer ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer har etterlyst forslag om inndekning fra regjeringen. Regjeringen Solberg la under flyktningkrisen frem en samlet pakke, der mesteparten av utgiftene til nye tiltak var dekket inn gjennom omprioriteringer, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Regjeringspartiene har ikke ønsket å forhandle om inndekning. Regjeringen har på sin side lovet at statsbudsjettet skal kunne holdes innenfor ansvarlige rammer, men har ikke gitt Stortinget informasjon om hva et sannsynlig nivå på rammen er, hvordan budsjettet skal holdes innenfor rammen, eller hva som blir konsekvensene når utgifter må dekkes inn til revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 fremme forslag om å finansiere humanitær hjelp til Ukraina, eller mottak av flyktninger fra Ukraina, på andre måter enn ved reduksjon i øvrig bistand til verdens fattige.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at krigen i Ukraina kan føre til en global energikrise. Disse medlemmer viser til at IEA i denne forbindelse har fremmet en tipunktsliste for hvordan man kan redusere oljeetterspørselen. Etter disse medlemmers oppfatning vil disse tiltakene kunne bidra til å redusere etterspørselen etter olje og Norge burde derfor også bidra.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere implementering av IEAs tipunktsplan og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2022 med konkrete forslag til hvordan man kan implementere planen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne peker på at krigen i Ukraina har økt behovet for humanitær hjelp og bistand mange steder i verden, blant annet på grunn av økte råvarepriser og at to av verdens største hveteeksportører er i krig. Dette forverrer en allerede prekær situasjon med økende ekstremfattigdom i verden. Det vil være usolidarisk, ufornuftig og uforsvarlig av Norge å redusere bistanden til øvrige land for å dekke inn kostnadene ved humanitær hjelp til, og mottak av flyktninger fra, Ukraina. Verdens fattige skal ikke betale kostnadene av krigen i Ukraina.

Disse medlemmer legger derfor til grunn at flyktningutgiftene ikke skal dekkes inn gjennom reduksjoner i det øvrige bistandsbudsjettet. Inndekninger i form av utgiftsreduksjoner bør ha karakter av å redusere aktivitetspresset i norsk økonomi, noe som også kan redusere behovet for renteøkninger i en tid med høye utgifter for norske husholdninger. Utviklingsbistand øker ikke aktiviteten i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at flere talspersoner for regjeringspartiene, herunder statsministeren, har pekt på behovet for å nedskalere kostbare infrastruktur- og byggeprosjekter. Denne typen inndekninger kan, i motsetning til bistandskutt, være hensiktsmessig i en situasjon med høy økonomisk aktivitet og høyt prispress. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vurderer muligheten for å utsette eller nedskalere store motorveiprosjekter for å dekke inn uforutsette utgifter forbundet med krigen i Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de betydelige prisøkningene som vi nå opplever på drivstoff, strøm og mat, innebærer svekket kjøpekraft for befolkningen og rammer hardest dem som har minst. Samtidig får staten store uforutsette ekstrainntekter fra olje, gass og strøm samt merverdiavgift når avgiftsgrunnlaget vokser. Etter disse medlemmers oppfatning bør en del av disse ekstrainntektene komme befolkningen til gode ved at staten reduserer det betydelige avgiftsnivået. Etter disse medlemmers oppfatning viser regjeringen fullstendig handlingslammelse i møte med de ekstreme prisøkningene, men disse medlemmer registrerer at flere representanter fra regjeringspartiene «følger situasjonen nøye». Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil erstatte passivitet med handlekraft og gjennomføre betydelige avgiftslettelser for å dempe prisveksten og sikre folks kjøpekraft. Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften og CO₂-avgiften på drivstoff fra 1. mai 2022. Videre forslås det å fjerne grunnavgiften på mineralolje, også fra 1. mai. For å dempe prisveksten på mat vil disse medlemmer halvere merverdiavgiften på mat fra 1. mai.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag til vedtak i Prop. 78 S (2021–2022), men har i tillegg merknader og forslag til bevilgningsendringer og avgiftsreduksjoner.

Disse medlemmer viser videre til forslag og merknader under det enkelte departement, herunder forslag om å innføre grensekontroll.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er villig til å dempe prisnivået på strøm, men av uforståelige grunner ikke på drivstoff og mat. Det er imidlertid slik at den etablerte strømstøtteordningen ikke er i nærheten av å kompensere husholdningene for prisveksten på strøm, som er forventet å fortsette over en lang periode, og den reflekterer heller ikke de enorme ekstrainntektene. Næringslivet er ikke inkludert i ordningen, og mange bedrifter opplever nå strømkostnader som svekker driftsgrunnlaget og rammer arbeidsplasser.

Strømstøtte

Disse medlemmer mener at kompensasjonsgraden for strømstøtte skal utvides til 100 pst. kompensasjon over en pris på 50 øre per kWt. Videre skal strømstøtteordningen utvides til å gjelde også næringsvirksomhet og fritidseiendommer. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Prop. 77 S (2021–2022), jf. Innst. 251 S (2021–2022) om å utvide strømstøtteordningen med 5,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Forsvar

Disse medlemmer mener at sikkerhetssituasjonen i Europa nødvendiggjør at norsk suverenitetshevdelse og mulighet for forsvar av egne territorier styrkes. Etter disse medlemmers oppfatning må det gjennomføres en rask oppbygging av Forvaret der det tilføres materiell, personell og midler til mer aktivitet og investeringer.

Dette innebærer at Hæren må styrkes, aktiviteten må økes og helikopteranskaffelsen må fremskyndes for å gi bedre mobilitet og evakueringskapasitet. Byer og kritisk infrastruktur er sårbare for luftangrep fra både fly og missiler. Disse medlemmer vil derfor sikre permanent luftvern av alle større norske byer samt sentrale forsvarsanlegg.

Videre mener disse medlemmer at Heimevernet (HV) må rustes opp og antallet mannskaper økes over tid til minimum 60 000. Det er viktig at antall øvingsdøgn økes, og for å kunne bedre mannskapssituasjonen i Heimevernet raskt, må det gjeninnføres egen rekruttutdanning.

Disse medlemmer vil videre vise til følgende forslag fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet i Dokument 8:221 S (2021–2022):

• «1. Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for ytterligere aktivitet knyttet til Andøya flystasjon sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

• 2. Stortinget ber regjeringen øke kampkraft og operativ kapasitet ved å styrke Heimevernet – med ambisjonen om å øke antall soldater til minimum 60 000.

• 3. Stortinget ber regjeringen øke antall øvingsdøgn for soldater i Heimevernet, og øke soldatenes finansielle kompensasjon for å motivere og rekruttere flere til å delta i Heimevernet.

• 4. Stortinget ber regjeringen opprette egen rekruttutdanning for Heimevernet.

• 5. Stortinget ber regjeringen fremskynde anskaffelsen av nye helikopter til Hæren.

• 6. Stortinget ber regjeringen sikre permanent luftvern av alle større norske byer samt sentrale forsvarsanlegg og garantere for at Kongsberg Gruppen kan øke og fremskynde produksjon av Norwegian Advanced Surface to Air Missile Systems (NASAMS).

• 7. Stortinget ber regjeringen opprette beredskapssheltere for F-35.

• 8. Stortinget ber regjeringen redusere ledetiden for NAMMOs produksjon av ammunisjon samt sikre at NAMMO får den finansielle støtten bedriften trenger for å øke produksjons- og lagringskapasiteten.

• 9. Stortinget ber regjeringen øke beredskapskapasitet for lagring av nødvendig beredskapsmateriell, inkludert etablering av beredskapsavtaler med kommersielle aktører.

• 10. Stortinget ber regjeringen opprette beredskapslagre for innsatsmateriell.

• 11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen.»

Disse medlemmer viser til at norsk forsvarsindustri er leverandør av materiell og systemer som er avgjørende for nasjonal og alliert beredskap og for å videreutvikle og styrke kritiske operative kapasiteter i Forsvaret og i en rekke nære allierte land. I lys av dette forstår disse medlemmer at det at kapasitetsbegrensninger nå er til hinder for å kunne inngå kontrakter som kan leveres hurtig, kan få konsekvenser både for fremdriften i det høyt prioriterte arbeidet med å styrke Forsvaret og for alliert forsvarsevne og beredskap. Dette kan derfor også få konsekvenser for Norges forhold til nære allierte. Det er statens oppgave å sikre at nasjonal beredskap er tilstrekkelig ivaretatt, særlig når det gjelder å legge til rette for å sikre nødvendige leveranser fra norsk industri i krise og krig. I den ekstraordinære situasjonen som har oppstått etter Russlands invasjon av Ukraina, ber derfor disse medlemmer regjeringen om umiddelbart å iverksette tiltak, inkludert å stille finansiering til disposisjon, slik at det kan inngås kontrakter som så langt det er mulig sikrer tilgang på og etablering av beredskapslagre for kritiske råvarer og komponenter. Dette vil gjøre det mulig å øke produksjonskapasiteten og styrke leveringssikkerheten til norsk forsvarsindustri når det gjelder materiell og forsyninger som er vesentlige for å sikre nasjonal og alliert forsvarsevne og beredskap. Disse medlemmer forventer at dette gis prioritet, og ber om at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med en orientering om iverksatte og planlagte tiltak senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Disse medlemmer er også kjent med at det er planlagt anskaffelser av materiell som er svært viktig for Forsvarets operative evne, med forventet oppstart av leveranser om 2–4 år, som ennå ikke er kontrahert. Disse medlemmer er svært bekymret for at markedssituasjonen fører til at leveransene blir forsinket i forhold til planen. Derfor ber disse medlemmer regjeringen om å forsere arbeidet med å kontrahere prioriterte anskaffelser der det er risiko for vesentlige forsinkelser som følge av ytterligere knapphet på innsatsfaktorer. Dette blir viktig når etterspørselen øker kraftig i et internasjonalt marked der det vil ta flere år før tilbudet av råvarer og kritiske komponenter er i balanse med etterspørselen.

Flyktninger

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til et mottak av 30 000 flyktninger som følge av krigen i Ukraina, og i tillegg tas det høyde for omfordeling av 2 500 på flukt fra Ukraina i nærområdene samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende. Disse medlemmer støtter dette, men er samtidig positive til å ta imot enda flere enn dette hvis situasjonen skulle kreve det. Når det nå er mange flyktninger i våre nærområder, mener disse medlemmer at hjelpen skal konsentreres i nærområdene, og støtter derfor ikke regjeringens forslag om mottak av 5 000 flyktninger fra andre land enn Ukraina. Ifølge svar på spørsmål 31 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe har det hittil i 2022 kommet 830 flyktninger fra andre land. Disse medlemmer mener at i denne krisesituasjonen i Europa bør mottak av flyktninger fra andre land enn Ukraina stoppes for den resterende del av 2022.

Styrke matproduksjonen

Disse medlemmer viser til at krigen i Ukraina rammer verdens matproduksjon. Både Ukraina og Russland er store produsenter av korn, og denne situasjonen bidrar til sterkt økende priser på mat og kan øke faren for matvaremangel i verden. I en slik situasjon er det viktig at Norge bidrar til å øke produksjonen særlig av korn. Disse medlemmer viser til at norske bønder er avhengig av forutsigbare rammevilkår for å kunne øke matproduksjonen, og disse medlemmer forventer at regjeringen legger opp til ekstraordinære tiltak for å sikre økt matkornproduksjon i Norge. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet, Dokument 8:132 S (2021–2022), jf. Innst. 235 S (2021–2022), om å styrke matsikkerheten i Norge gjennom økt matkornproduksjon som følge av krigen i Ukraina:

«1. Stortinget ber regjeringen raskt gjennomføre ekstraordinære tiltak for å stimulere til økt matkornproduksjon i Norge, herunder økning i kornpris til bøndene og kompensasjon for økte gjødsel- og energipriser.

2. Stortinget ber regjeringen vurdere en risikoavlastningsordning slik at bøndene sår matkorn og får økonomi i produksjonen selv om avlingene ikke blir av matkvalitet.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at en stor andel av de ukrainske flyktningene vil ha forholdsvis snarlig behov for helsehjelp til oppfølging av kroniske sykdommer, fornyelse av resepter på faste medisiner, prevensjon og alminnelige helseproblemer i tillegg til helseproblemer relatert til krig og flukt. Det må også regnes inn et visst etterslep på grunn av situasjonen i hjemlandet. Disse medlemmer vil peke på flere utfordringer knyttet til dette. Fram til flyktningene har fått d-nummer, har de ikke rett på helsehjelp ut over akutt hjelp. Per nå kan det ta opptil fire uker å få d-nummer. Tilgang til fastlegeordningen får flyktninger først når de er bosatt i en kommune. Fram til det må de henvende seg til legevakten som i utgangspunktet kun skal håndtere akutte tilstander. Disse medlemmer peker på at med disse pasientene vil legearbeidet ofte være krevende fordi tidligere resepter og journaler ikke er tilgjengelige, eller om de er tilgjengelige, er skrevet med kyrillisk alfabet. Å sikre riktig oppfølging av disse pasientene vil kreve utredning og dokumentasjon ut over hva legevakten har rammer til å gjennomføre.

Disse medlemmer mener derfor at det bør opprettes interkommunale samarbeid der allmennlege frikjøpes én eller flere dager per uke i en overgangsperiode for å ta unna konsultasjonene for nyankomne flyktninger i kommunene – både dem som mangler d-nummer, og dem som ennå ikke har fått tilgang til fastlegeordningen. Klinikkene kan for eksempel lokaliseres på legevaktkontorer. Mange kommuner har gode erfaringer med opprettelse av ad hoc-klinikker for luftveisinfeksjoner under koronapandemien som kan være modell for dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen anmode kommunene om å opprette midlertidige kommunale eller interkommunale klinikker for å sikre flyktninger tilgang til helsehjelp fra ankomst til de er bosatt i kommunene og blitt tildelt fastlege.»

Komiteens medlem fra Rødt ser et akutt behov for å styrke den norske forsvarsevnen i møte med Russlands folkerettsstridige og brutale angrepskrig i Ukraina. Dette medlem viser til at Forsvaret over flere år, blant annet i landmaktutredningen og Forsvarssjefens fagmilitære råd, har identifisert kritiske svakheter i Forsvaret, særlig innen bemanning, beredskap og materiell. Dette medlem ønsker å ruste opp disse områdene ut over det regjeringen legger opp til i den framlagte proposisjonen, i stedet for å lappe på bristende forsvarsevne med økt mottak av utenlandske styrker, og viser til egne merknader under kapittelet for Forsvarsdepartementet under.

Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen skriver at økt satsing på forsvar og beredskap i framtiden vil måtte gå på bekostning av andre poster på statsbudsjettet. Dette medlem vil i den forbindelse minne om at de aller rikeste i Norge har økt formuene sine i rekordfart de siste årene, og mange store selskaper, blant annet innen dagligvarebransjen, rapporterer om rekordoverskudd. Det samlede skattenivået har de siste to tiårene blitt redusert med flere titalls milliarder kroner. Det er dermed fullt mulig å skape et økonomisk handlingsrom for å styrke forsvar og sivil beredskap uten å kutte i velferdstjenestene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at regningen for økte kostnader som følge av krigen i Ukraina dekkes inn på en rettferdig måte, som gjennom økt skatt på selskapsoverskudd og aksjeutbytte og mer progressiv beskatning av høye inntekter og av store formuer.»

Dette medlem viser til at mye av prisøkningen i Norge skyldes globale forhold på tilbudssiden, og ikke at det er full kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi. Det norske arbeidsmarkedet har styrket seg etter koronapandemien, men fortsatt står titusenvis av nordmenn utenfor arbeidsmarkedet. Videre viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett for 2022 der det ble foreslått flere skatteskjerpelser. Dersom det gis signaler om framtidige skatteøkninger, vil det ha en avkjølende effekt på aktivitet i økonomien, også på kort sikt.

Dette medlem mener at det ikke er en motsetning mellom å ta imot flyktninger fra Ukraina på en god måte og å innføre tiltak som skjermer vanlige husholdninger mot deler av prisøkningen som følge av krigen i Ukraina. Fellesskapet har et ansvar for å ta imot dem som flykter fra krig, og for å ruste opp den sivile og militære beredskapen i urolige tider. Men fellesskapet har også et ansvar for alle dem som nå opplever at familiebudsjettene ikke går opp fordi viktige varer og tjenester blir dyrere. Dette medlem foreslår derfor å utvide krisepakken til å inkludere tiltak som demper prisøkningen her hjemme. Tiltakene gjelder for mai og juni, og dette medlem har en forventning om at regjeringen kommer med tiltak mot de økende prisene i revidert nasjonalbudsjett som skal gjelde fra juli.

Dette medlem viser til at drivstoffavgiftene har økt kraftig i etterkant av invasjonen av Ukraina, og at den voldsomme prisveksten rammer husholdninger og næringsliv hardt. For å kompensere for de høye prisene foreslår dette medlem et midlertidig kutt i veibruksavgiften på bensin og diesel samt grunnavgiften på mineralolje.

Dette medlem viser også til at prisene på matvarer er økende. Prisøkning på nødvendighetsgoder rammer særlig dem som har minst fra før, og det er fellesskapets ansvar å bidra til å hjelpe husholdningene som sliter som følge av prisstigningen. Dette medlem viser til Senterpartiets budsjetthefte for 2021, der partiet foreslår reduksjon i matmomsen med begrunnelse i at tiltaket vil utgjøre en betydelig forskjell i et stramt familiebudsjett i en tid der mange har fått redusert inntekt. Dette medlem er enig i at et slikt avgiftskutt vil gi et viktig bidrag til barnefamilier, og foreslår derfor å halvere matmomsen i mai og juni.

Dette medlem mener at prisstigningen rammer bredt, og at reduserte kollektivtrafikkpriser vil bidra til å redusere husholdningenes utgifter. Et slikt tiltak vil også sikre at det er økonomiske insentiver til å reiser kollektivt for dem som har mulighet til det. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til samferdsel og fylkeskommunene slik at billettprisene i kollektivtrafikken kan halveres.

Dette medlem viser til at SSB nylig la fram tall som viste at andelen barn under 6 år som vokser opp i lavinntektsfamilier, har blitt litt redusert, mens den har økt litt for de eldste barna, noe som henger sammen med at barnetrygden er vesentlig lavere for de eldste barna. En husholdning med eldre barn har minst like store utgifter som familier med små barn, og de økende prisene svekker husholdningenes kjøpekraft. Prisstigningen kan føre til at flere barn må vokse opp i fattigdom og for eksempel ikke får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og på kulturtilbud sammen med sine jevnaldrende. Dette medlem viser til at departementet i svar på budsjettspørsmål 15 fra Rødts fraksjon opplyser at det ikke er praktisk gjennomførbart å øke barnetrygden med det første, noe som er beklagelig. Dette medlem mener derfor det er behov for økte bevilgninger for å avhjelpe situasjonen for fattige barnefamilier, og viser til at Røde Kors melder om rekordmange deltakere på deres ferietilbud i påskeferien og om store behov over hele landet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til organisasjoner som har ferietilbud, med 50 mill. kroner, slik at man allerede nå kan planlegge for å oppskalere sommerens tilbud.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Styrke voldsutsattes sikkerhet i Norge

Dette medlem viser til innspill fra Krisesentersekretariatet om en ønsket krisepakke for å øke kapasitet og bemanning på krisesentrene i møte med den ekstraordinære flyktningsituasjonen. Norske medier melder om at systematisk voldtekt av kvinner blir brukt som våpen i krigføringen i Ukraina, det er rapportert om at menneskesmuglere oppsøker kvinner ved asylmottak, og politiet i Norge er bekymret for at ukrainske kvinner kan bli utnyttet i Norge. Dette medlem er dypt bekymret for at krisesentrene ikke er rustet til å takle en potensiell økning av arbeidsoppgaver som følge av flyktningmottaket. Krisesentersekretariatet har meldt om et behov for 50 mill. kroner for å få krisesentertilbudet opp på det sekretariatslederen kaller et forsvarlig nivå. Sett i lys av flere saker de siste årene om at krisesentertilbudet flere steder står i fare for å bli redusert eller i verste fall avviklet, mener dette medlem at dette er en liten pris å betale for å styrke voldsutsattes sikkerhet i Norge. Dette medlem mener krisesentrene må anerkjennes som en del av beredskapen i Norge. Dette medlem vil også understreke viktigheten av utstrakt og oppsøkende informasjonsarbeid rettet mot ukrainske kvinner i mottak og i private hjem som uttrykt blant annet av JURK.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kompensasjon for kunstgjødselpriser

Dette medlem viser til at krigen i Ukraina har gjort vinterens priskriser på strøm, drivstoff, kraftfôr og kunstgjødsel enda verre. Bønder over hele landet sliter med likviditeten og vurderer å legge ned driften. Rekordmange ber om takst på gården og melder dyrene til slakt. Skal vi sikre norsk matsikkerhet, har vi ikke et eneste bruk å miste. Etter at prisen på kunstgjødsel steg med ca. 35,5 pst. til 5,31 kr/kg, avtalte partene i jordbruksoppgjøret gjennom tilleggsforhandlinger i oktober en kompensasjon på 527 mill. kroner. Siden den gang har imidlertid prisen på kunstgjødsel steget svært mye. Dette medlem viser til tall fra Nationen som anslår at den årlige gjødselkostnaden i landbruket trolig har økt fra 1,7 mrd. til 4,5 mrd. kroner per år.

Dette medlem foreslår derfor at det settes av midler som sikrer at bøndene får kjøpt inn kunstgjødsel til våronna. Støtten må utbetales så raskt som mulig til trengende bønder, og det er ikke tid til å vente til jordbruksoppgjøret er ferdig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Dette medlem viser til egne merknader og forslag under de ulike kapitlene under.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at den nye sikkerhetssituasjon i Europa betyr at Norge må styrke nasjonalt forsvar og beredskap. Men vi må også bidra med støtte der krigen faktisk foregår, nemlig i Ukraina. Dette medlem mener det er behov for ekstraordinære midler til Ukraina, slik Norge har blitt bedt om ved gjentatte anledninger. Dette er heller ikke bevilgninger som vil påvirke den økende pressituasjonen i norsk økonomi. Dette medlem foreslår derfor å støtte Ukraina gjennom European Peace Facility (EPF), EUs initiativ for å bidra med pengestøtte til Ukrainas forsvar.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om halvering av kollektivprisene ut året for å bidra til redusert forbruk av fossil energi.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fordømmer Russlands invasjon av Ukraina og understreker at Norge må støtte Ukraina på mange ulike måter, også når det måtte ha kostnader for oss selv. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått flere gode tiltak i denne proposjonen som dette medlem støtter. Dette medlem mener bl.a. det også er avgjørende å sende et tydelig signal om at Norge umiddelbart vil legge forhandlingene om en handelsavtale med Kina på is dersom Kina støtter Russland militært i Ukraina-krigen, jf. Dokument 8:164 S (2021–2022) fremmet av stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad.

Dette medlem viser til at det generelt er grunn til å holde igjen på samlet oljepengebruk for å unngå unødig høy prisvekst og høy rente. Dette medlem understreker samtidig at effekten av pengebruken på prisveksten avhenger av hva pengene brukes til.

Dette medlem mener at økte flyktningutgifter i Norge ikke skal finansieres av kutt i bistanden til verdens fattige. Mange fattige land står i en svært vanskelig økonomisk situasjon med økende sosial nød og uro som følge av kraftig økte priser på mat og energi. Samtidig har Norge fått ekstraordinært store oljeinntekter i år pga. krigen og de høye olje- og gassprisene. Dette medlem viser til at standpunktet om ikke å kutte i øvrig bistand for å finansiere flyktningmottak i Norge ikke vil påvirke prisveksten her hjemme, fordi disse bistandsmidlene brukes i fattige land og ikke i Norge.

Dette medlem viser til at et stort antall sårbare kvinner og barn er på flukt i Europa på grunn av krigen i Ukraina. De står nå i fare for å bli utnyttet av kriminelle miljøer som driver med menneskehandel. Disse miljøene opererer også i Norge. Dette medlem anser at innsatsen for å forhindre at sårbare mennesker utnyttes i menneskehandel, må forsterkes. Dette medlem viser til at slike saker ofte er komplekse, og at det er krevende å få kriminelle dømt for menneskehandel. Derfor er det avgjørende at politiet bygger opp sterke kompetansemiljøer i alle politidistrikt som skal dedikeres til arbeid mot menneskehandel. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 30 mill. kroner til arbeidet med å bygge opp dedikerte etterforskningsteam mot menneskehandel i alle politidistrikt.

Dette medlem vil også foreslå å dempe de usosiale utslagene av kraftig økte drivstoffpriser her i landet, særlig for folk og bedrifter utenfor de store byene som er avhengig av bil og veitransport. Dette medlem mener at man gjør klimakampen en bjørnetjeneste om det ikke gjøres noe i en slik situasjon.

Dette medlem foreslår en midlertidig fjerning av veibruksavgiften frem til 30. juni, som vil redusere pumpeprisen med om lag 6 kroner for bensin og 4 kroner for diesel. Dessuten vil dette medlem foreslå en midlertidig fjerning av grunnavgiften på mineralolje, eller såkalt anleggsdiesel, som traktorer og anleggsmaskiner bruker. Land som Sverige, Frankrike, Italia og Irland har tatt grep mot de høye drivstoffprisene. Det kan også Norge gjøre.

Dette medlem viser til at provenytapet som følge av disse avgiftslettelsene på drivstoff er på om lag 2,5 mrd. kroner. Dette medlem vil dekke inn dette tapet i revidert nasjonalbudsjett, slik at oljepengebruken som følge av disse lettelsene ikke øker. Dermed vil heller ikke prisveksten tilta som følge av dette, snarere tvert imot. Dette medlem vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag om forlengelse av avgiftslettelsen dersom det er grunnlag for det.