Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til Prop. 61 S (2021–2022) Bypakke Bodø fase 2 i Nordland – forlenga innkrevjingsperiode og auka gjennomsnittstakst. Bypakke Bodø fase 2 er en revisjon av eksisterende bypakke i Bodø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fase 2 i bypakken vil bidra til at prosjektene i Bypakke Bodø blir gjennomført, og at de økte inntektene fra fase 2 vil bidra til å realisere flere tiltak for gående og syklende, trafikktrygghet, kollektivtrafikk og miljø.

Flertallet viser til skriftlige innspill fra Bodø kommune og Salten Regionråd, som begge uttrykker seg positiv om fase 2 av Bypakke Bodø.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at nullvekstmålet ble lagt til grunn av Stortinget i klimaforliket i 2012 og innebærer at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette flertallet påpeker at dette nullvekstmålet senere ble lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2014–2023 og videre i Nasjonal transportplan 2018–2029, som for øvrig ble lagt fram av Fremskrittspartiets samferdselsminister. Dette flertallet peker på at dersom nullvekstmål skal nås, betyr det at man trenger ulike virkemidler for å redusere biltrafikken.

Dette flertallet finner det nødvendig å påpeke at den historiske veksten i bompengeinnkreving, den historiske økningen i antallet bomstasjoner og den historiske veksten i bompengegjeld skjedde nettopp i den tiden Fremskrittspartiet satt i regjering med både finansminister og samferdselsminister.

Dette flertallet viser til at lånegjelden for bomselskapene ved utgangen av 2019 var på 61,2 mrd. kroner, sammenlignet med 35,5 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Veksten i bompengeselskapenes lånegjeld skjedde med Fremskrittspartiet i regjering.

Dette flertallet viser til at bilistene betalte 12,1 mrd. kroner i bompenger i 2019, sammenlignet med 8 mrd. kroner i 2013. Veksten i bompengeinnkreving skjedde i Fremskrittspartiets regjeringstid.

Ifølge Statens vegvesen har antallet bomstasjoner økt fra 170 i 2013 til 245 i 2018, en vekst på 44 pst., noe dette flertallet konstaterer skjedde i Fremskrittspartiets regjeringstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bypakker er avtaler som bygger på premisset om at det i hovedsak er bilistene som skal finansiere utbyggingen gjennom bompenger, samtidig som bilen som transportmiddel skal motarbeides. Disse medlemmer vil avvikle disse avtalene og nullvekstmålet.

Disse medlemmer viser også til Dokument 8:277 S (2020–2021) om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling. Bypakker som den som omtales i denne proposisjonen, er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget. Bypakkene representerer dyre løsninger for bilistene, hvor det altfor ofte viser seg at bompengene de betaler inn, ikke kommer bilistene til gode.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte revisjonen av eksisterende bypakke i Bodø innebærer en økning i gjennomsnittstaksten med om lag 3 kroner per passering og en forlenget innkrevingsperiode fra 15 til 20 år totalt. Den økonomiske rammen økes med om lag 1,096 mrd. kroner og dekkes i all hovedsak inn ved å skyve regningen over på bilistene og øke bompengebidraget med 977 mill. kroner. Utvidelsen av prosjektporteføljen som bilistene skal finansiere, består i hovedsak av tiltak for gående, syklende og kollektivreisende.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet stemte imot da saken var til behandling i Bodø bystyre 7. februar 2019 og i Nordland fylkesting 25. februar 2019. Fremskrittspartiet vil følgelig også i Stortinget stemme imot denne proposisjonen og dens økning i bompengebelastningen for vanlige folk i Bodø.

Disse medlemmer viser videre til at bompengeandelen i veiprosjekter ble redusert fra 42 pst. til 28 pst. i tiden Fremskrittspartiet deltok i regjering og styrte Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Stoltenberg II, som var forrige regjering hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrte samferdselspolitikken, ble bygget betydelig færre kilometer vei, men finansieringen ble i betydelig større grad skjøvet over på bilistene.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet siden utgangen fra regjeringen i 2020 sikret totalt 2,55 mrd. kroner til kraftfulle kutt i bompenger over hele landet, blant annet rv. 80 Rørvika–Strømsnes i Nordland. Kuttene resulterte også i at Møre og Romsdal ble uten en eneste bomstasjon da Fremskrittspartiet fikk fjernet den siste ved Tresfjordbrua. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte for å sette opp 13 nye bomstasjoner i Ålesund og med det sørge for at Møre og Romsdal ikke lenger er bomfritt. Til forskjell fra nåværende regjeringspartier stemte Fremskrittspartiet imot Bypakke Ålesund i behandlingen av Innst. 654 S (2020–2021).

Disse medlemmer finner det også nødvendig å minne om at Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som er imot bompenger. Samtidig er det nødvendig å peke på at nåværende regjeringspartier har stemt for alle bompengeproposisjoner, og dermed støttet etableringen av samtlige bomstasjoner, både før, under og etter regjeringen Solberg.