Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Kristin Ørmen Johnsen, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra
Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling
Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard
Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser
til Prop. 61 S (2021–2022) Bypakke Bodø fase 2 i Nordland – forlenga
innkrevjingsperiode og auka gjennomsnittstakst. Bypakke Bodø fase
2 er en revisjon av eksisterende bypakke i Bodø.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at fase 2 i bypakken vil bidra til
at prosjektene i Bypakke Bodø blir gjennomført, og at de økte inntektene
fra fase 2 vil bidra til å realisere flere tiltak for gående og
syklende, trafikktrygghet, kollektivtrafikk og miljø.
Flertallet viser til skriftlige
innspill fra Bodø kommune og Salten Regionråd, som begge uttrykker
seg positiv om fase 2 av Bypakke Bodø.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at nullvekstmålet ble lagt til grunn av Stortinget i klimaforliket
i 2012 og innebærer at veksten i persontransporten i byområdene skal
tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette flertallet påpeker at
dette nullvekstmålet senere ble lagt til grunn i Nasjonal transportplan
2014–2023 og videre i Nasjonal transportplan 2018–2029, som for
øvrig ble lagt fram av Fremskrittspartiets samferdselsminister. Dette flertallet peker
på at dersom nullvekstmål skal nås, betyr det at man trenger ulike
virkemidler for å redusere biltrafikken.
Dette flertallet finner det
nødvendig å påpeke at den historiske veksten i bompengeinnkreving,
den historiske økningen i antallet bomstasjoner og den historiske
veksten i bompengegjeld skjedde nettopp i den tiden Fremskrittspartiet
satt i regjering med både finansminister og samferdselsminister.
Dette flertallet viser til
at lånegjelden for bomselskapene ved utgangen av 2019 var på 61,2
mrd. kroner, sammenlignet med 35,5 mrd. kroner ved utgangen av 2013.
Veksten i bompengeselskapenes lånegjeld skjedde med Fremskrittspartiet
i regjering.
Dette flertallet viser til
at bilistene betalte 12,1 mrd. kroner i bompenger i 2019, sammenlignet
med 8 mrd. kroner i 2013. Veksten i bompengeinnkreving skjedde i
Fremskrittspartiets regjeringstid.
Ifølge Statens vegvesen
har antallet bomstasjoner økt fra 170 i 2013 til 245 i 2018, en
vekst på 44 pst., noe dette
flertallet konstaterer skjedde i Fremskrittspartiets regjeringstid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at bypakker er avtaler som
bygger på premisset om at det i hovedsak er bilistene som skal finansiere
utbyggingen gjennom bompenger, samtidig som bilen som transportmiddel
skal motarbeides. Disse
medlemmer vil avvikle disse avtalene og nullvekstmålet.
Disse medlemmer viser også
til Dokument 8:277 S (2020–2021) om å forby bruk av bompenger på sykkelveier,
kollektivtrafikk og byutvikling. Bypakker som den som omtales i
denne proposisjonen, er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet
dette forslaget. Bypakkene representerer dyre løsninger for bilistene,
hvor det altfor ofte viser seg at bompengene de betaler inn, ikke
kommer bilistene til gode.
Disse medlemmer viser til at
den foreslåtte revisjonen av eksisterende bypakke i Bodø innebærer
en økning i gjennomsnittstaksten med om lag 3 kroner per passering
og en forlenget innkrevingsperiode fra 15 til 20 år totalt. Den
økonomiske rammen økes med om lag 1,096 mrd. kroner og dekkes i
all hovedsak inn ved å skyve regningen over på bilistene og øke
bompengebidraget med 977 mill. kroner. Utvidelsen av prosjektporteføljen
som bilistene skal finansiere, består i hovedsak av tiltak for gående,
syklende og kollektivreisende.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet stemte imot da saken var til behandling i Bodø
bystyre 7. februar 2019 og i Nordland fylkesting 25. februar 2019.
Fremskrittspartiet vil følgelig også i Stortinget stemme imot denne
proposisjonen og dens økning i bompengebelastningen for vanlige
folk i Bodø.
Disse medlemmer viser videre
til at bompengeandelen i veiprosjekter ble redusert fra 42 pst.
til 28 pst. i tiden Fremskrittspartiet deltok i regjering og styrte Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer viser
til at det under regjeringen Stoltenberg II, som var forrige regjering
hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrte samferdselspolitikken,
ble bygget betydelig færre kilometer vei, men finansieringen ble
i betydelig større grad skjøvet over på bilistene.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet siden utgangen fra regjeringen i 2020
sikret totalt 2,55 mrd. kroner til kraftfulle kutt i bompenger over
hele landet, blant annet rv. 80 Rørvika–Strømsnes i Nordland. Kuttene
resulterte også i at Møre og Romsdal ble uten en eneste bomstasjon
da Fremskrittspartiet fikk fjernet den siste ved Tresfjordbrua. Disse medlemmer konstaterer
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte for å sette opp 13 nye
bomstasjoner i Ålesund og med det sørge for at Møre og Romsdal ikke
lenger er bomfritt. Til forskjell fra nåværende regjeringspartier
stemte Fremskrittspartiet imot Bypakke Ålesund i behandlingen av
Innst. 654 S (2020–2021).
Disse medlemmer finner det
også nødvendig å minne om at Fremskrittspartiet er det eneste partiet
på Stortinget som er imot bompenger. Samtidig er det nødvendig å
peke på at nåværende regjeringspartier har stemt for alle bompengeproposisjoner,
og dermed støttet etableringen av samtlige bomstasjoner, både før,
under og etter regjeringen Solberg.