Rammebetingelsene som skal til
for å lykkes med grønn omstilling
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener
at luftfarten står foran en krevende periode med store krav til
forskning, utvikling, testing og lange sertifiseringsløp. Dersom man
ikke får til dette på en god og effektiv måte, deler disse medlemmer Sintefs
bekymring for at luftfarten vil stå igjen med svarteper. Dersom
andre transportformer løser sine utslippsutfordringer samtidig som
klimaavtrykket fra fly blir for stort, vil det ikke være aksept i
befolkningen for utstrakt bruk av fly som transportform.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at rammebetingelsene
må endres dersom man skal lykkes med grønn omstilling. En av utfordringene
er at luftfarten er langt mer internasjonal enn mange andre næringer.
Særnorske avgifter og krav som er fordyrende for flyselskaper, kan føre
til at de for eksempel tanker opp langt mer drivstoff i utlandet
enn de har behov for. Derfor kan ikke Norge kreve større innblanding
av det vesentlig dyrere biodrivstoff enn landene rundt oss.
Disse medlemmer er av den
oppfatning at høringssvarene understreker hvor viktig det er å utvikle
et grønt luftfartsprogram som står selvstendig og på egne ben, slik
at satsingen blir tydelig og målrettet. Det er behov for konkrete
strategier som samler norske kompetansemiljøer som hver for seg
kan bidra til null- og lavutslippsteknologi for luftfarten. Det
er behov for virkemidler som løfter klimasatsingen for norsk luftfart
på en måte som gjør at næringen opprettholder konkurransekraften
internasjonalt. Et grønt luftfartsprogram bør også si noe om hvordan
luftfartsnæringen skal ha tilstrekkelig investeringskapasitet til
å klare omstillingen med innkjøp av nye fly, opplæring av bakke-
og flypersonell og alt som hører med.
Komiteens medlemmer
fra Høyre merker seg høringsinnspillene som understreker at
norsk luftfart ikke vil makte å løfte store utslippskutt uten forutsigbare
rammevilkår. Enkelte av høringsinstansene mener at dagens rammebetingelser
ikke gir tilstrekkelige incitamenter for grønn omstilling. Et grønt
luftfartsprogram må legge klare føringer for luftfartens rammevilkår,
slik at flyselskapene opplever den samme motivasjonen til å kjøpe
inn mer miljøvennlige fly eller drivstoff, som har fått folk til
å kjøpe miljøvennlige biler. En metode kan være at nasjonale særavgifter
anvendes til å finansiere nye, men foreløpig mer umodne klimateknologier.
Et eksempel som Widerøes Flyveselskap prøver ut, er å få utviklet
et nasjonalt produsert bærekraftig flydrivstoff (SAF), hvor oppskalering
og kommersialisering av produksjonen kan oppnås gjennom økonomiske
incentivordninger tilsvarende NOx-fondet.
Disse medlemmer mener at man
gjennom et grønt luftfartsprogram kan gjennomgå virkemiddelbruken
som er nødvendig og fornuftig for å lykkes med en grønn omstilling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer på dette grunnlag
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag til et
grønt luftfartsprogram.»
Komiteen mener
det er viktig å legge til rette for teknologiutvikling og testing
innen lav- og nullutslippsteknologi i luftfarten. Komiteen er enig i at dette
må gjøres helhetlig gjennom at det utvikles regelverk, prosedyrer,
energisystemer, infrastruktur og rutiner for håndtering av fly og
tilhørende systemer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil trekke fram de store mulighetene Norge har
for å ta en lederrolle innen elektrifisering av luftfarten, dette
på grunn av egnede avstander, et omfattende kortbanenett og god
erfaring fra elbilsektoren. I de internasjonale utredningene som
er gjort om klimanøytral luftfart, er en av de viktigste konklusjonene
at innfasingen bør starte på regionale flyplasser med et passende
trafikkmønster (korte og mellomlange distanser). Kortbanenettet
i Norge, som i dag i hovedsak opereres av Widerøe, er spesielt godt
egnet for utprøving av flyruter operert med for eksempel elektriske
fly.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk
av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart det
er teknologisk mulig.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede flere virkemidler for å redusere utslippene
fra innenriks og utenriks luftfart og komme tilbake til Stortinget
med forslag til virkemidler i forbindelse med luftfartsstrategien.»
«Stortinget
ber regjeringen støtte etablering av sentrale forsknings- og utviklingsfunksjoner
via et eget senter for klimanøytral regional luftfart i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet lenge
har markert seg som positive til teknologiutvikling i luftfarten. NTP
2018–2029, som ble lagt frem med Fremskrittspartiet i Samferdselsdepartementet,
inkluderte tilrettelegging for slik forskning og utvikling. Daværende samferdselsminister
Ketil Solvik-Olsen belyste de positive sidene ved utviklingen av
lav- og nullutslippsfly da han var passasjer i Norges første elfly
i 2018.
Disse medlemmer mener samtidig
det er viktig å påpeke at utviklingen av elfly har en lang vei å
gå før de har potensial til realistisk å kunne erstatte dagens konvensjonelle
fly. Disse medlemmer ser
på teknologiutviklingen som et grønt luftfartsprogram legger til
rette for, som et positivt tilskudd til videreutviklingen av bransjen.
Programmet er ikke et tiltak for utslippskutt på kort sikt og må
heller ikke være et påskudd for å innføre negative tiltak for å
oppnå utslippskutt.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fastsette et mål om fullelektrifisering av kortbanenettet
innen 2030.»
Dette medlem understreker
at Norge allerede ligger bakpå med å få til tilstrekkelige utslippskutt
i luftfarten for at vi skal nå klimamålene våre. Dette medlem mener derfor
det er viktig at vi raskt får på plass flere virkemidler for å få
fortgang på omstillingen, og at pengebruken vris fra forurensende
virksomhet til miljøvennlige alternativer.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter
og flyselskap som har passasjervekst. Stortinget ber også regjeringen
utrede hvorvidt disse pengene istedenfor kan brukes på omstilling
av luftfarten.»
Dette medlem viser
til høringsinnspillene fra Lofoten2030 – De grønne øyene og Bodø
Lufthavnutvikling, som ønsker å skape et forpliktende pilotområde for
uttesting, samt utvikling av nye flytyper mellom for eksempel Bodø
og Lofoten – De grønne øyene, samt i Nord-Norge. Gjennom tett samhandling
på tvers av sektorer, bransjer og samfunnslag og i mer enn 200 arbeidsmøter
har partnerne forpliktet seg til å jobbe målrettet for å utvikle
Lofoten til å bli en helhetlig lavutslippssone skreddersydd for
grønn transport og bli et foretrukket test- og utviklingsområde
for nullutslipps transportteknologi og smarte løsninger. Dette er
spennende satsinger som bør få nasjonal oppmerksomhet og støtte.
Dette medlemvil trekke frem
at Bodø er spesielt godt egnet for å bli et sentrum for utprøving
og innfasing av nullutslippsteknologi, med de sterke luftfartsfaglige
aktivitetene og aktørene som allerede er etablert her. Dette vil
være helt i tråd med anbefalingene fra Qualeutvalget (NOU 2019:22)
om et slikt testsenter i Nord-Norge og Luftfartstilsynets og Avinors
mål om å etablere en innovasjonsarena for null- og lavutslippsluftfart.