2.1 Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland, Mona Nilsen og Solveig Vestenfor, frå Høgre, fung. leiar Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, frå Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Geir Pollestad, frå Framstegspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, frå Raudt, Marie Sneve Martinussen, frå Venstre, Sveinung Rotevatn, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Lan Marie Nguyen Berg, og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg om representantforslaget i brev av 8. april 2022. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Komiteen viser til representantforslaget frå representantane frå Framstegspartiet og er einige i skildringa av at høge drivstoffprisar kan slå ut på både privatøkonomien til kvar enkelt og på botnlinja til bedrifter og organisasjonar. Komiteen er samd i at svært raske prisaukar på bensin og diesel er uheldig, då dei gir lite føreseielegheit for forbrukarar og bedrifter.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at ein bør vere varsam med å fjerne skattar og avgifter basert på usikre framskrivingar i ein marknad med tidvis store svingingar i pris.

Fleirtalet vil peike på at vegbruksavgifta og CO₂-avgifta er viktige miljøavgifter, som har til føremål å setje ein pris på eksternalitetar som ikkje vert prisa inn i marknaden, slik som klimaendringar og lokal forureining. Ein reduksjon av slike avgifter, særleg om han vert gjord permanent, vil kunne føre til meir forureining og dårlegare konkurransekraft for meir miljøvenlege alternativ.

Fleirtalet viser òg til at ein meir ekspansiv finanspolitikk i ein situasjon med høgt press i økonomien kan føre til ein kraftigare renteauke enn det som allereie er førespegla frå Noregs Bank, og dermed resultere i langt høgare samla kostnader for forbrukarar og bedrifter som har lån.

Fleirtalet viser òg til at forslaga vil medføre eit monaleg provenytap, og at det vil krevje kraftige omprioriteringer eller auka oljepengebruk å finansiere forslaga.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, viser til at drivstoffprisane på langt nær har vorte så høge som frykta då representantforslaget vart fremja, og at dette er illustrerande for at det er vanskeleg å spå prisnivået i drivstoffmarknaden fram i tid.

Medlemene i komiteen frå Høgre legg til grunn at endringar i avgifter som hovudregel skal gjerast i samband med handsaming av dei ordinære budsjetta, der ein kan vurdere den samla effekten eventuelle avgiftsendringar har for finansieringa av utgiftene i statsbudsjettet, og korleis dette påverkar økonomien. Dersom oljeprisen etablerer seg på eit høgt nivå i tida framover, er det naturleg å vurdere om det skal ha betydning for fastsetjing av nivået på drivstoffavgiftene. Desse medlemene vil kome tilbake til det i dei ordinære budsjettprosessane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at man nå opplever en betydelig prisoppgang på mange grunnleggende varer for både forbrukere og næringsliv. Strømprisen er rekordhøy, drivstoffprisene er på et svært høyt nivå, og matprisene og renta øker. Dette er kostnader som er nødvendige for folk å ta, og som i liten grad kan kuttes. Dette gjør at familier og aleneboende over hele landet sliter i hverdagen. Næringslivet ser at det som fra før er små marginer i mange bransjer, presses av en ekstraordinær kostnadsøkning på strøm og drivstoff.

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremstår det i denne konteksten som uforståelig at staten, i egenskap av den som primært profitterer på pris- og kostnadsøkningene, i svært begrenset grad er villig til å kompensere ekstrabelastningen for de som betaler regningen for den samme profitten. Disse medlemmer mener derfor at økonomiske tiltak i møte med en ekstraordinær pris- og kostnadsvekst, som staten henter store ekstrainntekter fra, må ses i en helhetlig sammenheng og med tiltak rettet mot de store kostnadsdriverne som rammer bredt.

Disse medlemmer tar utgangspunkt i at høye priser ikke kan detaljstyres politisk, men det kan høye skatter og avgifter. Fremskrittspartiet har i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 og senere endringer foreslått redusert matmoms, reduserte drivstoffavgifter og at strømprisen til sluttbruker ikke skal overstige 50 øre per kWh. Fremskrittspartiet har videre foreslått lavere skatt for alle ved å øke personfradraget. Disse medlemmer vil, når det er staten som profitterer på ekstremt høye priser på forbrukernes og næringslivets bekostning, at avgiftene kuttes, slik at folk får beholde mer av sine egne penger.

Med henvisning til finansministerens uttalelse om representantforslaget i brev av 8. april 2022 peker disse medlemmer på omtalen av at husholdningene har spart ekstraordinært mye under pandemien, i gjennomsnitt i overkant av 100 000 kroner. Disse medlemmer tar avstand fra at privat sparing brukes som grunnlag for ikke å reagere på ekstrem prisvekst og statlig inntektsøkning. Sparingen er nok reell for de mange i bl.a. offentlig sektor som har basert seg på hjemmekontor og bortfall av utgifter til reise og barnepass. For de mange som har vært permittert eller oppsagt fra bransjer som direkte eller indirekte måtte innstille eller nedskalere, er situasjonen en helt annen. Regjeringen responderer i realiteten på denne sparingen med en ekstra skattlegging og inndragning av kjøpekraften som sparingen representerer, uten hensyn til den enkeltes økonomiske stilling. Når regjeringens tiltak mot høye drivstoffpriser alene er «å følge utviklingen nøye», rammer dette dem med lavest inntekt og næringer som var mest rammet av koronatiltak, hardest.

Disse medlemmer har som utgangspunkt at kjøring i regi av private og næringslivet skjer fordi det er nødvendig og dekker et daglig transportbehov. Det kan ikke legges til grunn at denne kjøringen vil øke proporsjonalt med lavere drivstoffpris. Det kan heller ikke legges til grunn at nødvendig kjøring reduseres med høy drivstoffpris, men at kostnaden istedet belaster økonomien for husholdninger og næringsliv på andre områder. Disse medlemmer merker seg at merknaden foran om

«at ein bør vere varsam med å fjerne skattar og avgifter basert på usikre framskrivingar i ein marknad med tidvis store svingingar i pris»,

ikke synes å ha hindret flertallet bak statsbudsjettet for 2022 i å gjøre det motsatte. Disse medlemmer vektlegger at lavere avgifter gir lavere priser og derfor også mindre press på renten. Det foregår nå en enorm inndragning av kjøpekraft pga. prisøkninger og økte avgiftsinntekter til staten.

Disse medlemmer viser til at svar på budsjettspørsmål nr. 6 og 7 fra Fremskrittspartiets fraksjon til behandlingen av Prop. 77 S (2021–2022) bekrefter at provenytapet av forslagene er marginalt målt mot statens ekstra inntekter som følge av den økte olje-/gassprisen. Å avvikle all veibruksavgift på drivstoff med virkning fra 1. mai 2022 oppgis å gi et provenytap på 7,7 mrd. kroner bokført i 2022. Tilsvarende for CO₂-avgiften oppgis til 3,8 mrd. kroner, om også naturgass og LPG inkluderes. Det vises videre til at det i finansministerens uttalelse om representantforslaget etterspørres om forslagsstillernes hensikt er at endringene skal være varige. Disse medlemmer forholder seg til at budsjettene vedtas for ett år av gangen, men vil forsikre om Fremskrittspartiets støtte dersom regjeringen foreslår tilsvarende initiativ i statsbudsjettene for 2023 og senere.

Disse medlemmer viser videre til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 5 og 7 fra Fremskrittspartiets fraksjon til behandlingen av Prop. 77 S (2021–2022). I svaret anbefaler departementet at

«dersom veibruksavgiften på drivstoff avvikles, bør også grunnavgiften på mineralske produkter mv. oppheves. I motsatt fall vil (merket) diesel til traktorer, anleggsmaskiner, mv. være ilagt høyere avgift enn (blank) diesel til veitrafikk».

Departementet oppgir i samme svar provenyet ved dette til 1,0 mrd. kroner bokført.

Disse medlemmer følger opp rådet med å fremme følgende forslag:

«I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 266 S (til Dokument 8:154 S (2021–2022)).

Komiteens medlem fra Rødt viser til representantforslaget Dokument 8:154 S (2021–2022) frå representanter frå Rødt, der det ble foreslått at regjeringen i påvente av ytterligere tiltak i revidert nasjonalbudsjett raskest mulig skulle legge fram en pakke med midlertidige tiltak mot høy prisvekst som rammer vanlige folks økonomi, herunder en midlertidig fjerning av veibruksavgiften. Rødts ønske om å hastebehandle forslaget ble nedstemt av flertallet. Dette medlem viser til egne forslag som fremmes i innstillingen til det nevnte representantforslaget.

Dette medlem viser videre til at regjeringen siden nevnte representantforslag ble fremmet, har lagt fram en tiltakspakke som ut over forlengelsen av strømstøtten dessverre ikke inneholdt andre tiltak rettet mot å avhjelpe den økonomiske situasjonen for norske husholdninger, og at Rødt derfor vil foreslå tiltak i forbindelse med behandlingen av denne pakken.

2.2 Vegbruksavgift

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at prinsippet for vegbruksavgifta er å prise eksterne kostnader vegtrafikk medfører for samfunnet. Ulukker, kø, vegslitasje og helse- og miljøskadelege utslepp har ein kostnad, og fleirtalet meiner brukarane av motorkøyretøy bør betale for ulempene vegtrafikken påfører resten av samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader under punkt 2.1 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

• a. bensin per liter

  • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,95,

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,99,

  • 3. annen bensin: kr 4,99.

  Fra 1. april 2022 settes satsene til kr 0 per liter.

• b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

  • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,52,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,58,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,58

  Fra 1. april 2022 settes satsene til kr 0 per liter.»

Disse medlemmer viser videre til finansministerens uttalelse om representantforslaget i brev av 8. april 2022 om at forslag 1 om veibruksavgift innebærer at veibruksavgiften på biodiesel, bioetanol, LPG og naturgass videreføres med gjeldende satser. Dette var ikke forslagsstillernes intensjon, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne veibruksavgiften på biodiesel, bioetanol, LPG og naturgass.»

2.3 CO₂-avgift

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at klimaavgifter er det mest verknadsfulle verkemiddelet for å redusere klimagassutslepp. Ein pris på CO₂ gir insentiv til å utvikle teknologi som gir lågare utslepp, velje køyretøy med lågare forbruk og byte til meir miljøvenlege transportmiddel. Fleirtalet viser òg til at ei fjerning av CO₂-avgifta vil gjere det svært mykje vanskelegare å nå klimamålet for 2030, noko som føreset ein stor reduksjon i utsleppa frå transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader under punkt 2.1 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO₂-avgift på mineralske produkter gjøres følgende endring:

Romertall I § 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

• a. mineralolje (generell sats): kr 2,05 per liter.

  Fra 1. april 2022 settes generell sats til kr 0 per liter.

  Mineralolje til

  • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,61 per liter,

  • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,96 per liter.

• b. bensin: kr 1,78 per liter,

  Fra 1. april 2022 settes satsen til kr 0 per liter.»

Disse medlemmer viser videre til finansministerens uttalelse om representantforslaget i brev av 8. april 2022 om at forslag 2 om CO₂-avgift innebærer at CO₂-avgiften på LPG og naturgass videreføres med gjeldende satser. Dette var ikke forslagsstillernes intensjon, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne CO₂-avgiften på LPG og naturgass.»

2.4 Meirverdiavgift

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at meirverdiavgifta er ei forbruksavgift som i utgangspunktet gjeld omsetnad av alle varer og tenester, og som ein generell regel ikkje bør brukast som eit verkemiddel for å regulere pris. Meirverdisatsen på enkeltvarer og tenester bør ikkje justerast opp eller ned basert på kortsiktig prisutvikling. Både mellombelse og permanente reduksjonar av meirverdiavgifta vil føre til eit meir komplisert meirverdiavgiftssystem og tilhøyrande avgrensingsproblematikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader under punkt 2.1 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forberede en mulig reduksjon av sats, eller fullt fritak for merverdiavgift på bensin og diesel, dersom prisene for drivstoff fortsetter på dagens nivå eller over, og komme tilbake til Stortinget med forslag senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»