Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, Abel Cecilie Knibe
Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder
Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og
Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik
og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung
Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
uttalelse fra finansministeren av 16. mars 2022. Komiteen viser til at helt
siden regjeringen i mars 2020 innførte strenge smitteverntiltak
for å bekjempe pandemien, har virksomheter innenfor reiselivet og
serverings-, kultur- og utelivsbransjen vært særlig utsatt. Over
natten mistet disse næringene hele eller store deler av kunde- og publikumsgrunnlaget
og dermed også inntektsgrunnlaget for virksomheten. Komiteen viser
til at det i hele denne perioden med statlige smitteverntiltak har
vært etablert flere kompensasjonsordninger for i størst mulig grad
å avhjelpe de negative virkningene av tiltakene. Utgangspunktet
har vært at disse kompensasjonsordningene skal vare så lenge smitteverntiltak
gir behov for det, men heller ikke lenger enn nødvendig.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for ettervirkningene av pandemien og de utfordringene disse
næringene opplever på vei ut av pandemien, og at det vil ta tid
før disse bransjene er tilbake til en mer normal situasjon. Det
er også grunn til å være oppmerksom på at pandemien kan ha gitt
mer permanente endringer i folks vaner, og at det vil kreve en omstilling
for enkelte aktører i disse bransjene.
Komiteen vil påpeke at mange
av virksomhetene har vært gjennom flere faser med permittering og
nedbemanning og opplever at nødvendig kompetanse ikke er så lett
tilgjengelig når de skal skalere opp virksomheten. Komiteen er enig med forslagsstillerne
at det kan være behov for egne tiltak for å sikre kvalifisert arbeidskraft
til bransjer som har vært særlig rammet av statlige smitteverntiltak
under koronapandemien. Det er viktig at slike tiltak er målrettet
og bidrar til en langsiktig og stabil rekruttering. Komiteen vil
også gjøre oppmerksom på at arbeidsledigheten i Norge er lav, og
at det er flere bransjer som opplever mangel på kvalifisert arbeidskraft
uavhengig av koronapandemien. Det er derfor et økende behov for
å få flere i jobb, for at flere blir inkludert i arbeidsmarkedet,
og for å legge til rette for at utdanningssystemet er tilpasset
behovet i arbeidsmarkedet. En generell mangel på arbeidskraft skaper
en ekstra utfordring for de bransjene som i tillegg har mistet mye
kompetanse som følge av koronapandemien.
Reiselivsbransjen
opplevde en umiddelbar effekt av koronapandemien da det ble innført
strenge reiserestriksjoner og turister fra utlandet uteble mer eller mindre
over natten. Krav til avstand og strenge smitteverntiltak har i
lange perioder begrenset det innenlandske markedet, noe som blant
annet har hatt stor betydning for hotell- og overnattingsbransjen
og serverings- og utelivsbransjen. Tilsvarende effekt har vi sett
for kulturlivet, som i stor grad er basert på å kunne samle større folkemengder
i forskjellige typer publikumsarrangement. Komiteen merker seg at det
pågår et arbeid for å analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren,
og viser til at dette arbeidet må ha god fremdrift, slik at nødvendige
tiltak kan iverksettes raskt. Komiteen vil bemerke at tiltak
også må ta høyde for at pandemien kan ha ført til permanente endringer
i folks atferd, og at det legges opp til en omstilling der det er
nødvendig.
Komiteen viser til at det har
vært utvist fleksibilitet ved innbetaling av skatter og avgifter
gjennom pandemien, og at det er gitt utsettelse for betaling av
denne typen krav ved flere anledninger. Komiteen viser til at ordningen
med utsatt innbetaling av skatter og avgifter må avsluttes på et
tidspunkt, og at det er en fare for at en fortsatt forlengelse vil
bidra til å akkumulere ytterligere gjeld hos de aktørene som har
fått utsettelse. Samtidig tar det noe tid før enkelte virksomheter
og bransjer er tilbake i normal drift, og det kan være et argument
for ytterligere utsettelse. Komiteen vil be regjeringen fortløpende
vurdere behovet for utsettelser i innbetaling av skatter og avgifter,
med sikte på at ordningen bør avvikles så raskt som mulig.
Komiteen er opptatt av at det
skal være størst mulig grad av forutsigbarhet knyttet til skatte-
og avgiftssystemet. Komiteen ser
at det kan være praktiske ulemper knyttet til ordningen med forskjellige
merverdiavgiftssatser for næringsmidler servert på et serveringssted
og næringsmidler som tas med ut av serveringsstedet. Komiteen mener
dette kan vurderes når merverdiavgiftssystemet tas opp til en helhetlig
gjennomgang.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, er enig med forslagsstillerne i
at det kan være behov for tiltak for disse bransjene, både for å
bidra til en nødvendig omstilling og for å videreutvikle disse næringene
etter pandemien. Den nasjonale reiselivsstrategien fra 2021 gir
et godt utgangspunkt for utformingen av tiltak overfor reiselivet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ved tildeling fra den kommunale kompensasjonsordningen
prioritere næringer som har særlige utfordringer knyttet til ettervirkningene av
pandemien, og der det tar tid før driftssituasjonen og omsetningen
er tilbake på normalt nivå.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og
Miljøpartiet De Grønne viser til at den kommunale kompensasjonsordningen
har vært en viktig og fleksibel støtteordning, særlig rettet inn
mot mindre bedrifter i hele landet som har hatt utfordringer knyttet
til smitteverntiltak og konsekvenser av pandemien. Disse medlemmer er opptatt
av at gjenværende midler i ordningen prioriteres til næringer der
inntektsbortfallet har vært stort, og der det tar tid å komme tilbake
til en mer normal driftssituasjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Grunde
Almeland og Alfred Bjørlo om omstillings- og stimuleringstiltak
for reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen etter
koronapandemien.
Disse medlemmer viser til at
det i 2020, 2021 og 2022 er satt inn svært omfattende økonomiske
tiltak for å begrense skadevirkningene av koronapandemien. Målet
har vært å trygge arbeidsplasser og forhindre at arbeidsledigheten
festner seg på et høyt nivå. Disse medlemmer har i likhet
med regjeringen vært opptatt av at støtte og kompensasjon til næringslivet
har vært nødvendig for å motvirke at normalt levedyktige virksomheter
skulle gå konkurs under pandemien, og at aktiviteten i økonomien
raskt kunne ta seg opp igjen og flest mulig kunne komme tilbake
i jobb når det ikke lenger var behov for strenge smitteverntiltak.
Disse medlemmer vil understreke
at krisen rammet skjevt, på tvers av husholdninger, bedrifter og næringer.
Virksomheter innen reiselivet og serverings-, kultur-, event- og
utelivsbransjen har vært særlig berørt av de inngripende smitteverntiltakene. Disse medlemmer vil
vise til at mange aktører innen disse næringene vil kunne preges
av særskilte virkninger av pandemien også etter at smittevernrestriksjonene
er opphevet. Det er også viktig å bevare kompetanse og arbeidskraft.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videre vise til at
finansministeren i sitt brev til komiteen datert 16. mars 2022 understreker
at regjeringen vil følge utviklingen i reiselivsnæringen nøye, men
at man per i dag ikke ser det som hensiktsmessig å etablere en egen
tiltakspakke for reiselivsnæringen. Som statsråden viser til i sitt
brev, er oppfølgingen av den nasjonale reiselivsstrategien allerede
igangsatt, og det er bevilget midler til flere tiltak.
Disse medlemmer viser videre
til statsrådens påpekning av den sterke oppgangen i norsk økonomi, med
høy etterspørsel etter arbeidskraft og et strammere arbeidsmarked. Disse medlemmer bemerker
videre at representantforslaget ble fremmet den 3. februar 2022,
på et tidspunkt da Norge fortsatt var preget av strenge smitteverntiltak.
De aller fleste av disse tiltakene ble derimot opphevet den 12. februar,
og økonomien har styrket seg siden da.
Disse medlemmer deler regjeringens
vurdering av at de økonomiske krisetiltakene skal være midlertidige.
De offentlige støtte- og kompensasjonsordningene bør ikke vare lenger
enn nødvendig, for å unngå negative konsekvenser for bedrifters
omstillingsevne og mobilitet i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at
bedrifter innen reiseliv, kultur, servering og uteliv er blitt omfattet
av både generelle kompensasjonstiltak og bransjespesifikke ordninger.
Som statsråden peker på, har sysselsettingen i disse næringene økt
markert hittil i år. Disse
medlemmer fremholder at næringene også bør omstille seg i
tråd med endrede vaner og forbruksmønster i kjølvannet av pandemien,
og at en ytterligere forlengelse av offentlig støtte kan forhindre
en slik prosess.
Disse medlemmer mener den midlertidige
utsettelsesordningen for skatter og avgifter også skal fases ut
når økonomien nå er tilbake på et normalt nivå. Det er viktig å
unngå at utsatt innbetaling av skatter og avgifter bidrar til ytterligere
oppbygging av gjeld. Samtidig vil virksomheter fortsatt kunne søke
om betalingsutsettelse etter de ordinære regler for dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre, og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak
for å øke rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft til bransjer
som har vært særskilt rammet av statlige smitteverntiltak under
koronapandemien.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at
det er satt i gang et arbeid for å analysere pandemiens konsekvenser
for kultursektoren, og vil be regjeringen holde god fremdrift i
dette arbeidet, slik at mulige tiltak kan iverksettes raskt dersom
det er behov for det.
Disse medlemmer registrerer
at det er krevende å rekruttere kompetent arbeidskraft i mange bransjer,
og at det er særlig krevende i bransjer som har blitt hardt rammet
av smitteverntiltakene i pandemien, og der flere runder med permittering
har bidratt til at mange har forlatt disse næringene og funnet annet
arbeid. Disse medlemmer mener
derfor det er behov for å vurdere særskilte tiltak for å øke rekrutteringen
av kvalifisert arbeidskraft til disse bransjene, slik også forslagsstillerne
legger opp til.
Disse medlemmer viser til at
reiselivet har opplevd et betydelig inntektsbortfall som følge av
strenge smitteverntiltak, og at det vil ta tid før omsetningen er tilbake
på et mer normalt nivå. Det er også en mulighet for at folks reisevaner
har endret seg, og at det vil kunne påvirke reiselivet mer permanent. Disse medlemmer mener
derfor det vil være behov for tiltak knyttet til rekruttering, omstilling
og videreutvikling av reiselivsnæringen i etterkant av pandemien,
noe som er grundig behandlet i Nasjonal reiselivsstrategi 2030,
som Innovasjon Norge hadde ansvar for å utarbeide på oppdrag fra
regjeringen Solberg, og som ble presentert i mai 2021. Disse medlemmer er
opptatt av at strategien følges opp med konkrete tiltak, slik at
den blir et kraftfullt verktøy for utviklingen av reiselivsnæringen,
og forventer at regjeringen legger til rette for det i de kommende
budsjettene i tett samarbeid med næringen og virkemiddelapparatet.
Oppfølging av strategien er et kontinuerlig arbeid som vil kreve
en løpende oppdatering av prognoser og kunnskapsgrunnlag. Det gjelder også
eventuelle langsiktige virkninger av pandemien.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
Norge bør ha et enkelt, bredt og forutsigbart momssystem med stor
grad av likebehandling. I dag har restauranter og andre serveringssteder
en betydelig høyere momssats på næringsmidler servert på serveringsstedet
enn hvis de samme næringsmidlene tas ut av serveringsstedet som
ta-med-mat. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
dagens forskjellsbehandling i merverdiavgiftssystemet av næringsmidler
servert på et serveringssted og næringsmidler som tas med ut av
serveringsstedet, kan erstattes med en likebehandling, med sikte
på lavere merverdiavgift på næringsmidler servert på serveringsstedet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vurderer at det nå, med alle smitteverntiltak og
begrensninger på drift og aktivitet avviklet, ikke er naturlig å
introdusere nye tiltakspakker. Det må etter disse medlemmers syn ligge
til grunn at aktiviteten i bedrifter med evne til fortsatt drift
gradvis tar seg opp, selv om det oppleves en viss treghet i publikum/kundemasse
etter to år med unntakstilstand på området.
Disse medlemmer viser til
at det fortsatt er 250 mill. kroner i ubrukte midler til den kommunale
kompensasjonsordningen, som lokalt kan hjelpe bedrifter i en overgangsfase.
Underveis i pandemien har Stortinget også bevilget nær én mrd. kroner
til omstilling for reiselivsnæringen.
Disse medlemmer viser videre
til forslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet ved behandlingen
av Prop. 51 S (2021–2022), jf. Innst. 119 S (2021–2022), om økonomiske
tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter 23. januar
i år, om gjeninnføring av lav sats for merverdiavgift på 6 pst.
fra 1. mars i år. Forslaget fikk ikke flertall.
Disse medlemmer mener at en
ordning for utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger er av
stor betydning for mange virksomheter som har vært rammet av smittevernsbegrensninger.
Fra samme Innst. 119 S (2021–2022) viser disse
medlemmer til sine forslag om at forsinkelsesrenter reduseres
fra 6 pst. til 2 pst., og at retten til å betale i avdrag etter
begge ordninger for midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger ikke
skal opphøre selv om fastsatte betalingsfrister ikke overholdes.
Videre vises det
til disse medlemmers merknader til statsbudsjettet for 2022, jf.
Innst. 2 S (2021–2022), hvor det fremgår at disse medlemmer mener det
kan være fornuftig å kutte matmomsen fra 15 pst. til 12 pst. samt
også å vurdere å redusere serveringsmomsen til 12 pst.
Disse medlemmer viser også
til følgende forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2022:
«Stortinget ber
regjeringen snarest mulig utvide tilbakebetalingsperioden fra 12
til 36 måneder etter den midlertidige ordningen med betalingsutsettelse
på grunn av koronasituasjonen.»
Disse medlemmer mener at regjeringen
bør vurdere en utvidet tilbakebetalingsperiode for begge ordningene
for utsatt innbetaling av skatt og avgift så snart som mulig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
videre til at aktører opplever lite fleksibilitet hos skattemyndighetene
når det gjelder betaling av utsatte skatter og avgifter. Eksempelvis
har aktører som har hatt krav på støtte i kompensasjonsordningen for
næringslivet, vært ute av stand til å betale skatteregningen ved
forfall fordi utbetaling av kompensasjonsmidlene kom senere. Det
innebærer i verste fall at levedyktige bedrifter med et kortsiktig
likviditetsproblem kan gå konkurs fordi den helhetlige krisepolitikken
har vært for dårlig koordinert. Dette medlem imøteser derfor
at det utvises mer skjønn og fleksibilitet fra skattemyndighetene
overfor bedriftene ved betaling av utsatte skatter og avgifter.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til forliket mellom Sosialistisk
Venstreparti og regjeringspartiene om krisepakken 21. januar 2022,
der det blant annet ble bevilget 500 mill. kroner ekstra til den
kommunale kompensasjonsordningen. Midlene skulle være i beredskap
dersom det dukker opp behov som over tid ikke dekkes av generelle ordninger. Dette medlem viser
til at 250 mill. kroner av disse midlene har blitt utbetalt, men
at det fortsatt har vært behov for mer støtte til levedyktige bedrifter
i serverings-, utelivs- og reiselivsnæringen pga. nedstengningen
i vinter. Dette
medlem mener derfor utbetaling av de resterende 250 mill.
kroner som er avsatt til formålet, må gjennomføres snarest.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt i Innst. 119 S (2021–2022) la fram
og fikk nedstemt en rekke forslag om forsterket støtte til blant
annet kultursektoren og serveringsbransjen som delvis overlapper
med forslagene i dette representantforslaget. Dette medlem er enig i at
det fortsatt trengs nye kraftfulle tiltak rettet mot bransjene som
er særlig hardt rammet av pandemien, og som har mistet ansatte og
kompetanse gjennom mange runder med permittering og nedstenging.
Dette medlem viser til at
den kommunale kompensasjonsordningen har vært en viktig ventil som
kommunestyrer rundt om i landet har kunnet benytte for å kompensere
lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak,
og som ikke har blitt tilstrekkelig dekket opp av andre ordninger,
og har i flere omganger tidligere foreslått økte bevilgninger til
ordningen.
Dette medlem viser til at
statens anslåtte inntekter fra forsinkelsesrenter i 2022 på utsatte
innbetalinger av skatte- og avgiftskrav er på 160 mill. kroner,
og at regjeringa legger opp til å øke forsinkelsesrenta igjen fra
6 pst. til 8,5 pst. etter utløpet av mars. Dette medlem viser til at
bedriftene som har fått innvilget utsettelse ,må antas å ha et ønske
om å få gjort opp for seg raskest mulig for å komme videre framfor
å kun få ytterligere utsettelser på gammel gjeld. Dette medlem viser til egne
forslag i Innst. 119 S (2021–2022) om å ikke beregne forsinkelsesrenter
på utsatte skatte- og avgiftskrav i første kvartal av 2022 samt
å slette utestående rentegjeld for bedrifter i sektorer som er særlig
hardt rammet av statlige eller kommunale smitteverntiltak. Dette medlem mener
at staten ikke skal opptre som en lånehai, og at det ville være
fornuftig om man sa fra seg deler av denne merinntekten, som et
bidrag til at bedriftene raskere kan gjøre opp for seg. Dette medlem viser
til at forslagsstillerne fra Venstre ikke støttet disse forslagene,
og mener at ytterligere utsettelse av de utsatte kravene er en vesentlig
dårligere løsning, som risikerer å bare forskyve problemet.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at pandemien
og påfølgende smitteverntiltak i samfunnet har medført sviktende
inntekter for store deler av næringslivet. Reiselivet og serverings-,
kultur- og utelivsbransjen har vært særlig utsatt og er bransjer
med mange små og mellomstore aktører. Reiselivet og serverings-
og kulturnæringene var på full fart tilbake etter gjenåpningen av samfunnet
høsten 2021. Så ble bransjene på nytt rammet av smitteverntiltak.
Disse medlemmer mener den
kommunale kompensasjonsordningen har vært en viktig støtteordning
rettet mot de små og mellomstore bedriftene som ikke i tilstrekkelig
grad har blitt fanget opp av de mer generelle kompensasjonsordningene. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen per 31. mars 2022 fortsatt ikke har utbetalt halvparten
av de 500 mill. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen
vedtatt av Stortinget 24. januar.
Disse medlemmer viser til
at pandemien også har ført til mindre arbeidsinnvandring, og mange
bedrifter er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å få aktiviteten
tilbake til et normalnivå. Samtidig har mange ansatte med nødvendig
kompetanse forlatt bedriftene og næringene etter gjentatte permitteringer
og nedstenginger, noe som viser en positiv fleksibilitet i arbeidslivet,
men konsekvensen er at reiselivet og servings-og restaurantbransjen
sliter med rekrutteringen. I enkelte yrker utdannes det heller ikke
nok kvalifisert arbeidskraft i Norge.
Disse medlemmer viser til
at reiselivet gjennom pandemien har sett et betydelig inntektsbortfall som
konsekvens av smitteverntiltakene, og at det gjenstår å se om reisevaner
og turismen har endret seg i kjølvannet av pandemien. Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs reiselivsstrategi, Nasjonal reiselivsstrategi
2030, som inneholdt 23 tiltak for å videreutvikle og omstille reiselivet
i Norge, og mener det etter pandemien haster med å bygge opp reiselivet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke
for å videreutvikle reiselivsnæringen etter pandemien, bygget på
den nasjonale reiselivsstrategien fra 2021.»