Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen medvirke i vårens lønnsoppgjør ved å gjøre bruk av statens ekstraordinære inntekter til å foreslå skatte- og avgiftslettelser som vil gi norske forbrukere økt kjøpekraft.

Prioriterte forslag til avgiftslettelser skal være

• a) betydelig redusert veibruksavgift på bensin og diesel

• b) redusert merverdiavgift på mat

• c) etablere et tak på strømprisen inntil markedssituasjonen for strøm igjen er i balanse, eller andre kompenserende grep som fritak for elavgift og merverdiavgift, som en erstatning for den mangelfulle strømstøtteordningen

• d) andre skatte- og avgiftslettelser som vil medvirke til å styrke kjøpekraften.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, Abel Cecilie Knibe Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen om inntektspolitisk samarbeid gjennom lønnsoppgjøret.

Komiteen viser til at den norske modellen med et godt organisert arbeidsliv har vært et gode for det norske samfunnet og for norsk økonomi. Det tradisjonelle trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten har hatt betydning for den norske arbeidslivspolitikken og bidratt til gode resultater og nødvendig forutsigbarhet både for arbeidsgivere, arbeidstakere og for økonomien.

Komiteen vil understreke at et sentralt prinsipp i norsk arbeidsliv er at lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Historisk har partene gjennomført lønnsoppgjør som har sikret arbeidstakerne økt kjøpekraft, mens bedriftene har beholdt og styrket sin konkurransekraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det foreliggende representantforslaget innebærer et brudd med dette grunnleggende prinsippet, og vil advare mot at Stortinget ber regjeringen gå inn som part i lønnsoppgjøret slik det er redegjort for i representantforslaget.

Flertallet viser til at Stortinget ved budsjettbehandlingen vedtar nivået på skatter og avgifter, og viser til sine respektive budsjetter og prioriteringer som ble behandlet i Stortinget i desember 2021. Flertallet understreker også at Stortinget i forbindelse med håndteringen av koronapandemien ved en rekke anledninger har gjort raske vedtak som har avhjulpet en vanskelig situasjon for folk og næringsliv. Det samme har Stortinget gjort ved flere anledninger i forbindelse med de økte energikostnadene. Flertallet viser til sine merknader og forslag knyttet både til koronahåndteringen og behandlingen av strømstøttesakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at staten som en del av trepartssamarbeidet har et ansvar for å bidra til et godt resultat i lønnsforhandlingene. Det er nå en ekstraordinær situasjon med sterkt økende råvarepriser på mat og energi som rammer både folk og næringsliv. Kjøpekraften svekkes for alle, men sterkest rammer dette folk med lave og midlere inntekter. Disse medlemmer har registrert at flere representanter for regjeringspartiene «følger situasjonen nøye». Det må imidlertid kunne forventes mer handlekraft i en situasjon der folk over kort tid rammes av ekstreme prisøkninger på nødvendige varer. Norge har et av verdens høyeste avgiftsnivå, og disse medlemmer mener at staten skal tilby solide avgiftskutt som et bidrag til å styrke folks kjøpekraft og samtidig begrense prisgaloppen og faren for inflasjon.

Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen har valgt å følge opp intensjonen i dette forslaget ved at videreføring av strømstøtteordningen samt redusert el-avgift er spilt inn mot lønnsoppgjøret som et bidrag til å dempe prisveksten. Med de ekstraordinært store energiinntektene som staten nå mottar, må dette tilbudet styrkes. Disse medlemmer mener at statens bidrag skal utvides til også å tilby solide avgiftsreduksjoner på drivstoff og mat, som også vil begrense prisveksten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide sitt tilbud om avgifts- og prisreduksjoner inn mot lønnsoppgjøret med følgende grep:

• 1) Strømstøtteordningen utvides med å gi en dekningsgrad på 100 pst. over 50 øre/kWt.

• 2) Særavgiftene på bensin og diesel avvikles.

• 3) Merverdiavgiften på mat halveres fra dagens nivå.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Representantforslag 154 S (2021–2022), der Rødt blant annet foreslår avgiftskutt for å kompensere vanlige folk for den ekstraordinære prisveksten på enkelte varer. I motsetning til det foreliggende forslaget ligger det i forslaget til Rødt at tiltakene skal være midlertidige.