Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø, Nils Kristen Sandtrøen og fra Høyre,
Trond Helleland, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve og fra
Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle
og Aleksander Stokkebø om økt fokus på og nye løsninger for rassikring
av infrastruktur. Representantforslaget omhandler flere tiltak for
rassikring av riks- og fylkesveier samt jernbaneinfrastruktur. Komiteen mener
det er viktig å prioritere rassikringsarbeidet på norske veier,
og forslagsstillerne løfter flere viktige problemstillinger. Komiteen er
opptatt av å trygge norsk transportinfrastruktur og å få mest mulig
ut av ressursene som brukes på feltet, til gode for flest mulig av
de som bruker norske veier.
Komiteen viser også til departementets
svarbrev av 17. februar 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
I svarbrevet knytter statsråden arbeidet med det som er beskrevet
i forslaget, blant annet skredsikringsplan og skredfaktorkriteriene,
opp mot arbeidet med NTP 2022–2033 og Statens vegvesens gjennomføringsplan
som ble fremlagt 8. februar 2022. Statsråden peker også på at Statens
vegvesen i arbeidet med en eventuell nasjonal gjennomføringsplan
for fylkesveiene er bedt om å samarbeide med fylkeskommunene og Kommunenes
sentralforbund.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
Hurdalsplattformen, hvor Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil
øke satsingen innen ras- og skredsikring. Hurdalsplattformen slår
fast at stat og fylkeskommune gjennom en forpliktende plan skal
samarbeide om å sikre de mest utsatte strekningene. Mange steder
i landet går veien til jobb og skole på rasfarlige strekninger, og
rasstengte veier hindrer folk og næringsliv i å komme fram flere
ganger i året. Flertallet synes
det er positivt at også flere partier ser de store behovene og ønsker
å gjøre noe med dem.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at varmere klima fører med seg et
uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon,
steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres, og
tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimaforebygging
og klimatilpasning er stort og økende.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
merker seg at det er et pågående arbeid med nasjonal skredsikringsplan
på riksvegnettet.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til målet om å styrke klimaberedskapen. Dette flertallet viser videre
til budsjettforliket for 2022 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, der midlene til rassikring ble økt
med 130 mill. kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Dette flertallet viser
til at av 130 mill. kroner til ras- og skredsikring gikk halvparten
til Lovraeidet-Rødsliane og det øvrige blir delt likt mellom ras-
og skredsikring av riks- og fylkesveier med høy eller middels skredfaktor.
Medlemene frå Høgre
og Framstegspartiet merkar seg vidare at den nasjonale skredsikringsplanen
for riksvegnettet er tenkt å vera ei samanstilling av gjeldande
planar, men meiner at det i dette arbeidet også må gjerast ei vurdering
av mellom anna sikringsnivå.
Komiteen merkar
seg at det for fylkesvegar vert lagt opp til eit møte med KS og
fylkeskommunane for å diskutere ein eventuell nasjonal gjennomføringsplan for
fylkesvegnettet. Komiteen meiner
at det er minst like viktig å få ein overordna nasjonal plan for
fylkesvegar som det er å få ein slik plan på plass for riksvegnettet, noko
som kan påverke den nasjonale nøkkelen for tildeling av rassikringsmidlar
til fylkeskommunane. Det er difor svært viktig at premissa for dette
arbeidet vert godt forankra hjå fylkeskommunane.
Komiteen fremjar
deifor følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd heilskaplege
nasjonale ras- og skredsikringsplanar som omfattar alle skredpunkt
med høg og middels skredfare, både for riksvegnettet og for fylkesvegnettet.
Planane skal vera ferdige før utgangen av 2023.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at den helhetlige nasjonale ras- og skredsikringsplanen
inneholder en tidfestet gjennomføringsplan med mål om å rassikre alle
registrerte skredpunkt på riks- og fylkesveg med høy og middels
skredfaktor.»
Komiteen er
glad for at det er teke tak i problematikken kring skredfaktorkriteria,
og opplever at departementet ser utfordringane som har vore peika
på frå dei skredutsette fylkeskommunane. Komiteen forstår det difor
slik at det vert vurdert om det skal gjerast endringar i skredfaktormodellen. Komiteen meiner
det er bra at ein no gjer vurderingar som bygger på eit framtidssenario
for skred i staden for å vera tilbakeskodande med omsyn til tidlegare
frekvens på skred. Klimaendringar og nye føresetnader gjer det naudsynt
å ha ei slik tilnærming. Vidare ser komiteen det som positivt at
det vert lagt til rette for å skildre to ulike sikringstiltak med
tilhøyrande kostnads- og sikringsnivå. Dette kan gje rom for å få
gjennomført fleire tiltak til same kostnad utan at det går ut over
tryggleiken til dei som nyttar vegane. Vidare merkar komiteen seg
at Statens vegvesen ser at det er manglar ved reknemodellen, og
at ein no er i gong med å sjå på korleis denne kan forbetrast. Det
er viktig at fylkeskommunane blir trygge på dei kriteria som vert
lagde til grunn for dette arbeidet, og at dei er godt involverte
i prosessen.
Medlemene frå Høgre,
Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar på bakgrunn
av dette følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa følgje opp arbeidet som vert utført av Statens vegvesen
i samband med skredfaktormodellen, og at alle relevante prosjekt
vert vurderte basert på to sikringsnivå med tilhøyrande tiltak og
kostnadsanalysar. Vidare ber Stortinget regjeringa syte for at fylkeskommunane
vert godt involverte i arbeidet.»
Komiteen er
glad for at departementet deler vårt ønske om å etablere eit innovasjonsprogram
for utvikling av skredsikring, og merkar seg vidare at Statens vegvesen
har fleire spanande prosjekt på gang innan dette området. Komiteen merkar
seg også at det i næringsliv og akademia vert sett på mogelege alternative
løysingar som har innovasjonspotensial i seg for dette området.
På bakgrunn
av dette fremjar difor medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa utarbeide eit innovasjonsprogram for skredsikring.
Programmet bør støtte alternative løysingar og nivå innan skredsikring,
på både fylkes- og riksvegar, og femne om alt frå enkel skredovervaking
til tunge infrastrukturtiltak.»
Desse medlemene merkar
seg korleis dagens driftskontraktar og driftsentreprenørar for skredsikring er
knytte opp mot spesialiserte firma med skredkompetanse saman med
skredekspertar i Statens vegvesen eller fylkeskommunane. Vidare
merkar desse medlemene seg
at dersom ein vel å ta i bruk ny teknologi, trengs det differensiert
og spesialisert kompetanse hjå eigar av systema, og at dette igjen
krev driftskontraktar med ulike spesialiserte firma i tillegg til dei
ordinære driftskontraktane. Desse medlemene meiner likevel
det kan vera noko å hente på tidleg involvering av entreprenørar
ved utforming av kontraktar for å sikre at kompetansen som sit i
entreprenørleddet, kan utnyttast maksimalt, og at ikkje kriteria
i kontraktsutlysinga legg hinder for innovasjon og nytenking. Desse medlemene merkar
seg at det er store skilnader på pris for enkelte kontraktsutlysingar,
og ser det hadde vore ein føremon om tildelingskriteria vart evaluerte
med bakgrunn i erfaringar ein har gjennom dei siste utdelte kontraktane.
Vidare meiner desse
medlemene at det er verdt å legge vekt på produkt og innovasjonar
som raskt kan kome på plass på rasutsette stader, som sikrar norsk
verdiskaping, og ikkje minst; som reduserer eksponeringstid og gjer
jobben tryggare for dei som skal utføre sikringsarbeidet. Det er
i tillegg viktig å vektlegge produkt som gir minimal trafikkstans under
utføring av sikringsarbeida.
Desse medlemene fremjar difor
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa vurdere om dagens driftskontraktar for vegvedlikehald
er optimale med tanke på tidleg involvering, og opne nok slik at
ein kan ta i bruk innovative løysingar. Det bør i denne samanhengen
vurderast om det kan vera formålstenleg med auka bruk av insentivordningar
som del av driftskontraktane.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til det svært store
behovet for rassikring av veier i hele landet. De ulike raspunktene
er godt dokumentert og kartlagt i alle fylker, på både riks- og
fylkesveier. Ny kunnskap og teknologi samt nedbørsutvikling er likevel
med på å gjøre det nødvendig med ny kartlegging og gjennomgang.
Disse medlemmer viser til at
dagens kriterier har betydelig sårbarhet og kan slå feil ut, spesielt
i områder med lavt trafikkgrunnlag, men svært høy rasrisiko. Rassikring
har tradisjonelt vært kostbare prosjekter, da de sjelden er mulige
uten en totalsikring av skredområdene.
Disse medlemmer viser til at
det i dag finnes svært kompetente skredmiljøer i Norge. NVE ved
fjellskredsenteret på Stranda og i Nordnes har samlet noe av verdens
beste kompetanse på skredsikring – kompetanse som kan benyttes mye
mer aktivt i skredsikring av veinettet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at teknologien for overvåkning
eksempelvis kan brukes på veistrekninger som av ulike grunner ikke
kan skredsikres med tunell, men som likevel har verdi som gjør at
de må opprettholdes. Eksempel på dette er fv. 63 Trollstigen i Rauma
kommune – med om lag 1 million turister årlig kan selvsagt ikke denne
veien legges i tunell. Her må ny teknologi og innovasjon aktivt
tas i bruk, som overvåkning av fjellsiden og andre tiltak som kan
settes inn ved behov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det også er behov for å trappe opp arbeidet med forebygging
og varsling, i tråd med innspill fra nasjonal rassikringsgruppe.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette en insentivordning for utredning, installering
og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2019 er kartlagt
et finansieringsbehov på over 70 mrd. kroner for å rassikre de farligste
riks- og fylkesveistrekningene i Norge. Dette medlem viser til at finansieringstakten
i dag er altfor lav, og holder på ingen måte tritt med utfordringene
eller klimaendringer som gir mer ekstremvær. Dette medlem mener at dersom
man ikke starter en betydelig opptrapping av midlene snarest, vil
næringsliv, eksport og befolkning rammes hardt, og man vil tvinges
til å leve med en sterk utrygghet ute i Distrikts-Norge. Dette medlem mener
derfor regjeringen må sørge for å prioritere rassikring i veiporteføljen
framover. Dette
medlem mener det er viktig å få på plass skredsikring av veier
med høy og middels skredfare. Dette medlem mener det er viktig
å sikre en nasjonal koordinering av arbeidet med en helhetlig ras-
og skredsikringsplan for både riks- og fylkesveier. Dette medlem peker
på at det også er viktig for å sikre enhetlig registrering. Dette medlem mener
det haster å komme i gang med dette arbeidet, og at fylkeskommunene
må inviteres inn i arbeidet før sommeren 2022.