1.1 Innledning
Hver dag tas det
prioriteringsbeslutninger i helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonell,
ledere og politikere må ta beslutninger om hvem som skal få, og
hvem som må vente, hvilke tjenester som skal prioriteres, hva som
skal prioriteres ned, eller tiltak som kanskje ikke skal prioriteres
i det hele tatt. Å prioritere betyr å sette noe fremfor noe annet.
I helse- og omsorgstjenesten kan man skille mellom to typer situasjoner
hvor det prioriteres: Den første dreier seg om å ordne køen; alle
får, men noen må vente. Den andre situasjonen handler om at noen
får, mens andre ikke får. Dette kan både handle om begrensninger
i kapasitet i tjenestene eller at tiltakets nytte ikke står i forhold
til kostnaden.
En grunnleggende
utfordring i helse- og omsorgstjenesten er at mulighetene og ønskene
overstiger ressursene. Vi kan derfor ikke velge om det skal prioriteres, prioriteringene
skjer uansett hvilke intensjoner vi har. Men vi kan velge hvilket
verdigrunnlag og hvilke prinsipper som skal legges til grunn når
vi tar disse beslutningene.
Uten tydelige prinsipper
for prioritering vil fordelingen av helse- og omsorgstjenestene
bli mer tilfeldig, og målet om likeverdig tilgang vil være vanskeligere
å oppnå. Prinsipper for prioritering skal bidra til at ressursene
brukes der de gir størst nytte, og på dem som trenger det mest.
Målet er åpne og etterprøvbare prosesser.
Et regjeringsoppnevnt
utvalg (Blankholm-utvalget) la i desember 2018 fram utredningen
NOU 2018:16 Det viktigste først. Prinsipper for prioritering i den
kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte
tannhelsetjenester. Utvalget fikk som mandat å ta utgangspunkt i
prinsippene for prioritering som Stortinget sluttet seg til i behandlingen
av Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste,
og vurdere i hvilken grad disse var egnet eller burde justeres/suppleres
for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for tannhelsetjenesten.
Utvalget konkluderer
med at behovet for systematisk tenkning rundt prioritering er like
stort for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og offentlig
finansierte tannhelsetjenester som for spesialisthelsetjenesten.
Utvalget anbefaler at kriteriene som er etablert i spesialisthelsetjenesten
– nytte, ressurs og alvorlighet – bør være gjennomgående i hele
helse- og omsorgstjenesten, og viser blant annet til at mange pasienter
og brukere, gjennom sitt sykdomsforløp, vil motta tjenester fra
både den kommunale helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Dersom kriteriene for hva som skulle
prioriteres var vesentlig forskjellige mellom tjenesteområdene,
ville dette virke ulogisk fra pasienter og brukeres samt helsepersonells
synspunkt og neppe bidra til helhetlig planlegging og tenkning rundt
ressursbruk.
Regjeringen deler
Blankholm-utvalgets vurdering om at de samme kriteriene bør legges
til grunn i hele helse- og omsorgstjenesten. Prinsippene for prioritering
bygger på verdigrunnlaget for helse- og omsorgstjenesten. Det er
bred enighet om dette verdigrunnlaget, og gjennom prinsippene for
prioritering gir man verdiene i helse- og omsorgstjenesten et konkret
uttrykk. Felles prinsipper for prioritering vil derfor være i tråd
med det verdimessige grunnlaget for den samlede helse- og omsorgstjenesten.
Det er en lang tradisjon
for å jobbe systematisk med prioriteringsspørsmål i Norge. Samtidig
er det viktig å understreke at tidligere meldinger i all hovedsak
har drøftet kriterier og prinsipper for prioritering i spesialisthelsetjenesten.