Prinsipper for prioritering
Komiteen viser til at det
hver dag prioriteres i helse- og omsorgstjenesten. De som treffer
beslutningene, oppfatter ikke nødvendigvis alltid at de tar prioriteringsbeslutninger.
Beslutningene vil imidlertid kunne ha som konsekvens at noen får
et tilbud og andre ikke får, eller at noen får raskere tilgang til
helsehjelp enn andre.
Komiteen viser til at fra
1985 og fram til 2016 har fire offentlige utvalg, en ekspertgruppe
og tre stortingsmeldinger utredet og vurdert spørsmål om prioritering i
helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor en lang tradisjon for
å jobbe systematisk med prioriteringsspørsmål i Norge. Samtidig
er det viktig å understreke at tidligere meldinger i all hovedsak
har drøftet kriterier og prinsipper for prioritering i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til at meldingen
legger opp til at hele helse- og omsorgstjenesten skal vurderes
ut fra tre prioriteringskriterier: nytte, ressurs og alvorlighet.
Disse prinsippene for prioritering bygger på verdigrunnlaget for
helse- og omsorgstjenesten, som det er bred enighet om. Komiteen slutter
seg til at dette skal være gjennomgående for hele helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen viser til at mestring
foreslås som en del av prioriteringskriteriene, og at det også legges
vekt på dette i en hverdag med sykdom, og at dette også støttes av
høringsinstansene.
Komiteen merker seg at departementet
mener at kvalitetsjusterte leveår (QUALY) bør brukes som måleenhet
på gode leveår også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og
i den offentlig finansierte tannhelsetjenesten. Fellesorganisasjonen
(FO) er i sin høringsuttalelse klar på at det kan føre til økte
forskjeller, og at personer med en funksjonsnedsettelse får vurdert
færre leveår enn de uten. Komiteen er enig i at bruken
av QUALY ikke må føre til diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse
eller andre diskrimineringsgrunnlag.
Komiteen vil peke på at det
er behov for veiledning og støtte til de som skal gjennomføre prioriteringsbeslutningene,
på tilsvarende måte som for spesialisthelsetjenesten, hvor det er
gitt en tekstlig beskrivelse til bruk i prioriteringsbeslutninger
på klinisk nivå og en kvantitativ form til bruk i metodevurderinger
i prioriteringsbeslutninger på gruppenivå. Komiteen viser til at det
er gjennomført flere arbeider i etterkant av Stortingets behandling
av Meld. St. 34 (2015–2016), jf. Innst. 57 S (2016–2017), for å
sikre samsvar mellom virkemidler og prinsipper for prioritering.
Komiteen peker på at et tilsvarende
arbeid vil være særlig nødvendig for den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og i den offentlig finansierte tannhelsetjenesten. Komiteen viser til at departementet
har uttrykt et mål om å utvikle et kunnskapsstøttesystem.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, ser verdien av og støtter innføring av prioriteringskriterier
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den offentlig finansierte tannhelsetjenesten
og at mestring skal inkluderes i nytte- og alvorlighetskriteriet.
I høringen ble det etterspurt hva mestringsbegrepet inneholder,
og flertallet går ut
ifra at det i arbeidet med å utarbeide en nasjonal faglig prioriteringsveileder
for den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil bli foretatt nødvendige
utredninger og utdypninger av kriteriene og prinsippene, herunder
mestringsbegrepet.
Flertallet vil understreke
at kriteriene er relevante på alle beslutningsnivåer i helse- og
omsorgstjenesten. Det vil derfor være et behov for å få utviklet
et kunnskapsstøttesystem som i særlig grad omfatter den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Flertallet viser til at departementet
har startet dette arbeidet, og at Folkehelseinstituttet har vurdert
hvordan et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester
kan utvikles. Flertallet vil
fremheve at dette arbeidet må sikres bred tilslutning fra kommunene
og relevante organisasjoner.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det vil være fornuftig
inkludere mestring i prioriteringskriteriene. Mestring er et viktig hensyn
for brukere og pasienter og vil være en naturlig del av nytte- og
alvorlighetskriteriene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus støtter
at kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet legges til grunn også
for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og
i den offentlige tannhelsetjenesten. Disse medlemmer mener at gjennomgående
prioriteringskriterier i hele helse- og omsorgstjenesten vil bidra
til å støtte opp under målet om sammenhengende og koordinerte helse-
og omsorgstjenester for pasienten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at noen sykdommer får mer
oppmerksomhet enn andre sykdommer, noe som bidrar til et høyere
press for å bli prioritert. Mange mennesker med sjeldne sykdommer
sliter med å få behandling, både på grunn av lite informasjon og
oppmerksomhet rettet mot sykdommen, og manglende økonomiske prioriteringer.
Disse medlemmer mener finansieringen
av sykehusene legger premissene for prioriteringene. Økonomien er
en for stor faktor i prioriteringen av helsetjenestene og fører
til at mange mennesker ikke får den behandlingen de trenger. Disse medlemmer mener økonomien
ikke skal være styrende for den helsehjelpen som gis til pasientene. Disse medlemmer merker
seg samtidig at det er nedsatt et utvalg som skal utrede foretaksmodellen. Disse medlemmer mener nytte,
ressurs og mestring må få en høyere prioritering for å sikre pasientene
best mulig kvalitet i behandlingen i helsevesenet.
Disse medlemmer mener prioriteringene
i helsevesenet også må speiles av Beslutningsforum for nye metoder
og Ekspertpanelet, og viser til at pasienter må vente lenge på å
få behandling på grunn av at økonomiske hensyn tillegges for stor
vekt. Disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig å gjøre en helhetlig gjennomgang og evaluering
av tilbudet av nye medisiner og behandlinger for å sikre gode og
trygge helsetjenester til norske pasienter.
Disse medlemmer mener prioriteringskriteriene
må ha en sentral plass i helsevesenet. En viktig faktor for å få
til dette er å ha prioriteringskriteriene som en del av utdanningsløpet
innen helse- og sosialfag.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kunnskap og oppmerksomhet rundt prioriteringskriteriene
tas inn i læreplanene for utdanningene tilknyttet helsevesenet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at det i høringen ble etterspurt hva mestringsbegrepet inneholder. Disse medlemmer går
ut ifra at begrepet vil bli konkretisert i nasjonal faglig prioriteringsveiledning
for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til
at ulik kommuneøkonomi kan gi vesentlige forskjeller i tilbudet
mellom kommunene, og dette problemet kan ikke løses uten å sikre
en tilstrekkelig finansiering av kommunens oppgaver.
Disse medlemmer viser til
at en rekke av høringsinnspillene trekker fram at det er positivt
og nødvendig at mestring er lagt til som et punkt under prioriteringskriteriene.
Disse medlemmer viser til
at med samhandlingsreformen blir pasienter tidligere utskrevet fra
sykehus, og kommunene må i større grad ta hånd om pasienter med
kritisk sykdom. Presset på tjenesten har økt, med flere pasienter
med alvorlige tilstander som må prioriteres for nødvendig helsehjelp
i kommunene. På sikt er det kostnadsbesparende å prioritere mestring. Rehabilitering
og investering i hjelpemidler vil på sikt gi innbyggerne bedre mulighet
til å klare seg med lite eller helt uten bistand.
Disse medlemmer viser til
at Den norske legeforening i sitt høringsinnspill også anbefaler
at mestring tas inn i prioriteringskriteriene for spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener
at det vil sikre kontinuitet i behandlingskjeden.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
i en årrekke har jobbet for en bedre kommuneøkonomi og for styrkede
rammebetingelser for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus vil påpeke at helsetjenester skal være av
lik kvalitet i hele landet. Pasienter skal få riktig behandling
til rett tid og på rett sted. Dette er en utfordring, kanskje spesielt
i distriktene, der det er lang vei til lokalsykehus for mange, og
der reisekostnadene er store.
Dette medlem vil eksemplifisere
ressursbruken gjennom eksempelet med våt aldersrelatert makuladegenerasjon
(våt AMD) eller forkalkning, som gjerne rammer godt voksne mennesker.
De fleste som får denne sykdommen, må til øyelege for undersøkelse
samt injeksjon cirka én gang i måneden. Et eksempel fra Alta kan
illustrere hvordan dette
medlem mener ressursene i dag brukes feil: Rundt hundre mennesker
har våt AMD i Alta. Disse må reise til Hammerfest eller Tromsø én
gang i måneden, ofte sammen med en ledsager, for å få den nødvendige
sprøyten i øynene, resten av livet. Dette er selvfølgelig en stor
belastning helsemessig for de fleste eldre, og det er totalt en
stor økonomisk belastning for helsevesenet. Dette medlem mener at her kunne
man sett en stor innsparing, både menneskelig og økonomisk, ved
at øyelegen reiste til Klinikk Alta og satte denne sprøyten. Alta
er kun ett eksempel. Våt AMD er en øyesykdom som rammer over hele
landet.
Dette medlem mener at i en
slik prioriteringsdebatt har absolutt ovennevnte eksempel en plass,
nettopp fordi ressurser er et kriterium for behandling i helsevesenet.
Dette medlem er bekymret for
at prioriteringer påvirkes av helseforetakets økonomi, slik at ressurskriteriet
veier tyngre enn de andre kriteriene. Dette ser man allerede i spesialisthelsetjenesten,
der pasienter må utsette behandlingen til påfølgende år fordi helseforetaket/sykehuset
har brukt opp pengene. Dette medlem mener
det er viktig at man ikke bare ser på den enkelte pasients nytte
sett i forhold til helseinstitusjonens kostnader, men samfunnets
nytte sett opp mot samfunnets kostnader. Det bør legge føringer
for utforming og organisering av tjenesten.
Dette medlem ser også et problem
med at vårt klima og vær ser ut til å bli villere, våtere, røffere
og tøffere fremover. Dermed vil helseforetakenes økonomi blir enda
strammere, blant annet fordi spesialister i perioder blir uten pasienter
når vær og føre stopper dem. Dette gjelder kanskje mest i nord og
værutsatte distrikter, der været er tøft fra før og skal bli tøffere.
Dermed vil kostnadene til spesialister i tjenesten bli høyere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at pasienter i dag ofte har kortere oppholdstid på sykehusene
med desto lengre opphold i kommunens helsetjenestetilbud med behov
for observasjon og behandling i kommunene. Oppgavefordeling mellom
sykehus og kommunene er viktig. Noen ganger kan ikke kommunene ta
imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Forskrifter om kommunal
betaling, eller en bot til kommunene, oppfattes av mange kommuner
som et hinder for et faktisk likeverdig samarbeid. Disse medlemmer mener at ansvaret
for oppgavedelingen må utgå fra et samarbeid som søker løsning og
ikke økonomisk straff. Disse
medlemmer peker videre på at kommunene ofte har stram økonomi
– og en økonomisk straff fører til at kommunene får dårligere økonomiske kår
i arbeidet for å sikre pasienten likeverdige tjenester der pasienten
bor – uansett hvor i landet det måtte være. Disse medlemmer er redd for
at kommuner som sliter med for små budsjetter, på samme måte vil
måtte vekte ressurskriteriet over både nytte- og alvorlighetskriteriet.
Her må man også se til at ressurskriteriet ikke overskygger de andre
to, gjerne ved at ressurssituasjonen behandles helt annerledes og
ikke som en del av kriteriene for oppfølging og behandling av pasienter.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus har forståelse for at folk ikke bryr seg
om hvordan helsetilbudet er organisert, bare det fungerer. Dette medlem vil
påpeke at både økonomi, regulering og organisering av helsetilbud
vil påvirke hvilke prioriteringer som kan gjøres. En av dagens utfordringer
er at både kommunene og staten har økonomiske incentiver til å «kvitte
seg med pasienten», heller enn å finne det beste tilbudet. Da sikrer
man ikke pasienten tilbudet som gir høyest nytte. Dette medlem mener at den pågående
utredningen av framtidig organisering av helseforetakene også bør
se på totaliteten og ta med det kommunale tilbudet. På den måten
kan man sikre at pasientens nytte og behov blir satt øverst på dagsordenen.