1.1 Bakgrunn

EØS-komiteen vedtok 10. desember 2021 ved beslutning nr. 383/2021 å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/878 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsynstiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak (CRD5) i EØS-avtalen.

Gjennomføring av direktivet har krevd lovendring. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd. Lov 18. juni 2021 nr. 100 om endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.) gjennomfører hovedreglene som følger av direktivet, jf. Prop. 147 LS (2020–2021) og Innst. 552 L (2020–2021). Loven har ennå ikke trådt i kraft.

Utkast til EØS-komitébeslutning for innlemmelse av CRD5 var på tidspunktet for fremleggelse av Prop. 147 LS (2020–2021) ikke tilstrekkelig klart til at det kunne bes om Stortingets samtykke i den proposisjonen. Det fremgår i Prop. 147 LS (2020–2021) pkt. 1.3 at departementet vil komme tilbake til Stortinget i en annen proposisjon og be om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning.

EØS-komiteens beslutning og rettsakten i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Det vises til proposisjonen for nærmere orientering om rettsakten og om EØS-komiteens beslutning.

1.2 Gjennomføringen i norsk rett

CRD4 er det fjerde kapitalkravsdirektivet og er gjennomført i Norge i finansforetaksloven, finansforetaksforskriften og CRR/CRD IV-forskriften. CRD5 har krevd enkelte tilpasninger i lov og forskrift, og en arbeidsgruppe ledet av Finanstilsynet utredet og foreslo lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre CRD5 sammen med øvrige deler av den såkalte bankpakken (CRR2/BRRD2). Stortinget har med grunnlag i Prop. 147 LS (2020–2021) vedtatt lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre blant annet CRD5, jf. lov 18. juni 2021 nr. 100 om endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.), jf. Prop. 147 LS (2020–2021) og Innst. 552 L (2020–2021). Loven har ennå ikke trådt i kraft. Loven inneholder supplerende forskriftshjemler til eksisterende hjemler i lov slik at departementet kan fastsette nødvendige forskriftsendringer for å gjennomføre CRD5.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Den nevnte arbeidsgruppen ledet av Finanstilsynet som utredet gjennomføring av blant annet CRD5 i norsk rett, viser til at det er relevant at norske banker i utgangspunktet er noe bedre kapitalisert enn gjennomsnittet av bankene i EU. Arbeidsgruppen peker på at den relativt høye kapitaldekningen i norske banker innebærer at behovet for tilpasning i bankene samlet sett må antas å være mindre i Norge enn i andre land.

Endringene i CRD5 og bankpakken for øvrig (CRR2 og BRRD2) forventes ikke i vesentlig grad å permanent påvirke Finanstilsynets oppgaver som tilsynsmyndighet. Den økte kompleksiteten og detaljeringsgraden i regelverket vil likevel kunne medføre en viss økning i ressursbelastningen.

1.4 Vurdering og tilrådning

Reglene som inngår i CRD5, har sitt utspring i anbefalinger fra Baselkomiteen for banktilsyn og Rådet for finansiell stabilitet (Financial Stability Board, FSB). Formålet med direktivet er blant annet å avhjelpe enkelte problemer i forbindelse med direktivbestemmelser i CRD4 som har vist seg å ikke være tilstrekkelige klare, og som derfor har vært gjenstand for avvikende fortolkninger eller vist seg å være krevende for visse foretak. Direktivet inneholder også konsekvensjusteringer av kapitalkravsdirektivet som følge av endringer i andre deler av bankpakken (CRR2/BRRD2). Innlemmelse av CRD5 i EØS-avtalen vurderes å kunne styrke og effektivisere tilsynet med finansforetak og styrke regelverket for visse sider av organiseringen i finansforetak blant annet gjennom endringer i reglene om godtgjørelse og om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern og blandede konsern.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 383/2021 av 10. desember 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/878 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsynstiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak.

Utenriksdepartementet slutter seg til dette.