Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Abel Cecilie Knibe Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at EØS-komiteens beslutning nr. 383/2021 av 10. desember 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/878 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsynstiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak krever samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26 annet ledd, jf. EØS-avtalen art. 103. Komiteen har forelagt innstillingsutkastet for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 16. mars 2022 opplyste at den ikke har merknader til utkast til innstilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til forslaget om å godkjenne EØS-komiteens beslutning nr. 382/2021 av 10. desember 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av dette direktivet.

Saken er en oppfølging av Stortingets vedtak gjennom Prop. 147 LS (2020–2021), jf. Innst. 552 L (2020–2021), der det ble varslet at departementet ville komme tilbake til Stortinget og be om samtykke til EØS-komiteens beslutning.

Flertallet er positive til at CRD5 blir en del av EØS-avtalen, slik at man kan få norsk ikrafttreden av et viktig regelverk. Dette har stor betydning for å sikre like rammebetingelser for norske og utenlandske banker og har vært ønsket av den norske banknæringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at innlemmelse av EUs femte kapitalmarkedsdirektiv (CRD5) kan innebære redusert kapitalkrav for norske banker, blant annet ved at bufferkravet til uvektet kjernekapitalandel på to prosent oppheves i sin nåværende form.

Disse medlemmer mener at kapitalkravene til norske banker ikke bør lempes på nå. Erfaringene fra finanskrisen i 2008 og den norske bankkrisen på 80- og 90-tallet er at det får betydelige negative konsekvenser for samfunnet dersom banker går på betydelige tap. De historiske erfaringene viser også at staten og fellesskapet må bruke store midler på å redde usolide banker i en krisesituasjon for å avdempe kostnadene for resten av økonomien. Derfor bør reguleringene sikre at bankene er tilstrekkelig solide, og disse medlemmer ser ikke at regjeringen presenterer noen tungtveiende grunner for at bankkravene skal lempes på nå, og støtter derfor ikke forslaget om å innlemme direktiv (EU) 2019/878 i EØS-avtalen.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Prop. 147 LS (2020–2021), som omhandlet nødvendige lovendringer for å gjennomføre rettsaktene som til sammen utgjør EUs bankpakke. Disse medlemmer viser til Innst. 552 L (2020–2021) og Innst. 553 S (2020–2021), der representantene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, stemte mot å gjøre lovendringer basert på førtidig gjennomføring av forventede EØS-regler, samt gikk mot å samtykke i innlemmelse av forordning (EU) 2019/876 og (EU) 2020/873 i EØS-avtalen. Disse medlemmer mener det er prinsipielt galt at Stortinget vedtok disse lovendringene og ga samtykke til innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen før EØS-komiteen hadde behandlet saken og det forelå en EØS-komitébeslutning som Stortinget konkret kunne ta stilling til innholdet i.