Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter
Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra
Fremskrittspartiet, Lars Rem, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser
til at Det Norske Nobelinstitutt fungerer som Nobelkomiteens sekretariat
og bistår med utredningsarbeidet som er nødvendig for prisvurdering
og øvrig fremme av stiftelsens formål. Nobelinstituttet arrangerer
møter, foredrag og seminarer med akademikere, fagfolk og beslutningstakere
fra mange land for å diskutere utvalgte temaer med tilknytning til
fred og konflikt.
Komiteen er kjent med at Nobelinstituttet
i brev til finanskomiteen av 12. oktober 2020 beskriver en rekke
forhold og faktorer som har bidratt til at instituttet har hatt
tiltagende økonomiske driftsutfordringer over flere år, og at det
er ønsket en finansieringsløsning fra Stortinget. Nobelkomiteen
anmodet finanskomiteen om en årlig indeksregulert driftsstøtte på
8 mill. kroner. Fra før mottok Nobelinstituttets bibliotek en årlig driftsstøtte
på ca. 1,5 mill. kroner. Driftsstøtten skulle dekke de økonomiske
rammebetingelsene for Nobelinstituttet og øremerkes vedlikehold
av Henrik Ibsens gate 51, sikring av instituttets datasystemer og
nødvendige sikkerhetstiltak rundt fredsprisarrangementene i desember,
samt drift av instituttets bibliotek og forskningsrelaterte virksomhet.
Komiteen registrerer at finanskomiteen
konkluderte med at den ikke kunne behandle enkeltstående anmodninger
om statlig tilskudd, og at saken ble løftet til presidentskapet
til videre oppfølgning. Presidentskapet anmodet i juni 2021 Det
Norske Nobelinstitutt om en redegjørelse om instituttets økonomiske
situasjon.
Komiteen viser til at Nobelinstituttet
besvarte forespørselen i brev av 8. september 2021. Den tilsendte redegjørelsen
viste til tre forhold Nobelinstituttet mente var verdt å merke seg:
For det første ble
fredspriskomiteen i Oslo ikke knyttet til noen eksisterende vitenskapelig
eller kulturell institusjon da den ble opprettet i 1897. De svenske institusjonene
ble på sin side tilknyttet ressurssterke svenske institusjoner,
som Kungliga Vetenskapsakademien (KVA), Karolinska Institutet (KI)
og Svenska Akademien (SA). Det Norske Nobelinstitutt ble opprettet
i 1904 for å kompensere for dette og bistå som sekretariat og faglig
ressurs til støtte i prisarbeidet.
For det andre skriver
instituttet at det at Stortinget påtok seg oppdraget med å velge
Nobelkomiteens medlemmer, fikk store konsekvenser for komiteens
og instituttets økonomiske og administrative rammebetingelser. De
svenske moderinstitusjonene (KVA, SA og KI) understøttet i motsetning
til Stortinget med ulike former for administrative tjenester og
økonomisk bistand. Her nevnes gratis eller sterkt subsidiert leie
av kontorer og representasjonslokaler. I perioder der rammetilskuddet
fra Nobelstiftelsen i Sverige ikke strakk til, løste Nobelinstituttet
det med kostnadskutt, eller særordninger fra Nobelstiftelsen. Etter
at finanskrisen drastisk reduserte Nobelstiftelsens forvaltningskapital,
ble rammetilskuddet til komiteene redusert, og senere beholdt på
samme uendrede nivå, til tross for økt kostnadsnivå.
Det tredje forholdet
som beskrives, er at det norske nobelprisarrangementet har utviklet
seg til å bli dyrere enn det svenske, hovedsakelig fordi svenskene
kan samordne seremonien og banketten for fire prisområder, mens
Norge har ett prisområde. Nobelinstituttet peker også på at kostnadsnivået
i Norge ifølge OECD ligger 10–20 prosent over det svenske. Merkostnadene
for Nobelstiftelsen i Stockholm forbundet med prisarbeidet i Oslo har
blitt anslått til å utgjøre 6 millioner svenske kroner årlig.
Komiteen er kjent med at Stortinget,
etter forslag fra presidentskapet, besluttet at saken skulle behandles i
kontroll- og konstitusjonskomiteen.