Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra
Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen og Roy Steffensen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie
Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til at samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen
om innlemmelse av forordning (EU) 2019/2160 og direktiv (EU) 2019/2162
i EØS-avtalen behandles i denne innstillingen. Lov om endringer
i finansforetaksloven og verdipapirfondloven (obligasjoner med fortrinnsrett) behandles
i Innst. 199 L (2021–2022).
Komiteen viser til at norske
banker og kredittforetak finansierer sin utlånsvirksomhet i hovedsak
ved å motta innskudd og utstede obligasjonslån og lignende i verdipapirmarkedene.
Obligasjonslånene er for det meste obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF), som sikrer investorer gjennom fortrinnsrett til pantesikrede
boliglån og andre eiendeler i tilfelle OMF-utstederen ikke skulle
kunne gjøre opp for seg. OMF-investorene har da rett til dekning
av sine krav før alle andre. Slike sikre plasseringer gir billig
finansiering som igjen kan gi gunstige utlånsrenter til bankkundene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at mens Norge og en del andre land i flere
år har hatt velfungerende markeder for OMF, varierer OMF-markedene
betraktelig ellers i Europa, både i utbredelse og regulering. I
2019 ble det derfor vedtatt et direktiv som skal sikre at alle EU-land
har et regelverk for OMF-utstedelse som oppfyller en rekke minstekrav, samt
en endringsforordning som justerer bankenes kapitalkrav for investeringer
i OMF. OMF-direktivet er et minimumsdirektiv som gir nasjonale myndigheter
stor fleksibilitet, så lenge de nasjonale reglene er minst like strenge
som i direktivet. OMF-direktivet og endringsforordningen er EØS-relevante,
men foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Flertallet viser til at OMF-direktivet
bygger på de samme prinsippene som dagens norske OMF-regelverk, og
at det ikke trengs større endringer for å tilpasse det norske regelverket
til direktivet. For å unngå forstyrrelser i norske bankers tilgang
på finansiering eller usikkerhet i internasjonale markeder om kvaliteten
på norske obligasjoner med fortrinnsrett bør derfor regelverksendringer
tre i kraft samtidig i Norge og EU sommeren 2022. I tillegg vil
gjennomføring av direktivet bidra til å styrke det norske regelverket
på enkelte punkter, blant annet slik at likviditetsrisikoen kan
bli redusert og investorbeskyttelsen forbedret. Lovforslaget bygger
på et utkast utarbeidet av Finanstilsynet, som departementet hadde
på høring i 2020.
Flertallet viser for øvrig
til merknadene i Innst. 199 L (2021–2022).
Flertallet viser til at det
på vanlig måte kan bli fattet en EØS-komitébeslutning etter ventet
tidspunkt for behandling av denne proposisjonen i Stortinget, eller
i tidsrommet mellom fremleggelse av proposisjonen og behandlingen
av den i Stortinget, men det forventes ikke vesentlige endringer
i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Dersom den endelige
beslutningen likevel skulle avvike vesentlig fra utkastet som er
vedlagt proposisjonen her, skal saken bli forelagt Stortinget på
nytt.
Flertallet viser til at siden
endringene som foreslås i det norske OMF-regelverket, er begrensede,
vil også de økonomiske og administrative konsekvensene for OMF-utstedere,
investorer og myndigheter være begrensede. Tilpasningen av det norske
OMF-regelverket til det felleseuropeiske regelverket antas å bidra
til å forenkle vurderingene for utenlandske investorer av norske
OMF, noe som kan lette tilgangen på finansiering i europeiske markeder
for norske OMF-kredittforetak og deres eierbanker.
På denne bakgrunn
slutter flertallet seg
til proposisjonens innhold.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til egne merknader i Innst. 199 L (2021–2022) som begrunner hvorfor disse medlemmer går
imot innlemmelse av forordning (EU) 2019/2160 og direktiv (EU) 2019/2162
i EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt vil påpeke at det i proposisjonen bes om forhåndssamtykke
til innlemmelse av en forordning og et direktiv som så langt ikke
er behandlet i EØS-komiteen. På prinsipielt grunnlag mener disse medlemmer det
er feil at Stortinget gir slikt samtykke før EØS-komiteen har behandlet
saken og det foreligger en EØS-komitébeslutning som Stortinget konkret kan
ta stilling til innholdet i.