Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at Eurodac II-forordningen i juni 2015 ble gjort til norsk rett ved inkorporasjon. I utlendingsloven § 101 ble det gjort særskilt unntak for de delene av Eurodac II-forordningen som gjelder rettshåndhevende myndigheters tilgang til sentralregisteret. Dette skyldes at utvidelsen i forordningen som gir rettshåndhevende myndigheter tilgang til opplysninger, falt utenfor Norges tilknytningsavtale med EU. For at også Norge skal ta del i samarbeidet om å gi rettshåndhevende myndigheter tilgang til å anmode om sammenligning av fingeravtrykksopplysninger med opplysninger i Eurodac-registeret, har Norge sammen med de øvrige Schengen-tilknyttede statene forhandlet med EU om en tilleggsprotokoll. Protokollen ble undertegnet 24. oktober 2019 i samsvar med kongelig resolusjon 18. oktober 2019. Lovdelen av proposisjonen behandles i denne innstillingen.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås lovendringer som er nødvendige for etterlevelse av protokollen. Endringsforslaget innebærer at bestemmelsene i Eurodac II-forordningen om sammenligning av fingeravtrykksopplysninger for rettshåndhevelsesformål inkorporeres i norsk rett ved en henvisningsbestemmelse i utlendingsloven. Som følge av forslaget foreslås det også endringer i lovens § 98 annet ledd om unntak fra taushetsplikt. Bestemmelsen gjør bl.a. unntak fra taushetsplikt for å oversende opplysninger til myndighetene i land som deltar i Dublin-samarbeidet, om enkeltpersoner i saker om beskyttelse.

Komiteen støtter at rettshåndhevende myndigheter og Europol kan få tilgang til å sammenligne fingeravtrykksopplysninger med Eurodac-opplysninger med henblikk på å forebygge, avdekke eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger. Komiteen merker seg departementets vurdering av at det ikke er avgjørende personvernhensyn som taler mot at Eurodac II-forordningens bestemmelser om sammenligning av opplysninger for rettshåndhevelsesformål inkorporeres i norsk rett, og støtter denne.

Komiteen viser til at Europakommisjonen 23. september 2020 la frem forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl (migrasjonspakten), herunder endringer i Eurodac II-forordningen. Disse endringsforslagene er ikke ferdig forhandlet. Komiteenunderstreker at EU-kommisjonens endringsforslag ikke er del av denne lovproposisjonen, og at Stortinget i behandlingen av denne lovproposisjonen ikke tar stilling til EUs migrasjonspakt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Rettspolitisk forenings høringsuttalelse, der foreningen er grunnleggende kritisk til at opplysningene i Eurodac skal kunne benyttes i straffesaker. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen, der det poengteres at opplysningene i registeret blir avgitt som ledd i innlevering av søknad om beskyttelse, og når avgivelsen av opplysninger utgjør en pliktig del av søknadsprosessen, kan ikke avgivelsen av opplysninger karakteriseres som frivillig. Disse medlemmer understreker kritikken mot å utvide anvendelsen av fingertrykksopplysninger til andre samfunnsområder og at en slik utvidelse medfører at sikkerheten som ligger i formålsbegrensninger, pulveriseres dersom de senere endres og utvides til også å omfatte områder som ikke er relatert til immigrasjon og innreisekontroll. Disse medlemmer viser støtte til bekymringen fra Rettspolitisk forening for at forslaget virker å bidra til at asylsøkeres rett til personvern stadig tilsidesettes under påskudd av behovet for kontroll. Disse medlemmer etterlyser i likhet med Rettspolitisk forening en bedre redegjørelse for de moralske og etiske sidene ved bruk av registeret i straffesaker og en mer rettssikker utforming av vilkårene for å sammenligne fingeravtrykksopplysninger.

Disse medlemmer viser også til høringsuttalelsen fra MiRA-Senteret, som frykter at utvidet søkertilgang i utlendingsmyndighetenes datasystem kan innebære brudd på asylsøkeres rett til personvern. Disse medlemmer deler den kritiske bemerkningen til de stadige innstramningene i utlendingslovgivningen og mener at endringsforslagene bærer preg av et ønske om innvandringsregulerende hensyn fremfor et fokus på å sikre alle asylsøkeres rettigheter og personvern.