Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Paal Kloster, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget som fremmer flere delforslag for å øke den globale distribusjonen av vaksiner, medisiner, medisinsk utstyr og medisinsk teknologi i den pågående bekjempelsen av covid-19-pandemien. Komiteen deler forslagsstillernes oppfattelse av at pandemien må bekjempes i hele verden for å bli endelig avsluttet.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne etterlyser en generell støtte fra Norges side i forhandlinger i WTO om midlertidige unntaksbestemmelser fra regler i TRIPS-avtalen som gir immaterielle rettigheter til vaksiner, testutstyr, medisiner og medisinsk utstyr. Herunder ber forslagsstillerne om at Norge skal støtte India og Sør-Afrikas forslag i WTO.

Komiteen mener forslagsstillerne gjør rett i å påpeke den globale skjevfordelingen av vaksiner og medisiner mot covid-19. Vi har sett nye mutasjoner og utbrudd av viruset som følge av at det ikke er slått ned i tilstrekkelig grad overalt. Komiteen vil påpeke at Norge har tatt en lederrolle i initiativer for å sørge for en jevnere fordeling av vaksiner helt siden pandemien først brøt ut, både gjennom vaksinesamarbeidet COVAX og det internasjonale samarbeidet i covid-19-responsen Access to Covid-19 Tools Accelerator (ACT-A), hvor Norge sammen med Sør-Afrika er ledere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre påpeker at Norge i lang tid har tatt en internasjonal lederrolle for økt global distribusjon av vaksiner, medisiner, legemidler og medisinsk utstyr i kampen mot covid-19. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sin vurdering av representantforslaget i det store og hele deler regjeringen Solbergs synspunkter på hva som er de mest effektive tiltakene og hva som skal være Norges bidrag i denne innsatsen.

Disse medlemmer viser til at forslaget i WTO fremmet av India og Sør-Afrika om unntak for visse bestemmelser om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter i TRIPS-avtalen, ble vurdert av regjeringen Solberg og funnet for vidtgående. Disse medlemmer understreker at man med slike unntaksbestemmelser risikerer å forårsake redusert forskning på og utvikling av legemidler og medisinsk utstyr dersom insentivene for produsentene svekkes. Disse medlemmer anser det som uheldig å gjennomføre eksperimentell handelspolitikk i bekjempelsen av en global pandemi. Eventuelle unntak bør oppnås gjennom bred enighet i WTO, og være målrettede slik at systemet ikke undergraves. Disse medlemmer viser til The Economist, som på lederplass 19. februar 2022 omtaler utfordringen med global vaksineproduksjon, og trekker frem at det i første omgang er produksjonskapasiteten i fattige land som forhindrer omfattende distribusjon der, ikke rammene for den internasjonale handelen.

Disse medlemmer viser til at forslaget om unntaksbestemmelser i lang tid har vært diskutert på en rekke møter i TRIPS-rådet siden det ble fremmet i oktober 2020. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i dag inntar samme holdning til spørsmålet som Norge har hatt ved tidligere forhandlingsmøter. Disse medlemmer mener at det viktigste bidraget fra Norge i kampen mot covid-19 globalt er tiltak som medfører økt distribusjon av vaksiner og medisinsk utstyr. I denne sammenheng understreker disse medlemmer at Norge under regjeringen Solberg mobiliserte sterk politisk og økonomisk støtte, spesielt gjennom å lede Access to Covid-19 Tools Accelerator (ACT-A) og vaksinepilaren Covax. Disse medlemmer anser det som viktig at nåværende regjering viderefører Norges innsats langs disse etablerte linjene.

Komiteen understreker at effektive vaksiner mot covid-19-viruset ble utviklet i et imponerende raskt tempo, og at dette trolig ikke ville vært mulig uten legemiddelselskapenes utsikter til å gjøre gevinst av sin forskning og utvikling. Komiteen mener det ikke er mangler ved utviklingen, men ved den påfølgende distribusjonen, som er årsak til den globale skjevfordelingen.

Komiteen viser til statsrådens brev til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 9. februar 2022 (vedlagt), hvor det gjøres rede for Norges pågående innsats for å øke den globale distribusjonen av vaksiner, medisiner og legemidler mot covid-19. Komiteen merker seg spesielt at det her gjøres rede for at det foreliggende forslaget om unntak fra immaterielle rettigheter til vaksinene i WTO er for omfattende til å finne tilstrekkelig støtte, men at regjeringen ønsker å delta i fremforhandling av et kompromissvedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen slår fast at de vil være med på å bekjempe smittsomme sykdommer. Dette skal regjeringen gjøre ved å bidra til finansiering, utvikling og likeverdig fordeling av vaksiner og annen helseteknologi som markedet ikke leverer alene. Disse medlemmer påpeker at den internasjonale covid-19-responsen er en høy prioritet, og viser i den sammenheng til at Norge, sammen med Sør-Afrika, spiller en aktiv rolle som med-leder for fasiliteringsrådet i ACT-A. Norge har også innfridd løftet om å dele fem millioner vaksinedoser med det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax, og jobber samtidig for at flere rike land skal dele vaksiner med utviklingsland. Med dette støtter Norge internasjonale initiativ for å sikre global tilgang til og effektiv distribusjon av covid-19-vaksiner. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av å finne gode løsninger multilateralt i møte med covid-19-pandemien, og viser til regjeringens beslutning om å åpne opp for at Norge kan støtte et begrenset unntak fra WTOs avtale om immaterielle rettigheter, som bør begrenses til patent på vaksiner og medisiner mot covid-19. Disse medlemmer mener at forslaget fra India og Sør-Afrika er svært vidtgående og ikke vil kunne bli vedtatt slik det foreligger. Norge må derfor forsøke å finne enighet i WTO ved å komme frem til et kompromiss som har mulighet til å oppnå konsensus og dermed bidra til å sikre global vaksinerettferdighet. Disse medlemmer mener unntak for patenter på vaksiner er et godt utgangspunkt for å finne enighet, da diskusjonene i WTO om et mulig unntak («waiver») fra TRIPS-avtalen per i dag er fastlåst. Disse medlemmer vil støtte regjeringen i å jobbe for et kompromiss, slik regjeringen har sagt at de vil.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at Noreg har bidratt til deling av vaksinar gjennom ACT-A og Covax. Desse internasjonale samarbeida har likevel vist seg å vera heilt utilstrekkelege. ACT-A var tiltenkt som ein global oppkjøpar og distributør av vaksinar som skulle sikra lik tilgang for alle verdas land, men initiativet fekk lita oppslutning blant rike land, som i staden inngjekk eigne bilaterale avtalar om vaksinar direkte med legemiddelselskapa. Covax har i lengre tid slite med å få legemiddelselskapa til å prioritera leveransar til seg, og leveransane har blitt for få og for sporadiske.

Desse medlemene vil minna om at under pandemien har meir enn 70 pst. av dosane av mRNA- vaksinane frå Moderna, Pfizer og BioNTech blitt sende til rike land. Millionar av dosar som var lova til låg- og mellominntektsland, har blitt forseinka.

Desse medlemene støttar derfor initiativ til å produsera vaksinen i utviklingsland gjennom teknologioverføring. Slike løysingar gjer dessutan utviklingslanda meir sjølvstendige, og lar dei bidra til den globale motstandsdyktigheita mot covid-19.

Desse medlemene viser til at det nå er ei positiv utvikling ved mRNA-teknologioverføringssenteret i Sør-Afrika, som har klart å kopiera teknologien til Modernas mRNA-vaksine, utan hjelp frå Moderna. mRNA-senteret skal overføra teknologi til Bangladesh, Indonesia, Pakistan, Serbia og Vietnam, då desse har kapasitet til å ta til seg teknologien og starta produksjon relativt raskt. Samtidig har nå Moderna søkt patent i Sør-Afrika, noko som kan hindra produksjon, distribusjon og bruk. Moderna har tidlegare lova at dei ikkje skal handheva patentet under pandemien. Spørsmålet er kva som skjer når WHO eventuelt nedskalerer omgrepet pandemi til endemi og det er spesielle regionar som er hardt ramma. Då vil eit TRIPS-unntak gjera denne prosessen mykje enklare slik at mRNA-senteret kan fortsetta og uvaksinerte kan få stabil tilførsel av vaksinar.

Desse medlemene peikar også på at tilgang på vaksinar ikkje er nok for å motarbeida pandemien. Samtidig som alvorleg ulikskap i tilgang på covid-19-vaksinar held fram, er tilgang til behandlingar og diagnostiske testar like utfordrande. Dei behandlingane WHO tilrår, er ikkje tilgjengelege for folk i låg- og mellominntektsland grunna høge prisar, avgrensa produksjon, og immaterielle rettar. Desse medlemene merkar seg at WHO har godkjent og tilrådd fleire biologiske medisinar i behandling av covid-19, men det er mangel på medisinane globalt. Høginntektslanda, inkludert Noreg, har allereie kjøpt opp det som var tilgjengeleg. Utviklarar av diagnostiske testar eig ofte fleire patent på instrumenta, kjemiske stoff og metodar, og dei deler ikkje kunnskap og andre forretningshemmelegheiter slik at andre kan oppskalera produksjonen. Dette illustrerer behovet for eit TRIPS-unntak som inkluderer meir enn vaksinar, og også medisin og diagnostikk.

Desse medlemene viser til at det ofte blir argumentert med dårleg distribusjonskapasitet i låg- og mellominntektsland for at det ikkje er formålstenleg med for rask tilgang. Desse medlemene viser til at i for eksempel Sør-Afrika kom det ingen vaksinar i heile første kvartal 2021. Derimot kom 50 pst. av lova vaksinar mellom juli og september. Desse medlemene vil understreka at det vil vera svært vanskeleg for noko land å legga distribusjonsplanar og beredskap for så uføreseielege vaksineleveransar.

Desse medlemene viser til at vaksineprodusentane tidleg ga prognosar på at det vil bli ein overproduksjon. Til nå har alle prognosar feila. Desse medlemene viser til at det er mangel på ingrediensar til vaksinane, fordi selskapa nektar å gi oppskrift og lisensar til aktuelle produsentar i det globale sør. Det er produksjonsunderskot. Desse medlemene viser også til at nye faglege undersøkingar har identifisert 120 produksjonsstader i det globale sør (Asia, Afrika og Latin-Amerika), som både har teknisk kapasitet, lov- og regimestabilitet og forvaltning av medisinproduksjon, slik at teknologioverføring med fordel kan iverksettast. Desse kan settast inn i mRNA-produksjon dersom teknologi blir delt.

Desse medlemene viser til påstanden om at immaterielle rettar er viktige som insentiv til forsking og utvikling av legemiddel og medisinsk utstyr, og at eit unntak frå desse rettane gjer at me risikerer redusert forsking og utvikling.

Desse medlemene vil peika på at dagens vaksinar og medisinar mot covid-19 er utvikla i ein dugnad av offentlege forskarar og finansiering, med offentleg testkoordinering og finansiering, og av enkeltmenneske som har stilt kroppane sine til rådvelde for testar. Det som i dag bidrar til å motverka pandemien er i sanning eit fellesgode. Desse medlemene vil også hevda at påstanden om at eit unntak frå immaterielle rettar for å bekjempe pandemien vil hindra innovasjon, ikkje har grunnlag verken i praktisk erfaring eller økonomisk teori. Erfaring tilseier tvert imot at idear og forsking innan medisin er knytte til genuine ønske om å skapa betre liv for folk med plager.

Desse medlemene vil også minna om dei erfaringane som er gjorde under pandemien. WHO har frå starten av ønskt at selskap skal dela teknologien sin slik at WHOs teknologibasseng (C-TAP) kan gi forskarar over heile verda moglegheita til å samarbeida om forskning og utvikling. Det WHO nå har klart med mRNA-senteret i Sør-Afrika ved å kopiera Moderna-vaksinen, viser også at det er eit praktisk behov for spreiing og deling av teknologi i ein pandemi. Desse medlemene saknar dokumentasjon på at WHO sitt initiativ med mRNA-senteret er skadeleg for innovasjon.

Desse medlemene peikar på at dei aktuelle legemiddelselskapa ikkje har stått overfor nokon investeringsrisiko, med garanterte inntekter frå produksjon til heile verdas befolkning, og gjennom svært omfattande førehandsavtalar om innkjøp. Pfizer, BioNTech og Moderna tener til saman $65 000 kvart minutt, og Pfizer rapporterer at overskotet har auka med 133 pst. frå førre år (3. kvartal 2021).

Desse medlemene merkar seg at forslaget frå India og Sør-Afrika blir omtalt som «svært vidtgåande», både når det gjeld type immaterielle rettar og geografisk. Til det vil desse medlemene minna om at forslaget er avgrensa til å motarbeida pandemien, og at det er mellombels. Dette er i seg sjølv svært avgrensa. Det er dessutan opp til regjeringa å føreslå ei geografisk avgrensing – slik at OECD-land ikkje får slike unntak.

Desse medlemene fremmer på denne bakgrunnen desse forslaga:

«Stortinget ber regjeringa støtta India og Sør-Afrikas forslag i WTO om eit unntak frå visse reglar i TRIPS-avtalen, som vil gi eit mellombels unntak frå visse immaterielle rettar under covid-pandemien for å auka produksjon og tilgang på vaksinar, testutstyr, medisinar og medisinsk utstyr – utan vilkår eller krav om motytingar.»

«Stortinget ber regjeringa støtta aktive, konstruktive og tekstbaserte forhandlingar om eit mellombels unntak frå TRIPS-avtalen, for å forbetra global tilgang til rimelege covid-relaterte medisinske produkt og for å handtera globale produksjonsavgrensingar og mangel på forsyningar.»

«Stortinget ber regjeringa styrka arbeidet for ei løysing på den enorme ulikskapen i verda i tilgang på vaksinar, medisinar og medisinsk utstyr for å kjempa imot covid-pandemien, med særleg merksemd på auka vaksineproduksjon og den geografiske fordelinga av produksjonskapasitet, og støtta ein revisjon av det globale rammeverket for immaterielle rettar for framtidige pandemiar.»