Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til representantforslaget om generell bevæpning av politiet, som
er fremmet av Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen,
Silje Hjemdal og Himanshu Gulati. Komiteen viser også til brev
fra Justis- og beredskapsdepartementet av 8. desember 2021, som
er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
mener at utviklingen i kriminalitetsbildet, særlig i de største
byene, har gitt ny aktualitet til spørsmålet om generell bevæpning
av politiet. Slik forslagsstillerne ser det, trenger politiet et
slikt verktøy som generell bevæpning er, dels for å kunne løse sitt
samfunnsoppdrag og dels for å ivareta sin egen sikkerhet.
Komiteen noterer seg at forslagsstillerne
mener at styrkeforskjellen kan bli skjev i de kriminelles favør, all
den tid den gruppen i økende grad er bevæpnet, mens det ikke er
generell bevæpning i politiet – og at den samme ubalansen medfører
mindre grad av mulighet til å ivareta egen sikkerhet. Forslagsstillerne
peker også på at det i forlengelsen av dette kan være bekymring
for rekrutteringen til politiyrket.
På denne bakgrunn
ber forslagsstillerne regjeringen om å fremme forslag til endringer
i politiloven for å sikre generell bevæpning i politiet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flere alvorlige hendelser
har ført til debatt om politiets bruk av maktmidler. Det har ikke
vært grundige, helhetlige vurderinger knyttet til politiets maktmiddelbruk
siden 2017. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for et oppgradert kunnskapsgrunnlag
som både ser på erfaringene fra perioder med midlertidig bevæpning, punktbevæpning
og politiets erfaringer med bruk av elektrosjokkvåpen.
Disse medlemmer understreker
at politiets maktmiddelbruk grunner seg på et spørsmål om hvilket politi
vi som samfunn ønsker. Politiets oppdrag knyttet til sårbare grupper
og enkeltpersoner med psykisk uhelse, barn under barnevernets omsorg
og personer med rusutfordringer utgjør en stor del av politifolks
hverdag både i by og bygd. Et spørsmål om hvilke maktmidler politiet
har til rådighet, handler både om trusselbildet, kriminalitetsbildet
og hvilken samfunnsutvikling vi ønsker, samt ivaretakelse av folks
tillit til politiet.
Disse medlemmer viser til at
justis- og beredskapsministeren har varslet nedsettelse av et utvalg
som skal se på politiets bruk av maktmidler. Dette utvalget skal
bidra til å oppdatere faglige vurderinger av bruk av tvangsmidler
i politiets verktøykasse. Disse medlemmer ser frem til
utvalgets arbeid som legges frem i løpet av 2022, og imøtekommer
en åpen debatt basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at politiet skal ha de virkemidlene de trenger
for å skape trygghet og god beredskap i Norge. Det innebærer blant annet
nok politifolk, moderne utstyr og kompetanse til å håndtere et stadig
skiftende kriminalitetsbilde. Disse medlemmer viser til at
Solberg-regjeringen gjennom nærpolitireformen har styrket politiets
evne til å håndtere det moderne kriminalitetsbildet. Kvaliteten
på politiets arbeid er styrket, etaten er blitt enda mer profesjonell,
evnen til samarbeid mellom ulike ressurser er blitt bedre, og politiet
etterforsker i dag mye kriminalitet som tidligere ikke ble prioritert
eller var skjult.
Disse medlemmer mener politiets
virkemiddelbruk må baseres på en konkret vurdering av trusselsituasjonen
i det aktuelle området. Disse
medlemmer viser til Høyres partiprogram for perioden 2021–2025,
om å videreføre muligheten for punktbevæpning på sårbare steder
etter risiko- og sårbarhetsanalyser. Punktbevæpning sikrer politiet
fleksibilitet og gir mulighet til å håndtere et økt trusselnivå
der det er nødvendig for å sikre innbyggernes trygghet og sikkerhet.
Videre viser disse medlemmer til
at det i 2021 var en stor økning i antall voldsanmeldelser som involverer
bruk av skytevåpen i Oslo. På bakgrunn av denne økningen, og som
ledd i det generelle arbeidet med å bekjempe gjengkriminalitet,
fremmet Høyre flere forslag om å bekjempe vold og gjengkriminalitet
i Dokument 8:54 S (2021–2022). Ett av forslagene var å på gitte betingelser
åpne for å innføre permanent områdebevæpning i utsatte områder av
Oslo.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svar til komiteen datert 8. desember 2021 (vedlagt). Disse medlemmer er
enige med statsråden i at utviklingen de siste årene, med endret
trusselbilde og økt bruk av punktbevæpning, gjør at det er naturlig
å oppdatere kunnskapsgrunnlaget omkring behovet for, og konsekvensene
av, generell bevæpning av politiet med skytevåpen. Det er nå snart
fem år siden Bevæpningsutvalget avga NOU 2017:9. Disse medlemmer mener det er avgjørende
at beslutninger om hvilke maktmidler politiet skal ha til rådighet,
skjer på grunnlag av et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om de samfunnsmessige,
politifaglige og sikkerhetsmessige konsekvensene ved en eventuell
generell bevæpning av politiet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet har merket seg at representantene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre mener at det trengs et oppdatert
kunnskapsgrunnlag for å ta stilling til spørsmålet om generell bevæpning
av politiet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag
for å konkludere med at det nå er behov for en generell bevæpning
av norsk politi. Disse
medlemmer viser til den utviklingen i kriminalitetsbildet
som er blitt formidlet gjennom mediene. Disse medlemmer viser videre
særlig til de tydelige signaler om et ønske om generell bevæpning som
har kommet fra politiets egen fagforening.
Disse medlemmer viser for øvrig
til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i politiloven for å
sikre generell bevæpning av politiet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det
norske samfunnet tradisjonelt har hatt et politi med sivilt preg, i
skarp kontrast til stater hvor politiet har en mer militær fremtoning.
At vi ikke har generell bevæpning i Norge, er viktig for å bygge
tillit og sørge for at situasjoner løses med lavest mulig maktbruk.
Politiets maktanvendelse må ha aksept fra folk, og makt må kun benyttes der
det er absolutt påkrevet. Disse medlemmer kommer ikke
til å støtte Fremskrittspartiets forslag, ettersom dagens ordning
hvor politiet har en- og tohåndsvåpen nedlåst i kjøretøy, er en
god løsning. Dette er en modell hvor patruljerende politi er ubevæpnet
i langt de fleste oppdrag og samtidig har rask tilgang til våpen
ved behov. Punktbevæpningen har bakgrunn i informasjon om trussel
eller konkret sårbarhet, og skal derfor være avgrenset i tid til
trusselen er under kontroll eller opphører.
Disse medlemmer mener det skal
være sterke grunner for utvidelse av politiets bevæpningsfullmakter,
og at de må begrunnes prinsipielt og med bakgrunn i trussel- og
sårbarhetsvurderinger. Disse
medlemmer viser til Bevæpningsutvalgets utredning (NOU 2017:9),
hvor anbefalingen var at man ikke skulle innføre en generell bevæpning
av norsk politi.