Autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere

Komiteen merker seg at ved autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere vil autorisert helsepersonell innen disse yrkesgruppene bli satt under offentlig tilsyn av myndighetene for å forhindre at personell utsetter pasienters liv eller helse for risiko. En konsekvens av brudd på krav i yrkesoppfyllelsen gjennom lov eller forskrift vil kunne medføre at personell som utsetter pasienters liv eller helse for risiko, fratas muligheten til å fortsette sin virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til hovedformålet med autorisasjonsordningen, som er å ivareta pasienters sikkerhet. Osteopater, naprapater og paramedisinere jobber med direkte pasientkontakt og behandling. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gi disse yrkesgruppene autorisasjon for å sikre pasienters sikkerhet og sørge for tilstrekkelig praksis og fagkunnskap blant behandlere. Disse medlemmer mener en autorisasjon vil gi forutsigbarhet for pasienter og behandlere, samt gi grunnlag for kontroll og tilsyn i de forskjellige yrkesgruppene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Norges Naprapatforbunds høringsinnspill, der det nevnes at det utføres nærmere 800 000 behandlinger innen naprapati årlig. For mange er behandling av naprapat en viktig faktor for å diagnostisere, behandle og rehabilitere smertetilstander.

Disse medlemmer viser til Norsk Osteopatforbunds høringsinnspill, der det nevnes at osteopater utfører rundt 600 000 konsultasjoner årlig. Det norske utdanningstilbudet innen osteopati bygger på medisinske fagområder. Disse medlemmer mener derfor at en autorisasjon med beskyttet yrkestittel vil sørge for en tydeliggjøring av kvalitet og kompetanse i tilbudet for pasienter.

Disse medlemmer viser til høringsinstansenes syn på autorisering av naprapater og osteopater, der det fremgår at både pasient- og brukerorganisasjonene, samt Norges Naprapatforbund og Norsk Osteopatforbund, stiller seg positive til autorisasjon. Disse medlemmer mener de involverte parters syn må veie tyngst i en vurdering av autorisasjon.

Disse medlemmer vil peke på at de er kjent med at Helsedirektoratet ser på muligheten for en turnusordning for naprapater. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på ordningen man har i Sverige, hvor Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet) har som krav tre måneder i offentlig helsetjeneste kun i Sverige. Resterende ni måneder skal gjennomføres hos naprapat enten i Sverige, Norge eller Finland. Disse medlemmer mener at dette er en god modell som man også oppfatter at helsemyndighetene vurderer, men vil her peke på at det bør åpnes for at direktoratet godkjenner praksis på tre måneder i det offentlige eller hos autorisert helsepersonell som driver privat, dersom studenten selv anskaffer praksisplass. Disse medlemmer mener det bør godkjennes turnus hos naprapat også i Sverige og Finland dersom studenten ønsker dette.

Nærmere om autorisasjon av paramedisinere

Komiteen stiller seg positivt til at paramedisinere er foreslått inntatt i autorisasjonsordningen, og merker seg også at de aller fleste høringssvarene er positive til dette. Komiteen merker seg også innspillene fra Fagforbundet og Delta om at de som i dag har gjennomført Nasjonal paramedic-utdanning og har fagbrev som ambulansesjåfør eller utdannet sykepleier, burde kunne få autorisasjon som paramedisiner etter søknad. Komiteen vil påpeke at de prehospitale tjenestene blir stadig viktigere i hele landet, og at det er viktig at de som i dag har relevant utdanning og erfaring, også kan innlemmes i autorisasjonsordningen som en overgangsordning.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en overgangsordning som kan gi ambulansearbeidere og sykepleiere med Nasjonal paramedic-etterutdanning mulighet til å bli autorisert som paramedisiner etter søknad».

Komiteen mener regjeringen bør vurdere hvordan dagens ambulansearbeidere kan få tilgang til videreutdanning til paramedisinere, for eksempel ved opprettelsen av en y-vei, tilrettelegging for deltidsstudier og bedre tilgang etter en realkompetansevurdering (for eksempel ved opprettelse av egne kvoter for disse). Regjeringen bør også vurdere hvordan ambulansemedarbeidere med fagskole, sykepleie eller relevant masterutdanning i for eksempel Critical Care kan vurderes opp mot autorisasjon som paramedisiner, eventuelt ved tilgang til videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil fremheve den viktige jobben paramedisinere gjør som utøvere av akutt helsehjelp i førstelinjen, og at yrkesgruppen har stor grad av pasientkontakt og utøver selvstendighet. Disse medlemmer viser til at arbeidets karakter, som spesialisthelsetjenestens forlengede arm ut i samfunnet, gir behov for å tydeliggjøre kvalifikasjoner og arbeidsoppgaver for denne gruppen, og mener en autorisasjon av paramedisinere vil gjøre nettopp det.

Autorisasjon av andre grupper

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, merker seg at logopeder ikke er anbefalt autorisasjon i denne omgang, men at dette kan vurderes i fremtiden. Flertallet mener at dette løfter en generell debatt om hvilke grupper som burde omfattes av disse ordningene.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig».

Flertallet merker seg at de instansene som har avgitt høringssvar i departementets høring, er delt i synet på autorisasjon av naprapater og osteopater, men at det er bred støtte for autorisasjon av paramedisinere.

Flertallet er av den oppfatning at også manuellterapeuter burde inkluderes i autorisasjonsordningen. Manuellterapeutene fikk allerede i 2006 betydelig utvidede fullmakter overfor sine pasienter. Det innebar at alle da kunne gå direkte til manuellterapeut uten henvisning fra fastlege, og at de blant annet fikk adgang til å sykemelde og henvise til spesialist og til fysioterapi. Flertallet mener at hensynet til pasientsikkerheten taler tungt for at manuellterapeutene tildeles autorisasjon som samsvarer med yrkesrollen.

Flertallet foreslår derfor å inkludere manuellterapeuter i helsepersonelloven § 48, og fremmer følgende forslag:

«I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

§ 48 første ledd skal lyde:

Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell:

• 1. ambulansearbeider

• 2. apotektekniker

• 3. audiograf

• 4. bioingeniør

• 5. ergoterapeut

• 6. fotterapeut

• 7. fysioterapeut

• 8. helsefagarbeider

• 9. helsesekretær

• 10. hjelpepleier

• 11. jordmor

• 12. kiropraktor

• 13. klinisk ernæringsfysiolog

• 14. lege

• 15. manuellterapeut

• 16. naprapat

• 17. omsorgsarbeider

• 18. optiker

• 19. ortopediingeniør

• 20. ortoptist

• 21. osteopat

• 22. paramedisiner

• 23. perfusjonist

• 24. provisorfarmasøyt

• 25. psykolog

• 26. radiograf

• 27. reseptarfarmasøyt

• 28. sykepleier

• 29. tannhelsesekretær

• 30. tannlege

• 31. tannpleier

• 32. tanntekniker

• 33. vernepleier»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget om å gi manuellterapeuter autorisasjon, og mener at forslaget fra proposisjonen bør opprettholdes. Disse medlemmer fremmer på det grunnlaget følgende forslag:

«I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

§ 48 første ledd skal lyde:

Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell:

• 1. ambulansearbeider

• 2. apotektekniker

• 3. audiograf

• 4. bioingeniør

• 5. ergoterapeut

• 6. fotterapeut

• 7. fysioterapeut

• 8. helsefagarbeider

• 9. helsesekretær

• 10. hjelpepleier

• 11. jordmor

• 12. kiropraktor

• 13. klinisk ernæringsfysiolog

• 14. lege

• 15. naprapat

• 16. omsorgsarbeider

• 17. optiker

• 18. ortopediingeniør

• 19. ortoptist

• 20. osteopat

• 21. paramedisiner

• 22. perfusjonist

• 23. provisorfarmasøyt

• 24. psykolog

• 25. radiograf

• 26. reseptarfarmasøyt

• 27. sykepleier

• 28. tannhelsesekretær

• 29. tannlege

• 30. tannpleier

• 31. tanntekniker

• 32. vernepleier

II

1. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

2. De som på det tidspunktet loven trer i kraft, bruker titlene naprapat, osteopat eller paramedisiner, kan fortsatt bruke titlene inntil de eventuelt får endelig avslag på søknad om autorisasjon som naprapat, osteopat eller paramedisiner. Retten til å bruke titlene faller likevel bort dersom det ikke er søkt om autorisasjon som naprapat, osteopat eller paramedisiner innen 12 måneder etter at det er åpnet for slik søknad.

3. Kongen kan gi forskrift med ytterligere overgangsregler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus vil peke på at departementet har valgt å ikke legge frem forslag om autorisasjon av logopeder nå.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten denne yrkesgruppen har for pasienter som på grunn av sykdom eller skade har behov for behandlingen denne yrkesgruppen kan gi.

Disse medlemmer viser til at logopeder opprinnelig var med i dette forslaget, men ble tatt ut etter høringsrunden, selv om flertallet av innspillene var positive til autorisasjon av logopeder.

Disse medlemmer viser til at logopeders betydning for pasienter og pårørende ofte ikke er godt nok kjent for ulike beslutningstakere. Komplikasjonsrisikoen er stor ved feildiagnostisering innen flere logopediske områder. Dette kan i verste fall føre til død (ved svelgevansker), uhensiktsmessig effekt av tiltak og dårligere livskvalitet for den enkelte pasient. I tillegg jobber logopeder med mange helseutfordringer som Parkinsons sykdom, hjerneslag, cancer i svelg og strupehode, MS, Bells parese (ansiktslammelser) og stemmevansker som gjør det vanskelig for folk å stå i arbeid.

Disse medlemmer påpeker at de fleste land i Europa har autoriserte logopeder. Det er stort behov for logopediske tjenester i befolkningen. Det er også et særlig behov for samisktalende logopeder – noe som bør vektlegges fordi samisk er et av to nasjonale språk i Norge – på linje med norsk.

Disse medlemmer mener at logopeder må autoriseres på lik linje med naprapater og osteopater for å ivareta pasientsikkerheten og kvalitetssikre logopediske tjenester. Overgangsordninger bør på plass også for logopedene, jf. proposisjonens punkt 8. Faglige nasjonale retningslinjer for utdanningen er under utarbeidelse av Norsk Logopedlag og universitetene, for å ivareta vilkårene for autorisasjon.

Disse medlemmer mener at det å miste språket og mulighet for kommunikasjon er lammende for pasienters livsutfoldelse, yrkesliv og kontakt med venner og familie. Disse medlemmer mener derfor at på samme måte som autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere er knyttet til offentlig tilsyn av myndighetene, bør logopeder komme inn under samme tilsynsordning. Logopeder gir forutsigbarhet for pasienten selv, for deres mulighet til yrkesutøvelse – og ikke minst for pasientenes familier.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om autorisasjon av logopeder og eventuelt andre yrkesgrupper.»

Disse medlemmer viser til at det ikke er fremlagt noe forslag i saken om, eller gjort noen vurdering av, å autorisere akupunktører. Disse medlemmer viser til vedtak fattet i Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2021 (vedtak 165) lydende:

«Stortinget ber regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater, samt ta en ny vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Inntil vurderingen av akupunktører er fullført skal momsunntak videreføres.»

Disse medlemmer mener akupunktørene gjør et viktig bidrag for folkehelsen, og mener derfor det er naturlig å ta en vurdering av å gi offentlig autorisasjon til akupunktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake Stortinget med en sak om autorisasjon av akupunktører og eventuelle andre aktuelle yrkesgrupper.»