1.5 Statsrådens svar
Den tidligere arbeids-
og sosialministeren viste til at Riksrevisjonens merknader i all
hovedsak sammenfaller med statsrådens kunnskap og forståelse av
hovedutfordringene på klage- og ankesaksområdet. Revisjonens konklusjoner
og anbefalinger peker på områder statsråden vil ha oppmerksomhet
på framover.
I et rettsikkerhetsperspektiv
er det viktig at virksomhetene avgjør sakene innen rimelig tid,
på en forsvarlig og tillitvekkende måte. Den tidligere statsråden hadde
over tid merket seg at brukerne må vente altfor lenge på å få avgjort
saker som er avgjørende for deres livsopphold. Den tidligere statsråden
viste til at Arbeids- og sosialdepartementet over tid har vært i
dialog med virksomhetene om aktuelle tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.
Samtidig pekte den tidligere statsråden på at det er en utfordring
at det er forventet en sterk økning i antall anker og saksinngang
til Trygderetten i 2021 og kommende år, og statsråden vil derfor
følge utviklingen på området tett.
Den tidligere statsråden
opplyste at virksomhetene allerede hadde igangsatt flere tiltak
som er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Samtidig viste den
tidligere statsråden til at det fortsatt er svakheter på saksfeltet,
og at dette ville følges opp i styringsdialogen med begge virksomhetene.
Den tidligere statsråden framhevet også at koronapandemien har påvirket
måloppnåelsen på klage- og ankesaksområdet, og at det derfor er behov
for å forsterke innsatsen i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger.
Klage- og ankesaksområdet
har over tid vært preget av økt saksinngang, og statsråden er bekymret
for stadig lengre ventetider i klage- og ankesaker. Den tidligere statsråden
pekte på at det er uheldig at brukere som har rett på en ytelse,
men som får avslag, blir gående uten nødvendig bistand lenger enn
nødvendig. Arbeids- og sosialdepartementet har fra 2019 derfor hatt
økt oppmerksomhet mot å redusere saksbehandlingstiden i klage- og
ankesaker, og har sett et behov for å følge området tettere og å
se klage- og ankesakskjeden mer i sammenheng. Departementet har
vært opptatt av å frambringe mer og bedre styringsinformasjon på
området. Den tidligere statsråden viste her til at Arbeids- og velferdsdirektoratet,
på bakgrunn av et oppdrag fra departementet, i 2020 har igangsatt
et større arbeid for å bedre statistikkgrunnlaget på klage- og ankesaksområdet.
Den tidligere statsråden
fant det videre bekymringsfullt at den lange saksbehandlingstiden
hovedsakelig skyldes lang liggetid, og at restansene øker, særlig
i Trygderetten. Ifølge den tidligere statsråden har departementet
de siste årene løftet disse utfordringene i styringsdialogen med
Trygderetten. I samråd med virksomheten har det også blitt gitt
bevilgningsøkninger og blitt lagt til rette for forbedring og effektivisering
av Trygderettens drift. Samtidig har det ifølge den tidligere statsråden
vist seg å være tidkrevende og utfordrende for Trygderetten å ta
unna den økende saksmengden de har stått ovenfor på en god måte.
Den tidligere statsråden
pekte på at det er opp til virksomhetene å prioritere mellom ulike
ansvars- og saksområder innenfor de rammer tildelingsbrevet gir. Departementet
skal sørge for at virksomhetene har tilstrekkelig handlingsrom.
Den tidligere statsråden mente derfor det er virksomhetenes ansvar
å sørge for at de besitter riktig og tilstrekkelig kompetanse, herunder
at det er tilstrekkelig tilgang på trygdemedisinsk kompetanse. Virksomhetene
må løfte eventuelle problemstillinger knyttet til dette til departementet.
Den tidligere statsråden mente også at virksomhetene må videreutvikle
dialogen om å sikre helhetlige og felles prioriteringer i klage-
og ankesakskjeden innenfor de rammer som gjelder for deres ansvar.
Departementet vil følge opp og stille krav i tildelingsbrevene til
at det er dialog mellom virksomhetene.
Den tidligere statsråden
framhevet at det er avgjørende at brukerne får riktige vedtak. Over
tid har Nav iverksatt flere tiltak for å øke kvaliteten i saksbehandlingen,
som bedre kontrollrutiner, gjennomføring av kvalitetsmålinger og
nye IKT-løsninger og digitalisert saksbehandling. Slik den tidligere
statsråden så det har derfor bevisstheten på kvalitet i arbeids-
og velferdsetaten økt over tid. Den tidligere statsråden viste videre
til at Arbeids- og velferdsdirektoratet i kjølvannet av «NOU 2020:9
Blindsonen – Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdens oppholdskrav
ved reiser i EØS-området» har satt i verk flere tiltak hvor siktemålet
har vært å forbedre mekanismene som skal sikre god kvalitet i vedtaksinstansenes
klagesaksbehandling. Når det gjelder påviste svakheter i arbeidet
med å sikre tilstrekkelig kvalitetsutvikling i ankesaksbehandlingen
opplyste den tidligere statsråden at han var kjent med at det har vært
lite kontakt mellom Trygderetten og Arbeids- og velferdsdirektoratet
i senere år. Han viste samtidig til at kontakten mellom virksomhetene
er betydelig forbedret i løpet av 2020, blant annet som følge av
oppdrag i tildelingsbrevet. Han pekte på at Trygderetten, gitt sin rolle
som uavhengig ankeinstans, har en noe begrenset mulighet til å kommunisere
direkte med Nav om faglige problemstillinger. Han mente likevel
det er rom for en tettere dialog mellom Trygderetten og arbeids-
og velferdsetaten – også når det gjelder å diskutere faglige problemstillinger.
Det er imidlertid viktig at en slik dialog avholdes på en måte som
ikke er i konflikt med Trygderettens særskilte stilling.
Nav/EØS-saken synliggjorde
en rekke prinsipielle problemstillinger knyttet til lovforståelse
og kvalitet i saksbehandlingen. Den tidligere statsråden pekte på
at læringspunktene fra «NOU 2020:9 Blindsonen – Gransking av feilpraktiseringen
av folketrygdens oppholdskrav ved reiser i EØS-området» følges opp
i departementet og i virksomhetene, ikke bare på området utredningen
tar for seg, men også som et generelt forbedringsarbeid. For å imøtekomme
rapportens læringspunkter er det blant annet iverksatt tiltak for
å styrke Arbeids- og velferdsdirektoratets faglige og koordinerende
rolle, prosesser for å utarbeide rundskriv og Navs juridiske kompetanse.
Den tidligere statsråden viste også til at det lenge har vært et
krav i tildelingsbrevet til Trygderetten om å avsi prinsipielle
kjennelser (kjennelser med fem rettsmedlemmer) som vil være retningsgivende
for Nav og for Trygderetten selv. Den tidligere statsråden bemerket
at det likevel har vist seg at dette virkemidlet i liten grad er tatt
i bruk. Han opplyste i denne sammenheng at Trygderetten i 2020 har
under behandling flere saker enn tidligere hvor retten er satt med
fem medlemmer.
Den tidligere statsråden
pekte avslutningsvis i sitt svar på at lange saksbehandlingstider
har store konsekvenser for brukerne, og at klage- og ankesaksbehandlingen
i Nav og Trygderetten er et område som han ser at det er behov for
å forbedre. Etter den tidligere statsrådens vurdering vil det selv
med bedre kommunikasjon mellom virksomhetene, effektiviseringstiltak
og en styrking av virksomhetene budsjettmessig, trolig bli krevende
å håndtere den sterke økningen i inngangen saker på sikt.
Den tidligere statsråden
viste til at det ikke er gjennomført noen helhetlig gjennomgang
av klage- og ankesystemet siden etableringen av Trygderetten (og
Folketrygden) i 1966. Det har vært gjort en del endringer i både
førstegangsbehandlingen og klagesaksbehandlingen i arbeids- og velferdsetaten,
mens Trygderetten i mindre grad er endret i nyere tid. Den tidligere
statsråden trakk videre fram at Domstolkommisjonen (NOU 2020:11)
foreslår at saker fra blant annet Trygderetten ikke lenger skal
kunne ankes direkte inn for Lagmannsretten, men til Tingretten,
noe som kan få betydning for Trygderettens rolle. Forvaltningslovutvalget
(NOU 2019:5) peker også på svakheter i organiseringen av Nav Klageinstans,
noe som tilsier behov for å se nærmere på hvordan uavhengighet kan
sikres på en bedre måte.
Den tidligere statsråden
opplyste at den tidligere regjeringen derfor planla å iverksette
en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i arbeids- og
velferdsetaten og Trygderetten.