1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår lovendringer som skal bidra til å motvirke kroppspress, særlig mot barn og unge. Kroppspress – eller utseendepress – er et sammensatt fenomen. I denne sammenhengen handler det om press som får mennesker til å streve for å oppnå – eller nærme seg – et skjønnhetsideal, basert på kulturelle forestillinger om hvordan den perfekte kroppen eller det perfekte ansiktet skal se ut.

1.2 Kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Departementet foreslår blant annet å endre helsepersonelloven slik at det innføres kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. Bare helsepersonell skal kunne utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger. Dette vil innebære at slik virksomhet ikke lenger kan utføres av aktører uten helsefaglig kompetanse.

1.3 Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Videre foreslås det å endre helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven slik at det innføres en 18-årsgrense for hvem som kan tilbys kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Det at det ved lov innføres en 18-årsgrense vil avklare tvil om hvilken aldersgrense som skal gjelde.

I høringen av forslaget om aldersgrense og kompetansekrav, foreslo departementet også å endre forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. Etter forslaget skal helsepersonell utforme sin markedsføring slik at den ikke oppfattes av barn under 18 år til å være rettet mot deres aldersgruppe, eller slik at markedsføringen på annen måte bidrar til kroppspress blant barn. Det ble også foreslått å endre forskriften slik at det tydelig fremgår at markedsføringsreglene skal gjelde for kosmetiske inngrep i form av kosmetiske injeksjoner ved bruk av fillers og legemidler. I dag er forskriften avgrenset til å gjelde for kosmetiske inngrep i form av plastikkirurgiske inngrep og inngrep i hud og underhud. Departementet vil følge opp forslaget til forskriftsendringer i en egen prosess.

1.4 Andre relevante tiltak eller pågående arbeider

Høringen inneholdt i tillegg enkelte endringer og presiseringer av helsepersonellovens virkeområde, blant annet knyttet til bruk av sakkyndige, lovens anvendelse for helseforskning og begrepet «helsehjelp». Dette er kompliserte avgrensninger som departementet vil utrede nærmere og komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Årsakene til og virkningene av kroppspress er komplekse. Det legges til grunn at det å oppleve slikt press kan ha uheldige virkninger og være en faktor som hos noen kan påvirke selvfølelsen, selvtilliten og den psykiske helsen. I tillegg kan det føre til omfattende bruk av tid og penger for å utføre eller få utført kosmetiske behandlinger eller andre typer «kroppspraksiser» i streben etter å nærme seg idealet.

Det antas at reklame og andre fremstillinger i mediene, herunder sosiale medier, er en viktig faktor med hensyn til slikt press. Dette gjelder både hvilket ideal som skapes, blant annet ved valg av modeller og bruk av retusjert reklame, og ved at det markedsføres en rekke produkter, metoder og tjenester som kan benyttes for å endre kroppen eller utseendet.

En rapport som ofte nevnes i forbindelse med temaet kroppspress og reklame, er «Retusjert reklame og kroppspress» fra 2014. I en spørreundersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med rapporten, svarte 85 prosent av jentene og 30 prosent av guttene at de opplevde kroppspress. Reklame, TV, blogger og venner ble særlig oppgitt som kilder til kroppspress eller påvirkning av kroppsideal.

Det må kunne antas å være en viss sammenheng mellom kropps- eller utseendepress og at det synes å være et økende marked for kosmetiske eller estetiske behandlinger av ulike slag, både for ansiktet og andre deler av kroppen. Noen av disse behandlingene består i injeksjon av stoffer i eller under huden, noe som er temaet i ett av Stortingets anmodningsvedtak som følges opp i denne lovproposisjonen. Noen av stoffene som brukes i slike injeksjoner, selv med rent kosmetisk formål, er reseptbelagte legemidler, mens andre stoffer som injiseres ikke anses som legemidler. Temaet i et annet anmodningsvedtak som følges opp i forskriftsarbeidet nevnt ovenfor, er «kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge». I lovproposisjonens punkt 3 redegjøres det nærmere for disse anmodningsvedtakene.

Arbeidet for å redusere kroppspress og gi mennesker styrke til å stå imot presset, må også skje på andre måter enn gjennom lov- og forskriftsarbeid. I proposisjonen er det redegjort for en rekke andre tiltak som vil være av betydning i så måte. Departementet viser særlig til punktet om Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse og om Barne- og familiedepartementets lovproposisjon om endringer i markedsføringsloven.

Barn og unge er erfaringsmessig mer mottakelige for kroppspress enn voksne og er spesielt sårbare for at kroppspress kan påvirke selvfølelsen, selvtilliten og den psykiske helsen. Tiltak for å beskytte denne gruppen vil dermed være i overensstemmelse med fortalen til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) om at barn på grunn av sin fysiske og psykiske umodenhet har behov for spesielle beskyttelsestiltak og særlig omsorg, herunder egnet lovfestet beskyttelse både før og etter fødsel. Videre fremgår det av barnekonvensjonen artikkel 3 at ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. I dette ligger det for eksempel at barnets beste skal komme foran økonomiske interesser. Departementet mener at forslagene i proposisjonen ivaretar barns rettigheter, blant annet ved å lovfeste en aldersgrense for utføring av kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse.

Departementet legger til grunn at forslagene ikke antas å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.