Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven (regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår lovendringer som skal bidra til å motvirke kroppspress, særlig mot barn og unge. Kroppspress – eller utseendepress – er et sammensatt fenomen. I denne sammenhengen handler det om press som får mennesker til å streve for å oppnå – eller nærme seg – et skjønnhetsideal, basert på kulturelle forestillinger om hvordan den perfekte kroppen eller det perfekte ansiktet skal se ut.

1.2 Kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Departementet foreslår blant annet å endre helsepersonelloven slik at det innføres kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. Bare helsepersonell skal kunne utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger. Dette vil innebære at slik virksomhet ikke lenger kan utføres av aktører uten helsefaglig kompetanse.

1.3 Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Videre foreslås det å endre helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven slik at det innføres en 18-årsgrense for hvem som kan tilbys kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Det at det ved lov innføres en 18-årsgrense vil avklare tvil om hvilken aldersgrense som skal gjelde.

I høringen av forslaget om aldersgrense og kompetansekrav, foreslo departementet også å endre forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. Etter forslaget skal helsepersonell utforme sin markedsføring slik at den ikke oppfattes av barn under 18 år til å være rettet mot deres aldersgruppe, eller slik at markedsføringen på annen måte bidrar til kroppspress blant barn. Det ble også foreslått å endre forskriften slik at det tydelig fremgår at markedsføringsreglene skal gjelde for kosmetiske inngrep i form av kosmetiske injeksjoner ved bruk av fillers og legemidler. I dag er forskriften avgrenset til å gjelde for kosmetiske inngrep i form av plastikkirurgiske inngrep og inngrep i hud og underhud. Departementet vil følge opp forslaget til forskriftsendringer i en egen prosess.

1.4 Andre relevante tiltak eller pågående arbeider

Høringen inneholdt i tillegg enkelte endringer og presiseringer av helsepersonellovens virkeområde, blant annet knyttet til bruk av sakkyndige, lovens anvendelse for helseforskning og begrepet «helsehjelp». Dette er kompliserte avgrensninger som departementet vil utrede nærmere og komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Årsakene til og virkningene av kroppspress er komplekse. Det legges til grunn at det å oppleve slikt press kan ha uheldige virkninger og være en faktor som hos noen kan påvirke selvfølelsen, selvtilliten og den psykiske helsen. I tillegg kan det føre til omfattende bruk av tid og penger for å utføre eller få utført kosmetiske behandlinger eller andre typer «kroppspraksiser» i streben etter å nærme seg idealet.

Det antas at reklame og andre fremstillinger i mediene, herunder sosiale medier, er en viktig faktor med hensyn til slikt press. Dette gjelder både hvilket ideal som skapes, blant annet ved valg av modeller og bruk av retusjert reklame, og ved at det markedsføres en rekke produkter, metoder og tjenester som kan benyttes for å endre kroppen eller utseendet.

En rapport som ofte nevnes i forbindelse med temaet kroppspress og reklame, er «Retusjert reklame og kroppspress» fra 2014. I en spørreundersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med rapporten, svarte 85 prosent av jentene og 30 prosent av guttene at de opplevde kroppspress. Reklame, TV, blogger og venner ble særlig oppgitt som kilder til kroppspress eller påvirkning av kroppsideal.

Det må kunne antas å være en viss sammenheng mellom kropps- eller utseendepress og at det synes å være et økende marked for kosmetiske eller estetiske behandlinger av ulike slag, både for ansiktet og andre deler av kroppen. Noen av disse behandlingene består i injeksjon av stoffer i eller under huden, noe som er temaet i ett av Stortingets anmodningsvedtak som følges opp i denne lovproposisjonen. Noen av stoffene som brukes i slike injeksjoner, selv med rent kosmetisk formål, er reseptbelagte legemidler, mens andre stoffer som injiseres ikke anses som legemidler. Temaet i et annet anmodningsvedtak som følges opp i forskriftsarbeidet nevnt ovenfor, er «kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge». I lovproposisjonens punkt 3 redegjøres det nærmere for disse anmodningsvedtakene.

Arbeidet for å redusere kroppspress og gi mennesker styrke til å stå imot presset, må også skje på andre måter enn gjennom lov- og forskriftsarbeid. I proposisjonen er det redegjort for en rekke andre tiltak som vil være av betydning i så måte. Departementet viser særlig til punktet om Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse og om Barne- og familiedepartementets lovproposisjon om endringer i markedsføringsloven.

Barn og unge er erfaringsmessig mer mottakelige for kroppspress enn voksne og er spesielt sårbare for at kroppspress kan påvirke selvfølelsen, selvtilliten og den psykiske helsen. Tiltak for å beskytte denne gruppen vil dermed være i overensstemmelse med fortalen til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) om at barn på grunn av sin fysiske og psykiske umodenhet har behov for spesielle beskyttelsestiltak og særlig omsorg, herunder egnet lovfestet beskyttelse både før og etter fødsel. Videre fremgår det av barnekonvensjonen artikkel 3 at ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. I dette ligger det for eksempel at barnets beste skal komme foran økonomiske interesser. Departementet mener at forslagene i proposisjonen ivaretar barns rettigheter, blant annet ved å lovfeste en aldersgrense for utføring av kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse.

Departementet legger til grunn at forslagene ikke antas å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Stine Westrum, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til at proposisjonen ble fremmet av regjeringen Solberg i juni 2021. Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås lovendringer som skal bidra til å motvirke kroppspress, særlig blant barn og unge. Det foreslås blant annet å endre helsepersonelloven slik at det innføres kompetansekrav for visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. Videre foreslås det å endre helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven slik at det innføres en 18-årsgrense for hvem som kan tilbys kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse.

Komiteen viser til at det har kommet inn to høringsinnspill, fra henholdsvis Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Den norske legeforening. Legeforeningen støtter intensjonene og mener det er prisverdig at departementet har startet et arbeid med lovendringer, men har imidlertid innvendinger av både prinsipiell og regelverkteknisk art. Norske Kvinners Sanitetsforening er glad for at departementet foreslår å endre helsepersonelloven slik at det innføres kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. N.K.S støtter en 18-årsgrense for å utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse, men mener fortsatt at et generelt forbud mot markedsføring bør komme.

Komiteen merker seg at det etter departementets oppfatning ikke er grunnlag for å innføre et generelt forbud mot bestilling og bruk av kosmetiske injeksjoner i private hjem. Komiteen merker seg at dette er på bakgrunn av at det allerede er krav om forsvarlighet i helsepersonelloven, at et slikt forbud vil være svært krevende å håndheve, samt at departementet legger til grunn at helsepersonell ikke vil forskrive slike legemidler til bruk i private hjem.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i 2018 behandlet et representantforslag om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner samt et representantforslag om kroppspress og reklameindustrien. Ved behandlingen av disse forslagene fattet Stortinget en rekke anmodningsvedtak, bl.a. vedtak nr. 838 (2017–2018) under behandlingen av Dokument 8:174 S (2017–2018) om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner, jf. Innst. 348 S (2017–2018). Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at behandlingen av disse representantforslagene har dannet grunnlag for gjeldende sak med forslag om nødvendige reguleringer for å motvirke kroppspress, særlig blant barn og unge. Dette flertallet støtter vurderingene som ligger til grunn for forslag til endringer av helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er også opptatt av å se forslaget til lovendringer i sammenheng med Stortingets lovvedtak 146 (2020–2021), jf. Innst. 461 L (2020–2021) og Prop. 134 L (2020–2021) Endringer i markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame). Det er avgjørende å sikre en helhetlig og preventiv innsats for å motvirke uforholdsmessig kropps- og idealpress, særlig blant barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil understreke at det er i hjemmet og i barnehage og skole at sunne holdninger i hovedsak utvikles og læres. Tidlig innsats for å styrke barns selvfølelse er noe av det viktigste vi må legge godt til rette for, slik at barn og unge kan ta selvstendige og gode valg og tørre å stå imot usunt press.

Kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Komiteen viser til at det foreslås å endre helsepersonelloven slik at det innføres kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. Kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger, skal kun kunne utføres av helsepersonell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener den foreslåtte reguleringen av kompetansekrav vil motvirke alvorlige skader, sykdom og andre komplikasjoner. Dette er nødvendig for å i større grad ta vare på personers fysiske og psykiske helse i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener krav til kompetanse blant helsepersonell som utfører kosmetiske inngrep, er viktig for å sikre pasientsikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at vi har en dramatisk og økende mangel på helsepersonell i Norge. Disse medlemmer viser til at vi allerede ser at offentlig ansatte i helsesektoren rekrutteres over til private tjenester der de får lettere arbeidsdager. Disse medlemmer er bekymret for at kompetansekrav innen kosmetisk behandling vil øke bransjens behov for rekruttering av helsepersonell, og at det vil gå ut over tilgangen på nødvendig personell i de offentlige tjenestene. Disse medlemmer ber om at loven utformes slik at den ikke utløser et stort rekrutteringsbehov i denne bransjen for helsepersonell som er hardt tiltrengt i det offentlige for å sikre befolkningen forsvarlig og nødvendig helsehjelp.

Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det foreslås å innføre en aldersgrense på 18 år for hvem som kan tilbys kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Flertallet merker seg at det gjennom høringssvarene til departementet kom frem at en slik aldersgrense i stor grad praktiseres i dag, men at en presisering gjennom lovverket likevel var ønsket. Den foreslåtte grensen er absolutt, og foreldre og foresatte kan derfor ikke samtykke på vegne av pasienten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, er særlig opptatt av innføring av en nedre aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Dette flertallet vil særlig trekke frem at det ikke vil bli gitt adgang til dette før personer har nådd myndighetsalder, uavhengig av foreldresamtykke. jf. forslag til ny § 4-5 a i pasient- og brukerrettighetsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener psykisk helse og kroppspress blant unge utvikler seg til å bli en stadig større utfordring. Med fremveksten av sosiale medier, spesielt blant ungdom, er eksponeringen for kroppspress og kroppsidealer blitt større. Disse medlemmer mener derfor arbeid rettet mot spiseforstyrrelser, kroppspress og psykisk helse er et viktig satsingsområde i tiden som kommer. Disse medlemmer viser også til den store styrkingen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten mens Fremskrittspartiet satt i regjering, der det i perioden 2013 til 2019 ble bevilget over 1,3 mrd. kroner til formålet, noe som er med på å styrke tilbudet rettet mot unges psykiske og fysiske helse.

Disse medlemmer er enige i departementets vurdering om at et markedsføringsforbud er for inngripende, men at reklame rettet mot barn ikke skal være tillatt. Disse medlemmer mener markedsføring av lovlige varer og tjenester bør være tillatt, og at et forbud mot markedsføring av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling derfor vil være sterkt inngripende. Disse medlemmer mener skjønnhetsidealer og kroppspress vil være vanskelige å fjerne i sin helhet, men preventivt arbeid i forbindelse med dialog og opplysning er viktig for å hindre påvirkningskraft og innvirkning av kropps- og skjønnhetspress, særlig mot unge.

Disse medlemmer mener det er inkonsekvent at personer under 18 år kan ta permanente inngrep, som tatoveringer, med samtykke fra foreldre eller andre med foreldreansvaret, samtidig som departementet foreslår å ikke gi foreldre eller andre med foreldreansvaret mulighet til å gi samtykke på vegne av pasienten for kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Kosmetiske injeksjoner eller behandling er i aller størst grad reversible eller ikke-permanente. Disse medlemmer mener derfor foreldre eller andre med foreldreansvaret skal gis mulighet til å samtykke på vegne av pasienter fra 16 år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal ny § 4-5 a lyde:

§ 4-5 a. Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse

Pasienter under 18 år kan ikke avgi gyldig samtykke til kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse, jf. helsepersonelloven § 4 b. For pasienter mellom 16 og 18 år kan likevel foreldre eller andre som har foreldreansvaret for pasienten, avgi gyldig samtykke til slikt inngrep, injeksjon eller behandling.

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal ny § 4 b lyde:

§ 4 b. Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse

Kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling etter § 4 a, eller som utføres av helsepersonell, uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse skal ikke foretas på pasienter under 18 år. Helsepersonell kan likevel foreta kosmetisk inngrep, injeksjon eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse på pasienter mellom 16 og 18 år dersom foreldre eller andre som har foreldreansvaret for pasienten, samtykker til dette. For mindre risikofylte former for kosmetisk behandling som ikke kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger, typisk hudpleie o.l., vil det ikke være 18-årsgrense dersom behandlingen utføres av andre enn helsepersonell.

Med kosmetisk inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse menes inngrep, injeksjon eller behandling hvor kosmetiske eller estetiske hensyn er den avgjørende begrunnelsen for inngrepet, injeksjonen eller behandlingen.

Første ledd gjelder ikke korrektive inngrep eller annen behandling ved misdannelser, skade eller sykdom, eller etter behandling av slike tilstander, samt tannregulering eller annen tannbehandling som er odontologisk begrunnet, men som samtidig har en kosmetisk betydning.»

Andre relevante tiltak eller pågående arbeider

Komiteen viser til at det er gjort en rekke anmodningsvedtak som omhandler kroppspress, reklame og hvordan vi forhindrer usunne kroppsideal blant unge. Videre viser komiteen til at arbeidet for å redusere kroppspress og å gi særlig barn og unge hjelp til å stå imot et slikt press, også må skje på andre måter enn gjennom lov- og forskriftsarbeid. Komiteen viser til at opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (2019–2024) og Barne- og familiedepartementets lovproposisjon om endringer i markedsføringsloven er blant andre pågående arbeid som kan være av betydning for å redusere kroppspress og bidra til et bedre selvbilde blant unge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener det er nødvendig at denne problemstillingen blir løftet opp. Det er mange, spesielt unge, som blir utsatt for et enormt utseendepress. Bak dette presset er det selskaper som tjener store summer på å først fortelle ungdom hvordan de bør se ut, gjennom uoppnåelige idealer, for deretter å selge dem produkter eller inngrep i jakten på det idealet. Disse medlemmer påpeker at de foreslåtte lovendringene ikke alene løser disse problemene.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal ny § 4-5 a lyde:

§ 4-5 a. Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse

Pasienter under 18 år kan ikke avgi gyldig samtykke til kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse, jf. helsepersonelloven § 4 b. For pasienter mellom 16 og 18 år kan likevel foreldre eller andre som har foreldreansvaret for pasienten, avgi gyldig samtykke til slikt inngrep, injeksjon eller behandling.

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal ny § 4 b lyde:

§ 4 b. Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse

Kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling etter § 4 a, eller som utføres av helsepersonell, uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse skal ikke foretas på pasienter under 18 år. Helsepersonell kan likevel foreta kosmetisk inngrep, injeksjon eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse på pasienter mellom 16 og 18 år dersom foreldre eller andre som har foreldreansvaret for pasienten, samtykker til dette. For mindre risikofylte former for kosmetisk behandling som ikke kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger, typisk hudpleie o.l., vil det ikke være 18-årsgrense dersom behandlingen utføres av andre enn helsepersonell.

Med kosmetisk inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse menes inngrep, injeksjon eller behandling hvor kosmetiske eller estetiske hensyn er den avgjørende begrunnelsen for inngrepet, injeksjonen eller behandlingen.

Første ledd gjelder ikke korrektive inngrep eller annen behandling ved misdannelser, skade eller sykdom, eller etter behandling av slike tilstander, samt tannregulering eller annen tannbehandling som er odontologisk begrunnet, men som samtidig har en kosmetisk betydning.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I fremmes av komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet.

Komiteens tilråding II om ny § 4 a fremmes av en samlet komité.

Komiteens tilråding II om ny § 4 b fremmes av komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven (regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling)

I

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal ny § 4-5 a lyde:

§ 4-5 a. Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse

Pasienter under 18 år kan ikke avgi gyldig samtykke til kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse, jf. helsepersonelloven § 4 b. Foreldre eller andre som har foreldreansvaret for pasienten, kan heller ikke avgi gyldig samtykke til slikt inngrep, injeksjon eller behandling.

II

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 4 a skal lyde:
§ 4 a. Kompetansekrav for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling

Kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjon eller bivirkning, kan bare utføres av helsepersonell.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva slags behandling som omfattes av første punktum.

Ny § 4 b skal lyde:
§ 4 b. Aldersgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse

Kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling etter § 4 a, eller som utføres av helsepersonell, uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse skal ikke foretas på pasienter under 18 år. For mindre risikofylte former for kosmetisk behandling som ikke kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger, typisk hudpleie o.l., vil det ikke være 18-årsgrense dersom behandlingen utføres av andre enn helsepersonell.

Med kosmetisk inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse menes inngrep, injeksjon eller behandling hvor kosmetiske eller estetiske hensyn er den avgjørende begrunnelsen for inngrepet, injeksjonen eller behandlingen.

Første ledd gjelder ikke korrektive inngrep eller annen behandling ved misdannelser, skade eller sykdom, eller etter behandling av slike tilstander, samt tannregulering eller annen tannbehandling som er odontologisk begrunnet, men som samtidig har en kosmetisk betydning.

III

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 15. februar 2022

Tone Wilhelmsen Trøen

Sandra Bruflot

leder

ordfører