Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge
André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til proposisjonen der Kommunal- og moderniseringsdepartementet
(fra 1. januar 2022 Kommunal- og distriktsdepartementet) legger
frem et forslag om ny § 39 a i lov av 16. juni 2017 nr. 67 om statens
ansatte mv. (statsansatteloven) for å kunne etablere en registreringsordning
for statsansatte sine verv og økonomiske interesser. Komiteen viser
til at forslaget skal gi et tilstrekkelig rettslig grunnlag for
at virksomheter i staten skal kunne pålegge ansatte i bestemte stillinger
å registrere vervene sine og de økonomiske interessene de har. Komiteen påpeker
at det er hver enkelt virksomhet som må vurdere om det er nødvendig
å innføre en registreringsordning, og i så fall hvilke stillinger
som skal pålegges registreringsplikt. Virksomhetene må også vurdere
hvilke verv og økonomiske interesser som skal omfattes.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for forslaget er at departementet tidligere har utarbeidet og sendt
på høring et forslag til sentrale retningslinjer for en registreringsordning
for statsansatte sine verv og økonomiske interesser. Forslaget var
en del av oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak 12. april
2016 (vedtak nr. 590 (2015–2016)), som lød:
«Stortinget ber
regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering
av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende
for departementsråder.»
Komiteen peker på at departementet
kom til at en mulig registreringsordning ikke bør avgrenses til
departementsråder, men også gjelde for andre ansatte i staten, og
fremmet derfor dette i høringen. Komiteen viser videre til
at til at forslaget til en registreringsordning for statsansatte
sine verv og økonomiske interesser i utgangspunktet ble lagt som
retningslinjer virksomhetene kunne velge å innføre ut fra styringsretten
til arbeidsgiver. Dette forslaget ble sendt på høring i 2017.
Lovforslaget er
også en del av oppfølgingen av anmodningsvedtak 648 (2017–2018).
Anmodningsvedtaket lød:
«Stortinget ber
regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre
arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»
Komiteen viser til at departementet
også fremmer endringer i statsforetaksloven § 4 og statsansatteloven
§§ 2, 11 og 12 der de foreslår å endre tjenestetvistloven til lov
18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister. Bakgrunnen for
dette er at tjenestetvistloven ikke er en offisiell kortform.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener lovendringen er viktig
for å hindre og forebygge interessekonflikter. Flertallet mener lovendringene bidrar
til mer åpenhet, transparens og tillit til staten.
Flertallet vil understreke
at både norsk regelverk og EUs personvernforordning GDPR er tydelig
hva gjelder sletting av registrerte personopplysninger. Plikten til
sletting er lovfestet i personopplysningsloven § 1 som omtaler gjennomføringen
av personvernforordningen i norsk lov, og flertallet viser til kapittel
III om den registrertes rettigheter, avsnitt 3 Retting og sletting
og under artikkel 17. Rett til sletting («rett til å bli glemt»)
i EUs personvernforordning GDPR .
Flertallet viser til at opplysningene
vil være tilgjengelige gjennom innsyn etter offentleglova. Løsningen
i lovforslaget balanserer hensynet til åpenhet og hensynet til ansattes
privatliv. Flertallet merker
seg at lovproposisjonen forutsetter at Kommunal- og distriktsdepartementet
gir nærmere retningslinjer for ordningen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er viktig at regjeringen involverer medieorganisasjonene
og fagforeningene i utarbeidelsen av retningslinjene som vil følge
av lovendringene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Teknas høringsinnspill
om at det ikke er behov for å pålegge ansatte en slik omfattende
ordning. Lignende høringsinnspill kom også til regjeringens høringsutkast. Lovendringen
innebærer at virksomhetene selv avgjør behovet for registreringsordningen. Disse medlemmer peker
på at det kan oppfattes krevende for en virksomhetsleder å selv
avgjøre hvilke plikter en skal pålegge seg selv. Disse medlemmer legger til
grunn at overordna departement følger opp virksomhetene og virksomhetslederes
arbeid med registreringsordningen gjennom etatsstyringen for å sikre
en god vurdering av behovet og en eventuell innføring av ordningen
i den enkelte virksomhet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at åpenhet i forvaltningen,
og den tillit som må vises personer i sentrale roller og verv, er avgjørende
for et transparent og åpent demokrati. Det å avdekke mulige interessekonflikter
som kan påvirke avgjørelse i forvaltningen, er av interesse for
alle. Dette må praktiseres på en slik måte at personvern og rett
til privatliv sikres i henhold til loven.
Dette medlem registrerer at
flere høringsinstanser slik som LO Stat, mener det er tilstrekkelig
med registrering for personer i ledende stillinger, og med det begrense
inngripen i privatlivet for personer i andre stillinger. Dette medlem mener
allikevel at det er andre roller som også kan ha interesser som
bør omfattes av en registrering, ikke kun ledere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser utfordringene og
faren for redusert effekt om alle virksomheter selv vurderer behovet
for en registreringsordning. Det vil derfor gi større grad av sikkerhet
og tillit ved at det pålegges en slik registrering for aktuelle
ansatte i hele statsforvaltningen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som pålegger hele
statsforvaltningen å etablere en registreringsordning for statsansattes
verv og økonomiske interesser.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt er opptatt av å styrke åpenheten
i forvaltningen, og av å utvide folkestyret med mer åpenhet, og
demokrati slik at allmennheten sikres innsyn og med det bedre kollektiv
kontroll over forvaltningen.
Dette medlem mener at allmennhetens
innsyn i interessene til ansatte i statlige virksomheter kan være en
viktig del av denne åpenheten, og imøteser derfor en lovhjemmel
for å gi statlige virksomheter mulighet og plikt til å utøve denne
type registrering. Samtidig er dette medlem opptatt av at
det samfunnsmessige behovet for en slik registering må veies nøye
mot den enkelte ansattes krav på privatliv og personvern.
Dette medlem viser til høringsuttalelsene
til saken og vil tilkjennegi sin støtte til følgende synspunkter som
fremkommer i disse:
Avveiingene rundt
hvilke ansatte som skal registrere og dermed hvilke interesser som
skal registreres, bør ikke skje på virksomhetsnivå. Dette medlem mener en
slik ordning vil skape for store variasjoner i registreringen, og
at en slik «tilfeldig» datainnsamling ikke vil gi et riktig bilde
av interessesituasjonen.
Dette medlem vil også støtte
Norsk Journalistlag i sitt innspill om at ett samlet register er
å foretrekke fremfor stedlige registre tilknyttet hver enkelt virksomhet.
Dette medlem viser videre
til at NTL støtter registreringsplikt av økonomiske interesser,
men NTL mener samtidig at en slik ordning er en svært alvorlig inngripen
i ansattes privatliv, og at en avgrensning av hvem som kan omfattes
av en registreringsordning, må komme klart fram i lovteksten.