Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter
Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Rødt, Stine Westrum, og fra Venstre, Sofie
Høgestøl,viser til Riksrevisjonens rapport om oppfølging av undersøkelsen
om arkivering og åpenhet i statlig forvaltning, Dokument 3:3 (2021–2022).
Denne rapporten er en oppfølging av Dokument 3:10 (2016–2017). Den
daværende kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i Innst. 57 S
(2017–2018) til hovedfunnene i undersøkelsen og forventet og la
til grunn at det allerede igangsatte og varslede forbedringsarbeidet
ville bidra til at de forvaltningspolitiske målene på arkiverings-
og journalføringsområdet nås. Komiteen imøteså da Riksrevisjonens
oppfølging av svakhetene i statsforvaltningens praksis når det gjelder
arkivering og praktisering av offentleglovas ulike bestemmelser.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
normalt følger opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at de er
behandlet i Stortinget, for å undersøke om det har vært forbedringer
i forvaltningen. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen har fulgt opp Dokument 3:10 (2016–2017) ved
å undersøke en del av de forholdene som inngikk i den opprinnelige
undersøkelsen. Målet med denne oppfølgingsundersøkelsen har vært
å undersøke hvilke tiltak som er iverksatt for å bedre praksisen
for arkivering, journalføring og åpenhet i statlig forvaltning, og
å vurdere status for utvalgte forhold knyttet til arkivering og
journalføring i staten.
Riksrevisjonens konklusjoner
I sin oppfølging
konkluderer Riksrevisjonen med at det fremdeles er store mangler.
Komiteen registrerer at det
fremdeles er flere vesentlige svakheter ved arkivering og journalføring
i statlig forvaltning. Disse svakhetene har negativ betydning for
innsyn i og kontroll med forvaltningens arbeid og beslutninger. Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen peker på en rekke departementer og underliggende
organer som journalfører for lite for sent.
Komiteen viser til at når
det gjelder tiden fra mottak av post til journalføring, skal journalføring
i hovedsak skje fortløpende. Ved revisjon av 2015–2016 konkluderte
Riksrevisjonen med at statlige virksomheter i hovedsak ikke oppfylte
kravet om løpende journalføring. I statlig forvaltning har den gjennomsnittlige
journalføringstiden økt, fra 29 dager i 2015 til 33 dager i 2020, mens
det for departementsfellesskapet har vært en viss nedgang, fra 31
til 24 dager.
Riksrevisjonen finner
ikke at koronasituasjonen har spilt en negativ rolle i journalføringspraksisen. Komiteen viser
videre til kravet om at saks- og dokumenttitler skal være identifiserbare.
Dette er ikke til hinder for at taushetsplikten ivaretas.
Komiteen registrerer at det
i for mange saker ikke er tydelige titler i postlistene. Spesielt
utfordrende er det at sakstittel brukes som dokumenttittel. Andelen
dokumenter med lik dokument- og sakstittel var 19 prosent i 2020
i departementene og ved SMK, så å si uendret fra 2015. I statlig
forvaltning for øvrig var andelen 6 prosent, altså betydelig levere.
Komiteen mener denne praksisen
må forbedres raskt.
Komiteen registrerer videre
at Riksrevisjonen mener manglende arkivering og mangelfull journalføring
av dokumenter i viktige enkeltsaker svekker mulighetene for offentlig
debatt og demokratisk innsyn og kontroll. Riksrevisjonen viser til
fire viktige saker for å illustrere dette. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener
funnene i disse fire enkeltsakene, med manglende arkivering og mangelfull
journalføring, i vesentlig grad svekker mulighetene for offentlig
debatt, medbestemmelse, demokratisk innsyn og kontroll i disse sakene. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen vurderer dette som sterkt kritikkverdig.
For det første viser
Riksrevisjonen til det planlagte salget av Bergen Engines AS, som
ble gjenstand for høring i komiteen på Stortinget. Undersøkelsene
avdekket mangelfull journalføring og at den var for sen eller ikke skjedde
før etter at saken var avgjort. Flere dokumenter ble også gitt intetsigende
titler eller gjemt på saker som ikke framkommer på den offentlige
postjournalen. Komiteen merker
seg også at Justis- og beredskapsdepartementet arkiverte og journalførte
den overveiende delen av korrespondansen med øvrige departementer
i saken i sitt graderte arkiv. Dette ble også gjort med dokumenter
som ikke er gradert etter sikkerhetsloven eller skjermet etter beskyttelsesinstruksen.
For det andre viser
Riksrevisjonen til forvaltningens håndtering av covid-19-pandemien,
som ble gransket av Koronakommisjonen. Funn i denne rapporten viser flere
kritikkverdige forhold. Det ble ikke ført referater fra viktige
møter, og møter i Stortinget ble heller ikke referatført. Tekstmeldinger
ble slettet på mobiltelefonene til sentrale beslutningsaktører.
Muligheten til å få kunnskap om sentrale vurderinger og beslutninger
som ble tatt i forbindelse med håndteringen av covid-pandemien,
omtalt som den største nasjonale krisen etter andre verdenskrig,
ble dermed svekket.
Den tredje saken
var anskaffelsen av Forsvarets helikoptre av typen NH90. Anskaffelsen
og innfasingen av disse helikoptrene hadde store utfordringer, blant
annet med forsinkelser, tekniske problemer og høye driftskostnader.
Forsvarsstaben sendte høsten 2020 en bestilling til Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) hvor de ba om oppdatert beregning av driftskostnader og tilgjengelighet.
Undersøkelsen viser at Forsvarsstaben verken har arkivert eller
journalført sin egen bestilling eller FFIs svar, men at FFI har
journalført begge deler. FFI har ikke offentlig postjournal, og
det har derfor ikke vært mulig for medier eller allmennheten å vise
at disse dokumentene eksiterer.
Det fjerde eksempelet
fra denne rapporten omhandler manglende journalføring av dokumenter
som omhandler Det internasjonale pengefondet (IMF). Finansdepartementet
ga i 2015 over 1 000 dokumenter nesten identisk tittel. Dette er
ikke i tråd med arkivlovens krav om dekkende titler.
Komiteen viser også til at
Riksrevisjonen mener praksisen med forhåndsunntak av dokumenter
fortsatt er utbredt i forvaltningen, i strid med intensjonen i offentleglova.
Komiteen deler Riksrevisjonens
synspunkt om at innsatsen som er gjort av Arkivverket for å utarbeide
lett tilgjengelig veiledningsmateriell for arkivering og journalføring,
er positiv. Det samme gjelder den vesentlig økte tilsynsaktiviteten
overfor statlige virksomheter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til «Veileder til behandling av
innsynskrav», utarbeidet i forbindelse med utbruddet av covid-19
våren 2020 og stadfestet av Kriserådet 3. april 2020. Antallet innsyn
økte kraftig i forbindelse med pandemien. Media og allmenheten hadde
et berettiget behov for å forstå bakgrunnen for og sammenhengen mellom
tiltakene og smittesituasjonen. Antallet innsyn økte mest i etatene
som var de mest sentrale i pandemihåndteringen. Samtidig var det
slik at flere av de ansatte i departementene og underliggende etater
som hadde som oppgave å behandle forespørsler om innsyn, i stor grad
arbeidet fra hjemmekontor. Det ga utfordringer med behandling av
innsynskrav innen vanlig tid. Mange ansatte i offentlige virksomheter
som ikke vanligvis behandlet innsynskrav, ble satt til disse oppgavene
for å øke kapasiteten. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg initierte utarbeidelsen
av en slik praktisk veileder til behandling av innsynskrav for å
trygge de ansatte i denne viktige oppgaven.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringen Solberg i 2018 innførte e-innsyn, som var en
ny og bedre innsynsløsning. Fornyelsen innebar en koordinering av statlig
og kommunal sektor, som gjør det enklere for innbyggere, journalister,
næringsliv og andre å følge med på beslutningene som angår og interesserer
dem.
Komiteen merker
seg at Justis- og beredskapsdepartementet i liten grad har iverksatt
nye tiltak for å bedre statsforvaltningens praktisering av offentleglovas ulike
bestemmelser, noe Riksrevisjonen anbefalte i den opprinnelige undersøkelsen
fra 2017, jf. Dokument 3:10 (2016–2017). Komiteen registrerer at statsråden
er uenig i konklusjonen til Riksrevisjonen om at det å ikke iverksette
nye tiltak, er kritikkverdig. Statsråden fremfører at det ble ansatt
å være mest hensiktsmessig å videreføre og forsterke eksisterende
tiltak for å imøtekomme de utfordringer det ble pekt på.
Komiteen merker seg at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet har tatt initiativ til å bedre etterlevelsen
av regelverket. Komiteen noterer
at Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter Riksrevisjonens
synspunkt likevel kunne brukt pådriverrollen de har på området mer. Komiteenstiller
seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.
Riksrevisjonens anbefalinger
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
anbefaler:
-
at Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet
og Kulturdepartementet identifiserer nye tiltak som kan bedre etterlevelsen
av regelverket både når det gjelder arkivering av arkivverdige dokumenter,
hvordan de blir journalført og synlige i offentlige postjournaler, og
hvordan offentleglovas regler blir praktisert i statlig forvaltning
-
at Statsministerens
kontor formidler til departementene og statsforvaltningen forøvrig
den betydningen arkivering, journalføring og dokumentoffentlighet
har for offentlig debatt, medbestemmelse, tillit til offentlig forvaltning
og demokratisk kontroll.
Komiteen stiller
seg bak Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen vil fremheve viktigheten
av at statlig forvaltning og departementer gjør innsyn så enkelt og
forståelig som mulig.
Statsministerens og statsrådenes
svar
Komiteenviser til at Statsministerens
kontor mener de ikke har noe overordnet ansvar for departementenes
etterlevelse av regelverket, verken konstitusjonelt eller organisatorisk. Komiteenhar
forventninger til at det også fra Statsministerens kontor gis klare
politiske føringer om at dette arbeidet må forbedres. Det vil bidra til
bedre etterlevelse, mer åpenhet og økte muligheter for innsyn og
demokratisk kontroll.
Komiteenregistrerer at justis-
og beredskapsministeren, kommunal- og distriktsministeren og kulturministeren
er enige i at det krever ytterligere arbeid å bedre de krav som
ligger i regelverk og lover. Det slutter komiteen seg til.
Avslutning
Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens
funn og støtter Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen vil understreke at
arkivering, journalføring og åpenhet er med på å styrke den demokratiske
debatten og tilliten til styringen av Norge, og peker på at ansvarlige
departementer løpende må vurdere nye tiltak på området. Komiteen vil
særlig trekke fram at det ikke er tilfredsstillende når flere departementers
beskrivelser av rutiner for behandling av krav om innsyn i saksdokumenter
har mangler eller feil.
Komiteen ber Riksrevisjonen
følge utviklingen på området videre og imøteser en positiv utvikling
fra forvaltningens side.
Komiteen viser også til at
den har stilt flere spørsmål angående praktiseringen av offentleglova
og dokumentinnsyn til finansminister Trygve Slagsvold Vedum rundt
tidligere finansminister Jan Tore Sanners angivelige beskjed om
å avvente innsyn. Komiteen viser
til VGs oppslag 18. september 2021 der avisen skriver at Sanner
skal ha gitt følgende beskjed til sitt embetsverk 7. september 2021:
«Vi er ikke tjent
med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes
derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.»
Komiteen har fått svar fra
Finansdepartementet, som verken bekrefter eller avkrefter om en
slik beskjed ble gitt.
Komiteenvil på generelt grunnlag
likevel vise til at offentleglova § 29 sier at innsynskrav «skal
avgjerast utan ugrunna opphald». Komiteen vil understreke at valgkampinnspurt
og andre partipolitiske hensyn ikke gir grunn for å oppholde behandlingen
av et innsynskrav. Slike hensyn vil kunne komme i direkte konflikt med
formålet i offentleglova § 1, som er å
«styrkje informasjons-
og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken
for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta».