Manglende
arkivering og mangelfull journalføring av dokumenter i viktige enkeltsaker
svekker mulighetene for offentlig debatt og demokratisk innsyn og kontroll
Dokument 3:10 (2016–2017)
viste at dokumenter i utvalgte viktige enkeltsaker var blitt behandlet
utenom saks- og arkivsystemet og dermed ikke var arkivert eller journalført.
Også oppfølgingsundersøkelsen viser at regelverket for skriftlighet,
arkivering, journalføring og innsyn ikke blir fulgt i viktige enkeltsaker.
I saken om det planlagte
salget av Bergen Engines AS – en sak som ble gjenstand for høring
i Stortingets utenriks- og forsvarskomité – viser undersøkelsen
at sentrale dokumenter ikke ble arkivert og journalført, eller at
de ble journalført sent eller etter at saken var avgjort. Videre
ble mange dokumenter gitt intetsigende titler eller gjemt på saker
som ikke framkommer på den offentlige postjournalen. Eksempelvis
journalførte Utenriksdepartementet all korrespondansen med henholdsvis
andre departementer og Rolls-Royce (eieren av Bergen Engines AS)
slik at ingen av dokumentene, med ett unntak, framkom på eInnsyn
ved søk på «Bergen Engines» eller «Rolls-Royce». Dokumenter til/fra
Rolls-Royce er også av Utenriksdepartementet registrert slik at
mottaker/sender (Rolls-Royce) er anonymisert og med endrede dokumentdatoer.
I Justis- og beredskapsdepartementet er den overveiende delen av
korrespondansen med øvrige departementer i saken arkivert og journalført
i departementets graderte arkiv. Dette gjelder også dokumenter som
ikke er gradert etter sikkerhetsloven eller skjermet etter beskyttelsesinstruksen. Det
er dermed i praksis svært vanskelig for presse eller andre å søke
etter dokumentene i departementets postjournal eller vite at de
finnes. Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at det at et
dokument er journalført i gradert arkiv, ikke er til hinder for
at presse eller andre fremmer krav om innsyn i dokumentet. Riksrevisjonen
mener dette er en praksis som ikke er i tråd med offentleglovas
formål.
Oppfølgingsundersøkelsen
viser også at begjæringer om innsyn i dokumentene knyttet til salget
av Bergen Engines AS i Utenriksdepartementet er blitt behandlet
sent. Det samme gjelder krav om nærmere begrunnelser for avslag.
Både Statsministerens
kontor, Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
viser forøvrig til at mange av de aktuelle dokumentene mellom departementene
i Bergen Engines-saken er å anse som organinterne dokumenter og
derfor etter loven ikke må journalføres. Begrunnelsen som gis, er
at departementene samlet må anses å være ett organ/sekretariat for
regjeringen. Justis- og beredskapsdepartementet viser i denne sammenheng
til sin egen «Rettleiar til offentleglova». Her står det:
«Når det er tale
om regjeringsnotat, utkast til slike notat og andre dokument som
blir utveksla i samband med saker som regjeringa handsamar, må såleis
alle departementa som er involvert reknast som delar av eit og same
organ slik at dokumenta er omfatta av § 14 fyrste ledd.»
Riksrevisjonen minner
om at det i forarbeidene til offentleglova ble vist til at dette
bare skulle kunne gjelde dokumenter som blir utvekslet mellom departementer i
forbindelse med en regjeringskonferanse, jf. Ot.prop. nr. 102 (2004–2005).
Riksrevisjonen konstaterer også at flere dokumenter som er utvekslet
mellom departementene i forbindelse med regjeringens vedtak i april 2021
(kongelig resolusjon) om å stoppe salget, likevel er journalført,
og journalpostene er publisert i felles postjournal (eInnsyn).
Forvaltningens håndtering
av covid-19-pandemien er blitt gransket av Koronakommisjonen. Kommisjonen
viser til at den har hatt tilgang på og gjennomgått en enormt stor
dokumentmengde på over 23 000 dokumenter fra berørte virksomheter.
I arbeidet med rapporten avdekket imidlertid kommisjonen at det
manglet skriftlig dokumentasjon i viktige beslutningsprosesser.
Det ble ikke ført referater fra sentrale møter 11. og 12. mars 2020.
Det ble heller ikke ført referater fra møtene i koronautvalget på
Stortinget, der blant annet statsministeren deltok i seks møter
våren 2020. Kommisjonen konkluderte med at en sentral del av samspillet mellom
regjeringen og Stortinget under den største krisen i Norge i moderne
tid ikke er dokumentert. Videre kom det fram at sentrale beslutningstakere
som helsedirektøren hadde kastet relevant informasjon og at samtlige
SMS-er på mobiltelefonen til departementsråden i Helse- og sosialdepartementet
var slettet. Den manglende dokumentasjonen og arkiveringen svekker
mulighetene til å få kunnskap om og innsyn i sentrale vurderinger
og beslutninger som ble tatt i forbindelse med håndteringen av pandemien,
omtalt som den største nasjonale krisen siden andre verdenskrig.
Et tredje eksempel
i undersøkelsen gjelder Forsvarets helikoptre av typen NH90. I anskaffelsen
og innfasingen av disse helikoptrene har det vært store forsinkelser,
tekniske problemer, høye driftskostnader og svært liten tilgjengelighet
for Kystvaktens skip og Marinens fregatter. Saken er og har vært
av stor interesse for Stortinget. Høsten 2020 bestilte Forsvarsstaben
en oppdatert beregning av driftskostnader og tilgjengelighet (flytimer)
for helikoptrene fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette
er vesentlig informasjon for eventuelle beslutninger om å søke alternative
måter å dekke Kystvaktens og fregattenes behov for helikopterstøtte. Undersøkelsen
viser at Forsvarsstaben verken har arkivert eller journalført sin
egen bestilling eller FFIs svar på bestillingen. FFI har journalført
begge dokumentene. Men siden Forsvarsstaben ikke har journalført
noen av dokumentene og FFI ikke har offentlig postjournal, er det
ikke mulig for medier eller allmennheten å vite at disse dokumentene
eksisterer.
Dokument 3:10 (2016–2017)
viste til et eksempel på svært lite tilfredsstillende journalføring
i Finansdepartementet og gjaldt dokumenter om Det internasjonale pengefondet,
IMF. I ett år (2015) ga departementet om lag 1 000 dokumenter nesten
identisk tittel (og lik saks- og dokumenttittel) som «IMF», «IMF-sak»
eller «IMF koordineringssak». Dette er i strid med arkivforskriftens krav
til dekkende titler. Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse viser
at Finansdepartementets praksis i stor grad er videreført. Av om
lag 600 dokumenter som har «IMF» i dokumenttittelen, har halvparten
(48 pst.) lite informative titler, og dokumenttittel som er lik
sakstittel. Man må inn i det som betegnes «dokumenttittel 2» i Finansdepartementets
arkivsystem for å kunne danne seg en oppfatning om hva dokumentet
handler om. Denne tittelen er ikke synlig på postjournalen. En slik praksis
gjør det dermed svært vanskelig for allmennheten å framsette innsynskrav
på det vesentlige saksområdet som IMF er.
Manglende arkivering
og mangelfull journalføring svekker i vesentlig grad mulighetene
for offentlig debatt, medbestemmelse og demokratisk innsyn og kontroll
i disse sakene. Dette er etter Riksrevisjonens mening sterkt kritikkverdig.