1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle anmodningsvedtak fra sesjonen 2020–2021 og alle anmodningsvedtak hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med den årlige behandlingen av stortingsmeldingen om anmodningsvedtak i kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 580 S (2020–2021). I budsjettproposisjonene angis det om departementet anser at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak kan avsluttes, eller om departementet planlegger å rapportere på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Fra og med 2014 har den årlige meldingen om anmodningsvedtak blitt fremmet i februar. Før den tid ble den lagt frem på høsten. Formålet med flyttingen til etter nyttår var blant annet at regjeringen også skal kunne få med seg Stortingets tilbakemelding i forbindelse med budsjettbehandlingen i omtalen i meldingen.

Tidspunktet for fremleggelse av stortingsmeldingen var tema i rapporten fra utvalget som har vurdert Stortingets kontrollfunksjon, Dokument 21 (2021–2022). Utvalget antar at det ville lette arbeidsbyrden for departementene noe om rapporteringen i budsjettproposisjonen og den årlige meldingen kunne gjøres mer samlet. Stortinget har i Innst. 580 S (2020–2021) sluttet seg til utvalgets vurdering og mener at en slik endring vil være

«arbeidsbesparende både for fagkomiteene og kontroll- og konstitusjonskomiteen så vel som regjeringen».

På bakgrunn av dette legges årets melding om anmodningsvedtak frem samtidig med Prop. 1 S (2021–2022). Stortingsmeldingen gjengir omtalen som gis i departementenes budsjettproposisjoner.

Som tabellen viser, har antallet nye anmodningsvedtak vært på et høyt nivå de siste årene. Etter en nedgang i antall vedtak i sesjonen 2018–2019 økte igjen antall vedtak i sesjonen 2019–2020 og videre til rekordhøye 568 vedtak i sesjonen 2020–2021.

Tabellen viser at i tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2021–2022) anser departementene at det er utestående 374 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes, noe som utgjør 15 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2013–2014. Dette er omtrent samme andel som i fjor, til tross for betydelig tilvekst av nye vedtak.

Antall anmodningsvedtak de siste elleve stortingssesjonene

1.2 Årets melding til Stortinget

I kapittel 2 til 16 i Meld. St. 4 (2021–2022), sortert per departement, følger omtale av regjeringens oppfølging av alle vedtak fra stortingssesjon 2020–2021, i tillegg til alle anmodninger fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med behandlingen av Innst. 580 S (2020–2021).

Hvert enkelt kapittel er en direkte gjengivelse av det aktuelle departementets omtale i Prop. 1 S (2021–2022), som legges frem på samme tidspunkt. Ved henvisninger i omtalen i kapittel 2 til 16 vises det til Prop. 1 S (2021–2022) fra det respektive departement. Statsministerens kontor har ikke hentet inn ny informasjon eller gjort egne separate vurderinger i forbindelse med fremleggelsen av stortingsmeldingen.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021.