Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen
Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim,
Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth,
Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius
Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og
fraKristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget
i Dokument 8:44 S (2021–2022) om å stanse planlagte økninger i strømavgifter.
Komiteen viser til at det er
nettselskapene selv som selv fastsetter tariffene (nettleien) for
sine kunder innenfor en inntektsramme fastsatt av Reguleringsmyndigheten
for energi (RME), i tråd med kravene til tariffering som følger
av energiloven med forskrifter. Regelverket for nettleie skal sikre
at nettselskapet får inntekter til dekning av kostnadene ved transport
av strøm, gitt effektiv drift, og utnyttelse og utvikling av nettet.
Det er nettselskapet selv som fastsetter nettleien, men RME kontrollerer
at inntekten fra nettleien ikke er høyere enn det nettselskapet
har lov til å ta seg betalt fra sine kunder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at formålet med effektbaserte tariffer er å gi
insentiver til å jevne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet
utnyttes bedre, og på den måten holde nettleien nede ved at nettinvesteringene
ikke blir større enn nødvendig. Tariffene skal gi en mer rettferdig
fordeling av nettkostnadene mellom kundene ved at man må betale
for det man belaster nettet med. Nettselskapenes totale inntekt
vil ikke bli endret av dette.
Flertallet viser til at det
er enighet mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti
på Stortinget om at kravet om effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet
ikke skal tre i kraft 1. januar 2022.
Flertallet viser til at plikten
for nettselskapene til å innføre differensierte fastledd basert
på effekt derfor utsettes fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022. Frem
til 1. juli 2022 er det fremdeles opp til nettselskapene å bestemme
om de vil differensiere fastleddet i nettleien etter effekt, i tråd
med gjeldende regelverk. Flertallet understreker at
det er viktig at nettselskapene gir tilstrekkelig og god informasjon
og bistand til abonnentene for å forstå det nye systemet før endringer
i nettleien innføres. Abonnentene må gjøres klar over hvordan en
kan sørge for å holde nettleien lav gjennom smart energibruk, både
med eksisterende løsninger og nye teknologiske løsninger.
Komiteen viser
ellers til brev av 10. desember 2021 fra statsråd Marte Mjøs Persen.
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flaskehalsinntektene
brukes til å redusere nettleie og andre kostnader Statnett har i
Norge, herunder finansiering av investeringer for å sikre nok strøm
til det grønne skiftet.
Til tross for store
kostnader ved investeringer har handelsinntektene fra forbindelse
med utlandet fortsatt vært høyere enn kostnadene, og overskuddet
har samlet sett gitt en reduksjon i nettleien på 0,5–1,0 øre kWh
de siste 2 årene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at NVE har beregnet at 90 pst. av kundene
vil oppleve små utslag i nettleien som følge av ny nettleiemodell, men
at det for 10 pst. av kundene kan bli større utslag. Glitre har
kjørt en pilot med over 80 000 kunder som i stor grad bekrefter
dette.
Disse medlemmer viser til at
de som i dag har jevnt og lavt strømforbruk, subsidierer dem som
har høyt effektuttak og stort forbruk. Nettet må dimensjoneres for
forbruket til de husstandene i et område som har høyest effektuttak.
Dagens nettleiemodell har derfor en uheldig sosial profil og fører
til dårlig utnyttelse av nettkapasiteten og høyere nettleie enn
nødvendig. Dette vil forsterkes etter hvert som stadig flere går
over til elektriske biler.
Disse medlemmer viser til at
hensikten med ny nettleiemodell er å spare forbrukerne for fremtidige
utgifter til unødvendig oppgradering av nettet som følge av forbrukstopper.
Glitre beskrev dette med følgende eksempel: Hvis alle husholdninger
i Drammen går over til elbil, og de velger å lade bilen på ettermiddagen,
vil det bli nødvendig å doble nettkapasiteten i Drammen. Dersom
elbileierne lader på tidspunkter på døgnet der det ellers er lite
effektuttak, vil dagens nett være tilstrekkelig.
Disse medlemmer viser til at
Gudbrandsdal Energi har kommet frem til at 70 pst. av deres kunder ville
ha fått høyere nettleie med ny nettleiemodell. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at Gudbrandsdal Energi ikke tok høyde for regulær økning
i nettleie fra 2021 til 2022, noe som i utgangspunktet medfører høyere
nettleie for alle. Gudbrandsdal Energi fremstiller derfor konsekvensene
av ny nettleiemodell på feil grunnlag, noe som gir et misvisende
resultat.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å evaluere ny nettleiemodell når den er innført, og om nødvendig
gjøre justeringer dersom modellen har utilsiktede virkninger. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at forbrukerne er tjent med en nettleiemodell
som fører til bedre utnyttelse av nettkapasiteten og, alt annet
likt, lavere nettleie i fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen og
Sosialistisk Venstreparti er blitt enige om at endringene i nettariffen
ikke skal innføres fra 1. januar 2022, noe de aller fleste nettselskapene
ut fra tilgjengelige opplysninger har rettet seg etter. Det er ingen
automatikk i at dette innføres den 1. juli 2022, det er i tilfelle
en beslutning fra regjeringen.
Disse medlemmer anerkjenner
behovet for å jevne ut toppene av forbruk i nettet dersom det er
mulig. Det vil spare samfunnet for unødvendige kostnader knyttet
til utbygging av nett, og spare naturen for mer utbygging. Forslaget
som regjeringen har vedtatt å innføre, har flere fagmiljøer og interesseorganisasjoner
gått imot, og i realiteten har ikke helheten vært på en bred høring. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen må bruke våren til å utarbeide et nytt forslag
til netttariffmodell som tar høyde for at det skal være enkelt forståelig,
mulig å tilpasse seg og ikke svekke insentivet til energieffektivisering.
På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og fremme et forslag til modell for nettleie
som er mulig for en forbruker å tilpasse seg, ikke svekker insentivet
til energieffektivisering og sikrer minst mulig utbygging av nett.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at de skyhøye
strømprisene skyldes at vi har overlatt en kritisk infrastruktur som
strøm og prisdannelsen på strøm til markedet, og etter hvert også
til EU.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti mener at dette kortsiktig må
kompenseres husholdningene direkte, slik det er gjort i vinter, og
at det på lengre sikt må komme tiltak og endringer i energiloven
som sikrer at det er demokratisk kontroll over strømmarkedet og
varige løsninger som hindrer slike svingninger.
Et område som derimot
er under sterk regulering, er nettselskapenes investeringer og drift.
Det er avgjørende for å klare å utvikle nok ny grønn industri til
å sikre arbeidsplasser og å få ned klimautslippene at det bygges tilstrekkelig
nett og tilkobling. Disse investeringene må komme i de nærmeste
årene om vi skal klare å få til en tilstrekkelig omstilling som
er nødvendig for både å sikre arbeidsplasser og klare klimamålene.
Disse medlemmer mener at nettleien
i for stor grad er for ulik mellom landsdeler og regioner. Det skyldes
flere ting, men også geografi og spredt bebyggelse. Det bør utredes
en modell for utjevning av nettleie som sørger for at det er en
begrensning på hvor mye som kan kreves inn.
Disse medlemmer er ikke imot
en utredning av endringer i hvordan kostnader for nettet dekkes,
og at en strømkrise slik vi har sett, belaster både husholdninger
og næringsliv urimelig i strømpris, men også i nettleie. Det er
likevel ikke gitt at løsningen er at staten dekker dette. Det kan
hende kostnadene må deles og reguleres på annet vis, og disse medlemmer vil
se dette i sammenheng med den pågående nettutredningen og tilleggsmeldingen
til energimeldingen som kommer.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at representantforslaget knytter seg til
de økte kostnadene knyttet til nettleien, som fra kraftbransjens
side begrunnes i nettap og behov for vedlikehold og oppgradering. Nettapet
følger markedspris og har ikke nødvendigvis økt i størrelse, men
i kroner og øre. Å bruke lokalbefolkning som inntektskilde for å
løse denne markedsmekanismen har ingenting med sosialisering av
utbytte å gjøre. I lys av vinterens strømkrise, med de enorme, økte
inntektene dette har gitt en i hovedsak offentlig eid kraftbransje,
mener dette medlem at
det er behov for å vurdere andre måter å dekke ekstra kostander knyttet
til strømnettet på.
Dette medlem viser også til
at behovet for oppgradering i stor grad knytter seg til det politiske
ønsket om å elektrifisere norsk sokkel for å pynte på Norges klimagassutslipp,
selv om gevinsten for de globale utslippene i beste fall er diskutabel. Dette medlem viser
til at Rødt er mot å elektrifisere sokkelen, og at behovet for å
oppgradere nettet vil begrenses noe som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt peker på at staten i 2021 fikk
nærmere 30 mrd. kroner i økte inntekter på grunn av skyhøye strømpriser,
i form av økt utbytte og grunnrenteskatt. Samtidig betaler norske
kunder nettleie for å vedlikeholde og oppgradere strømnettet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er urimelig å belaste kundene for voksende
kostnader knyttet til nettet, samtidig som det offentlige beriker
seg på høye strømpriser, slik også Huseierne peker på i sitt skriftlige
innspill til saken. Derfor mener disse medlemmer at nettleien
bør holdes på et minimum.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne viser også til at Huseierne videre, i sitt innspill,
peker på det faktum at en rekke nettselskaper over tid har belastet
kundene sine ut over den inntektsrammen reguleringsmyndighetene
har fastsatt, og dermed opparbeidet en såkalt «merinntekt». Dette
innebærer at mange husholdninger har til dels store beløp til gode
hos nettselskapene.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at i forbindelse med Arbeiderpartiets tilslutning
til EUs energibyrå ACER vedtok partiets landsstyre flere ufravikelige
krav for at partiet kan tilslutte seg ACER. Et av dem handlet om
at flaskehalsinntektene fra nye mellomlandskabler «skal fortsatt
kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold
og utbygging av det norske strømnettet». Dette medlem peker på dette
som en annen og forpliktende inndekning for å holde nettleien lav.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt er negative til den planlagte
modellen for såkalte effektbaserte tariffer (en slags rushtidsavgift
på strøm), som i strømforliket med Sosialistisk Venstreparti ble
utsatt. Disse medlemmer viser
til Gudbrandsdalen Energis undersøkelse, som viser at 70 pst. av
deres kunder, basert på et tallmateriale fra 48 000 kunder, vil
få dyrere nettleie med den nye modellen. Beregningene fra de store
selskapene tyder heller ikke på at innretningen har noen særlig
sosial profil, i tillegg til at brannvesenet og Tryg forsikring
har advart mot brannfarene ved modellen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen trekke energimeldingens forslag om å innføre rushtidsavgift
på strøm (effektbaserte tariffer).»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede konsekvensene av å legge de økte kostnadene
knyttet til nettap, oppgradering og vedlikehold av strømnettet til
staten istedenfor til forbrukerne.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen pålegge NVE/RME å kreve at nettselskapene umiddelbart
tilbakebetaler den gjelden de har til kundene sine, gjennom redusert
nettleie i 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at kravet om
innføring av ny nettleiemodell er utsatt. Disse medlemmer vil understreke
at det i vurderingen av ny nettleiemodell både må legges vekt på
å stimulere til bedre effektfordeling gjennom døgnet for å redusere nettkostnader,
lønnsomhet for enøktiltak og tilrettelegging for mer produksjon
av solenergi.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at behovet for nettforsterkninger
i årene fremover er stort dersom vi skal lykkes med elektrifisering
av samfunnet. Vi har i vinter også sett behovet for et mer sammenhengende
kraftnett som reduserer kraftprisforskjellene mellom forskjellige
prisområder.
Samtidig vil enhver
nettutbygging medføre naturinngrep. Økt lokal produksjon og konsum
bør derfor stimuleres. Det er også viktig med en mer offensiv holdning
til energieffektivisering av dagens bygningsmasse, som vil redusere
det totale behovet for å forsterke nettet.
Dette medlem viser til at
Miljøpartiet De Grønne 17. desember 2021 fremmet forslag om å utsette
forskriften om effektbaserte tariffer og at regjeringen skulle komme
tilbake til Stortinget med forslag til en nettleiemodell som er
enklere for forbrukerne, og som stimulerer til økt energieffektivisering.
Dette medlem viser til at
forslaget ikke ble vedtatt, men vil allikevel understreke behovet
for å vurdere alternative finansieringsmåter for utbygging av nett både
for å ivareta behovet for mer forutsigbare energipriser for strømkundene
og for å gi insentiv til energieffektivisering.
Dette medlem vil imidlertid
ikke stemme for å trekke energimeldingens forslag om effektbaserte
tariffer før alternativene er nærmere utredet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede nye modeller for nettleie som tar hensyn
til behovet for et sterkere nett for å sikre elektrifisering av
samfunnet, samtidig som de hensyntar private husholdningers behov
for en enkel modell som også gir insentiv til økt energieffektivisering.»