Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet for 2020, herunder regnskapet for administrasjonen av Svalbard, samt alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre virksomheter som er regnskapspliktig til staten.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen anser de fleste årsregnskapene til departementene og underliggende virksomheter for å være uten vesentlige feil eller mangler, og at resultatet av den finansielle revisjonen viser at regnskapene i hovedsak er korrekt avlagt. Riksrevisjonen har avgitt totalt 233 revisjonsberetninger. Erfaringene fra pandemiåret 2020 er at staten fungerer godt, også i krisetider. Det er ikke flere feil i regnskapene enn i et normalår på tross av at store deler av de statsansatte var på hjemmekontor og pandemien medførte rekordhøye utgifter til folketrygden og helseforetakene, samt større overføringer til kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener at alle årsregnskapene, med unntak av Forsvarets årsregnskap, er uten vesentlige feil og mangler.

Komiteen viser til at en videreføring av Forsvarets praksis med horisontal samhandel fortsatt medfører at Stortinget ikke får en korrekt rapportering om hvordan bevilgningene er brukt. Forsvaret hadde samme feil i 2019. Kritikkverdige forhold er ikke rettet opp på tross av løfter og klare pålegg fra Stortinget. Komiteen støtter Riksrevisjonens kritikk og vil understreke statsrådens ansvar for å sørge for at feilene rettes. Komiteen forutsetter at Stortinget informeres om oppfølgningen i Dokument 1 (2022–2023).

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen gjør oppmerksom på at de har hatt utfordringer med å revidere gradert informasjon på grunn av pandemisituasjonen. Komiteen registrerer at Forsvaret og Forsvarsmateriell har stilt nødvendige ressurser tilgjengelig og lagt til rette for revisjon innenfor rammene av smittevernsbegrensningene. Det har likevel ikke vært mulig for Riksrevisjonen å revidere hele Forsvarets og Forsvarsmateriells årsregnskap.

Komiteen vil særlig fremheve behovet for en samordnet praksis og etterlevelse av de statlige regnskapsstandardene (SRS), slik Riksrevisjonen nok en gang etterlyser. Dette vil gjøre det lettere å sammenligne regnskapene over år og på tvers i staten og bidrar til å styrke tilliten til statens regnskap.

Komiteen merker seg at det er registrert to vesentlige brudd på administrativt regelverk hos Utenriksdepartementet og Direktoratet for e-helse.

Komiteen viser til Riksrevisjonens beskrivelse av Utenriksdepartementets brudd på bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet har brutt kontantprinsippet når det gjelder føring av mellomværende med statskassen.

Riksrevisjonen har også avdekket manglende etterlevelse av anskaffelsesloven og økonomiregelverket i staten i Direktoratet for e-helse. Riksrevisjonen omtaler anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse i Dokument 3:14 (2020–2021). Komiteen forutsetter at feilene rettes opp.

Komiteen ønsker å fremheve det som positivt at Riksrevisjonen har omarbeidet utformingen av Dokument 1. Nye Dokument 1 bidrar til bedre formidling og leservennlighet og letter med dette komiteens arbeid. Komiteen viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det foreliggende dokument.

Slik informasjonen er presentert, gis kontroll- og konstitusjonskomiteen liten mulighet til å følge utviklingen over tid og kontrollere virksomheten i de enkelte departementer. Fremstillingen er skjematisk. Noen, men langt fra alle betydelige avvik mellom budsjett og regnskap, omtales. Samtidig er viktige gjennomgående temaer, som oppfølging av datasikkerhet i forvaltningen, ikke problematisert. Slik disse medlemmer ser det, svekker måten Riksrevisjonens funn presenteres på, kontroll- og konstitusjonskomiteens mulighet for kontroll.

Disse medlemmer viser til tidligere utgaver av Dokument 1, der antall avsluttende revisjonsbrev med merknader fremgikk. Videre ble hvert enkelt departement omtalt og tidligere rapporterte forhold synliggjort. Dette ga både god oversikt og komiteen kunnskap den ellers ikke ville fått del i. Disse medlemmer ser imidlertid også verdien av at enkelte viktige områder skilles ut og gis en grundigere behandling. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dette ikke må gå på bekostning av en oversikt over situasjonen i det enkelte departement.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at Riksrevisjonen i Dokument 1 for 2020 har gjort dokumentet vesentlig mer lettlest. Dette er viktige forbedringer. Dette medlem antar at Riksrevisjonen er i en pågående forbedringsprosess her som er positiv. Dette medlem er enig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i at den typen oversikter som etterlyses, gjerne kan vedlegges, og antar at dette kan skje uten at tekstene igjen eser ut. Det kan for eksempel lages som et eget vedlegg.

Det helt sentrale med dokumentet, ut over å vise avvik, er at det viser de viktigste dimensjonene i statsregnskapet om utviklingen i utgifter og inntekter, og hvilke forhold det er særlig grunn for Stortinget til å være oppmerksom på. Dette medlem vil her særlig trekke frem hvordan dokumentet i de innledende kapitler viser en rekke grafer som gir grunn til bekymring over et totalt sett økende gap mellom inntekter og utgifter. Dessuten viser grafene en kostnadsutvikling innen noen store departementsområder som går langt ut over vanlig prisstigning. Dokumentet viser et tydelig behov for strengere kostnadskontroll fra både Stortingets og regjeringens side.