Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen
Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim,
Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth,
Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius
Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Rauand Ismail,
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
Representantforslag 65 S (2021–2022) og 66 S (2021–2022), som omhandler prinsippet
om å innføre makspris på strøm. Disse representantforslagene behandles
samlet i denne i innstillingen.
Komiteen viser til at Stortinget
i forbindelse med Innst. 102 L (2021–2022), jf. Prop. 44 L (2021–2022)
Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære
strømutgifter (strømstønadsloven), behandlet den meget krevende
situasjonen som følger av ekstremt høye strømpriser. Hensikten med
denne loven er å dempe konsekvensene av de ekstremt høye strømprisene
for husholdningene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at selve stønadsordningen
er fleksibel og ubyråkratisk og ikke virker direkte inn på energisystemet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Rødt og Kristelig Folkeparti, viser
til at det i representantforslagene fremmes forslag blant annet
om å innføre en makspris som en direkte prisregulerende mekanisme.
Da en slik ordning ikke er utredet, kan dette medføre langvarige
og utilsiktede konsekvenser i det norske energisystemet, blant annet
behov for å bygge ut mer kraft som følge av at motivasjonen for
energieffektivisering reduseres.
Dette flertallet viser til
statsrådens to svarbrev datert 14. januar 2022 (vedlagt innstillingen),
hvor det fremkommer at regjeringen vil utrede hvordan former for
maksimumspriser har fungert i andre land, og imøteser en slik utredning.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener den ekstraordinære
situasjonen med høye strømpriser innebærer at staten må bidra til
lavere strømregninger, at det må satses på energiøkonomisering,
og at det må bygges ut mer kraftproduksjon i Norge de neste årene.
Disse medlemmer mener et system
med statlig regulert makspris vil skape flere problemer enn det
løser. Disse medlemmer viser
til at en statlig regulert makspris i realiteten kan utvikle seg
til en minimumspris, der forbrukerne over tid betaler mer for strømmen
enn de ellers ville ha gjort.
Disse medlemmer mener en lav
statlig regulert makspris vil svekke incentivene for produsentene
til å spare på vannet i magasinene, noe som i ytterste konsekvens
kan føre til rasjonering av strøm. Disse medlemmer viser videre
til at myndighetsfastsatt kraftpris kan gjøre det mindre lønnsomt
å bygge ut ny kraftproduksjon, og at det kan bli mindre attraktivt
å gjennomføre energiøkonomiseringstiltak.
Disse medlemmer viser videre
til at det norske kraftsystemet er svært væravhengig, og at tilsiget
til norske vannmagasiner varierer veldig mellom våte og tørre år.
I perioder vil det derfor være nødvendig å importere kraft. Disse medlemmer viser
til at staten må subsidiere strømimport fra utlandet i perioder
der importprisen er høyere enn den fastsatte maksprisen. Dette kan
bli dyrt for skattebetalerne. Disse medlemmer viser videre
til at eksportverdiene i våte og varme år vil reduseres og utgjøre
et tap for fellesskapet. En statlig fastsatt makspris kan også bidra
til at staten må subsidiere ny kraftproduksjon og innføre kraftigere
virkemidler for å oppnå energieffektivisering. I sum vil et slikt
forslag derfor kunne koste forbrukerne langt mer enn dagens system,
både direkte og indirekte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre vil påpeke at kraftmarkedet er dominert
av offentlige aktører regulert av myndighetene, men at prismekanismen
er den mest effektive mekanismen vi har for å utnytte kraften best
mulig og skape størst mulig verdi for samfunnet som helhet.
Disse medlemmer viser til at
Energi Norge har beregnet at spotpriskontraktene i markedet i snitt
har gitt en pris på 34 øre/kWt de siste ti årene, inkludert ekstremåret
2021. Disse medlemmer viser
videre til at fastpriskontraktene som tilbys i markedet, ville ha
gitt en snittpris på 34,5 øre/kWt i samme periode. Det er lavere
enn maksprisene som er foreslått av representanter fra Fremskrittspartiet
og Rødt. Dette underbygger at forbrukerne kan ende opp med høyere
regninger over tid hvis det innføres makspriser, men også at markedet
i dag tilbyr fastpriskontrakter som over tid har hatt en svært lav
risikopremie. Disse
medlemmer merker seg at kun 4 prosent av norske husholdninger
har fastpriskontrakter, men at denne andelen er vesentlig høyere
i våre naboland.
Disse medlemmer viser til at
Norge har forsøkt en variant med regulerte fastpriser tidligere,
og at dette systemet ble avviklet i 1990 fordi det var ineffektivt
og bidro til at forbrukere og industri betalte mer for kraften enn
det som var nødvendig. Disse
medlemmer vil påpeke at kraftprisen var høyere fra 1980 til
1990 enn den var fra 1990 til 2020.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til eget representantforslag,
som også omhandler å legge til rette for en strømstøtteordning, Dokument
8:65 S (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at vi har hatt de høyeste strømprisene noensinne i Norge denne
vinteren. Det er svært utfordrende for både private husholdninger
og næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
produksjonskostnadene for strøm er ca. 10–15 øre pr. kWt, mens inntekten
nå er langt større. Staten tok inn 30–40 mrd. kroner mer i 2021
enn året før på grunn av ekstremt høy strømpris, og dette vil fortsette
også i 2022. Disse
medlemmer vil påpeke at strøm er strategisk viktig infrastruktur
og en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. En strømpris
som ligger langt over kostpris, gir over natten alle norske husholdninger
mange tusen kroner i ekstrakostnader, og for enkelte i næringslivet
mange millioner kroner. Disse
medlemmer mener det på kort sikt er høyst nødvendig at Stortinget
legger til rette for støtteordninger som kompenserer for dette for
alle som er berørt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener derfor
at det så snart som råd er må innføres at strømpris over 50 øre
pr. kWt kompenseres fullt ut.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt
ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger
og næringsliv.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag om de nødvendige
tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang
på strøm til de priser som har vært vanlige i Norge, altså langt
lavere enn de som har vært vanlige i mange andre europeiske land.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til ulike forslag om makspris
som er fremmet i forbindelse med endring av strømstønadsloven. Disse medlemmer er
enige i formålet, som er å sikre husstander og næringsliv en rimelig
pris på nødvendig strøm. Å begrense prisveksten er i tillegg viktig
for å dempe inflasjonspresset i økonomien og for å unngå at næringsliv
og husholdninger tappes for økonomiske ressurser som trengs til
andre viktige investeringer. Dette er et formål som disse medlemmer støtter.
Derfor har Sosialistisk Venstreparti presset på for å få på plass
en rask kompensasjonsordning for å sikre dette i den krisen vi står
i nå.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
også det må sees på muligheten av å innføre et system med makspris,
men vil peke på at det er flere utfordringer som ikke er avklart
ved å innføre en fast makspris for både husholdninger og næringsliv
uten utredning.
Et spørsmål er hvorvidt
dette fører til at produsentene vil bruke maksprisen både som et
tak og et gulv hvor strømkundene ikke vil få nytte av lavere strømpriser
når det er tilgjengelig. En annen utfordring er hvorvidt det vil
fjerne store deler av begrunnelsen for energieffektivisering og
dermed gjøre at vi bruker mer og ikke mindre strøm. Videre vil en
makspris først og fremst komme de som forbruker mest, til gode.
I tråd med de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er
det en sammenheng mellom inntekt og forbruk av strøm, og det er
derfor et spørsmål om en makspris vil gjøre ulikheten i Norge større.
Forslagene legger også opp til at næringslivet skal ha en makspris
for sitt forbruk, mens Rødt har et forslag om at for husholdningene
skal det gjelde et toprissystem. Disse medlemmer er redde for
at dette kan føre til en overføring fra fellesskapet, ettersom produksjonen
i hovedsak er offentlig eid, til privat profitt. Når det heller
ikke gjøres en vurdering av hvor strømmen skal gå, er disse medlemmer redde
for at en del forbruk av strøm til for eksempel datasentre vil øke.
Det er også grunn til å se mer på hvilket nivå en eventuell makspris
skal settes til.
Et av de viktigste
grepene som må gjøres fremover, er å sørge for mer energieffektivisering
for å kunne fjerne fossil energi og prioritere elektrisk kraft der
alternativer ikke er mulig uten at det går på bekostning av verdifull
natur. Derfor vil disse
medlemmer gå inn for et forslag om å utrede innføringen av
en maksimalpris og utrede et toprissystem.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede å innføre en maksimal pris på strøm for husholdninger
og næringsliv. Utredningen må blant annet se på effekten på prisen til
husholdningene over tid, fordelingseffektene, insentiver til energieffektivisering
og avgrensning på forbruk.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede å innføre et toprissystem hvor det settes
en lavere strømpris og gis lavere avgifter for forbruk opp til et
visst nivå og normale priser over dette nivået. Det må ses på fordelingseffektene
og effekten på energieffektivisering.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens strømstønadsordning
ikke har fungert etter sin hensikt. Også den kompenserte strømregningen
for desember 2021 har vært skyhøy for svært mange, mens husholdninger
med felles måler, som borettslag og sameier, fortsatt ikke har mottatt
støtte. De delene av næringslivet som ikke har faste avtaler, faller
helt utenfor ordningen.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at de høye og ustabile prisene kan bli
den nye normalen. Gjennom to nye eksportkabler, NordLink til Tyskland og
North Sea Link til England, har Norge blitt knyttet tettere til
det europeiske strømmarkedet. Når prisene er høye og ustabile i
Europa, blir de følgelig høye og ustabile også her hjemme. Viljen
til demokratisk kontroll og politisk regulering har vært svært begrenset.
I kraftpolitikken har et nesten samlet storting latt markedslovene bestemme.
Videre viser dette medlem til
Olje- og energidepartementets forarbeid (Prop. 44 L (2021–2022))
til strømstønadsloven, der det står at
«den konsumprisjusterte
spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 [var] 33 øre per kWt eksklusiv
merverdiavgift i gjennomsnitt».
Dette innebærer
med andre ord at prishoppet denne vinteren har vært svært stort,
mye høyere enn normalprisen på 33 øre. Både terskelen for å få støtte
med regjeringens løsning (70 øre/kWt) og maksprisen representanter
fra Fremskrittspartiet foreslår i Dokument 8:66 S (2021–2022) (50
øre/kWt), er unormalt høy.
Dette medlem peker på at produksjonskostnadene
for strøm er svært lave i Norge. Olje- og energidepartementet fastsatte
nettopp konsesjonskraftprisen for 2022 til 11,57 øre/kWt. I 2021
var denne på 11,4 øre/kWt. Samtidig har prisen for husholdningene
oversteget 6,12 kr/kWt på det meste – eksklusiv mva. og andre avgifter.
Dermed har staten bare i 2021 fått nærmere 30 mrd. kroner i økte
inntekter som følge av de høye prisene i form av økt utbytte og
grunnrenteskatt.
Dette medlem er opptatt av
at vi må begrense overforbruk av strøm. Heller ikke markedet løser
dette problemet. Derfor må det innføres et toprissystem for strøm
for å begrense luksusforbruk. I kombinasjon med makspris kan toprissystemet
innrettes gjennom enten moms eller elavgiften. For næringslivet
må det stilles egne krav til energieffektivisering.
Dette medlem viser til at
statsråden i brev til energi- og miljøkomiteen den 17. januar 2022
om den innførte strømstøtteordningen skriver:
«I følge RME er
det trolig teknisk mulig med etterbetaling for desember, men dette
vil innebære at nettselskapene får en betydelig jobb med korrigering
av sine systemer. Nettselskapene vil sannsynligvis ikke ha mulighet
til å gjennomføre dette på fakturaen som kommer i februar. Nettselskapene
legger nå ned et stort arbeid i forvaltningen av strømstønadsordningen
for husholdninger, og det vil være krevende med kompliserende tillegg.
Videre pågår det viktig arbeid med korte frister for å sikre at
fellesmål husholdningsforbruk i borettslag/sameier/aksjeleiligheter
blir inkludert i ordningen. Stadige justeringer på stønadsordningen
øker risikoen for at gjennomføringen feiler.»
Dette medlem mener dette viser
at ordningen regjeringen har innført, ikke er fleksibel og ubyråkratisk.
En engangsutbetaling til alle husstander, slik dette medlem har foreslått
tidligere, eller en makspris på strøm, slik dette medlem foreslår her,
ville gjort at vi slapp å være avhengige av at nettselskapene klarer
å betale ut støtten. Vi står nå i en situasjon der regjeringen ikke
vil bidra ekstra til en ekstremt høy desemberregning på grunn av
byråkrati, og i en situasjon der en rekke husstander i borettslag/sameier/aksjeleiligheter
fremdeles ikke har fått støtte.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en makspris på strøm på 35 øre/kWt, som
skal pålegges omsetningen av kraft fra norske kraftprodusenter til
kunder i Norge (husholdninger, næring m.m.), i henhold til lov om
pristiltak.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som kombinerer
makspris på strøm med et toprissystem for husholdninger gjennom
enten momsen eller elavgiften, der maksprisen gjelder for forbruk
inntil en viss grense, mens prisen for luksusforbruk settes høyere.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp og skjerpe krav til energieffektivisering
for næringsbygg i tråd med målsettinger vedtatt i Stortinget om
å energieffektivisere bygg med inntil 10 TW.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at de høye strømprisene
rammer folk og næringsliv hardt. Det er normalt med svingninger
i strømprisene, men denne høsten og vinteren har svingningene gitt
ekstreme utslag som det vil være umulig for en vanlig husholdning
å ta høyde for. Strøm er en forutsetning for å kunne leve i et land
som Norge. Og på samme måte som for andre grunnleggende varer som
brød, melk og tak over hodet, er det en politisk oppgave å sørge
for at strømprisene holdes innenfor et forutsigbart intervall og
med en sikkerhetsventil når markedsmekanismene svikter, slik vi
nå opplever.
Dette medlem mener at en makspris
på strøm kan være ett av flere mulige svar på en langsiktig løsning på
de kraftige svingningene i strømprisene, men at det er flere svakheter
og ubesvarte spørsmål knyttet til effektene av ordningen. En lav
makspris svekker insentivene for strømsparing, som igjen øker presset
på utbygging av mer kraft i norsk natur. En makspris vil også, i likhet
med regjeringens strømmodell, gi mest støtte til dem som forbruker
mest strøm. En kombinasjon med et toprissystem som skiller mellom
lavt forbruk og luksusforbruk, er en måte å kompensere for at de
rikeste tjener mest på en makspris. Men et toprissystem bør også
utredes uavhengig av en makspris, slik Miljøpartiet De Grønne har
tatt til orde for.
Dette medlem mener det haster
med å finne en ordning som gir folk trygghet i tiden som kommer,
og at regjeringen må komme tilbake med et forslag til en langsiktig
løsning i god tid før neste vintersesong, og senest innen høsten
2022. I den sammenheng viser dette medlem til Miljøpartiet
De Grønnes forslag om at de ekstraordinære inntektene fra Statkraft
og grunnrenteskatten tilbakeføres til folk i form av en kontantutbetaling.
Energi Norge har beregnet at staten i vinter vil ta inn 18–25 mrd.
kroner i økte inntekter som følge av høye strømpriser. Med en kontantutbetaling
ville det gitt en familie på fire inntil 20 000 kroner til å dekke høye
strømregninger med. Fordi beløpet betales ut likt til alle innbyggere,
virker det også omfordelende ved at de som har minst, relativt sett
får mest.
Dette medlem viser til at
i motsetning til en modell med makspris, som belønner dem med høyt
forbruk, vil en flat kontantutbetaling gi en unik mulighet til å
omfordele mellom fattig og rik. En utbetaling på 5 000 kroner til
en minstepensjonist, en student eller en aleneforsørger betyr mye. Dette medlem mener
derfor at hensynet til omfordeling bør tillegges betydelig større
vekt i vurderingen av en langsiktig løsning på svingningene i strømprisene.
Dette medlem viser til at
ulike modeller for en langsiktig løsning på strømkrisen gir ulik
grad av insentiv til energieffektivisering. Men folks muligheter
for energieffektivisering i eget hjem varierer sterkt ut fra økonomi,
bosted og hvilken type bolig man bor i. En familie med lav inntekt
i en eldre enebolig vil ofte ikke ha råd til å ta på seg de store
kostnadene som et solcelleanlegg, å skifte til bedre vinduer eller
etterisolering medfører. Leietakere i byene vil i de fleste tilfeller
være prisgitt utleiers vilje og evne til å sette inn tiltak. Dette medlem mener
at en langsiktig modell som skal gjøre det lettere for folk å håndtere
svingninger i strømprisene, må ses i sammenheng med en betydelig
opptrapping av støtten til energieffektivisering og lokal energiproduksjon.
Støtteordningene må gis en sosial profil som sikrer husholdninger
med lav inntekt mulighet til å gjennomføre tiltak, uavhengig av
boform og bosted.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen høsten
2022 med forslag til en langsiktig og omfordelende modell for å
håndtere høye strømpriser. Forslaget må inneholde konkrete og offensive
satsinger på energieffektivisering og lokal energiproduksjon rettet
mot husholdninger og næringsliv. Det forutsettes at regjeringen
i en omfordelende modell også vurderer et system hvor statens økte
inntekter fra strømsalg deles ut igjen til norske innbyggere.»