2.1 Innledning

Presidentskapet foreslår at Stortinget i medhold av lov om Riksrevisjonen § 9 siste ledd gir Riksrevisjonen pålegg om å iverksette særlige undersøkelser av Stortingets økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene.

Lov om Riksrevisjonen § 9 siste ledd lyder:

«Stortinget i plenum kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Stortinget kan ikke instruere Riksrevisjonen om hvordan eller etter hvilke kriterier revisjons- og kontrollarbeidet skal utføres, jf. § 2.»

Presidentskapet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber Riksrevisjonen om å iverksette særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger, herunder om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har søkt om eller fått tildelt ytelser i strid med stortingsgodtgjørelsesloven eller andre regler eller retningslinjer fastsatt av Stortinget eller Stortingets presidentskap, eller i strid med inngåtte avtaler.

Undersøkelsene skal også omfatte Stortingets og Stortingets administrasjons håndtering av saker om tildeling av ytelser og forvaltningen av de økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene mer generelt.

Riksrevisjonen skal under undersøkelsene sikre at de berørtes rettssikkerhet ivaretas, herunder retten til informasjon om egen sak, kontradiksjon og etterprøvbarhet.»

Enkelte elementer i forslaget til pålegg fra Stortinget er nærmere beskrevet i det følgende.

2.2 Rammene for Riksrevisjonens undersøkelser

Presidentskapet viser til at det etter riksrevisjonsloven § 9 siste ledd er opp til Riksrevisjonen å bestemme den nærmere innretningen av undersøkelsene.

Det foreslås at Riksrevisjonen gis pålegg om å undersøke saker som gjelder Stortingets økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Med dette siktes det til alle ordninger for økonomiske ytelser og utgiftsdekning for representantene, tjenester og naturalytelser som har en økonomisk verdi. Undersøkelsene bør omfatte om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har søkt om eller fått tildelt ytelser i strid med stortingsgodtgjørelsesloven eller andre regler eller retningslinjer fastsatt av Stortinget eller Stortingets presidentskap, eller i strid med inngåtte avtaler.

I tillegg foreslås det at Riksrevisjonen pålegges å undersøke Stortingets og Stortingets administrasjons håndtering av saker om tildeling av ytelser og forvaltningen av de økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene mer generelt.

Det vil være opp til Riksrevisjonen selv å ta stilling til hvilke økonomiske ordninger som bør prioriteres, ut fra revisjonsfaglige vurderinger, herunder hvor grundig revisjonen skal gå inn i den enkelte ordning og den enkelte sak. Presidentskapet forutsetter likevel at ordningene med pendlerboliger, fratredelsesytelse og etterlønn er blant ordningene som prioriteres med henblikk på undersøkelse.

Presidentskapet vil anmode om at undersøkelsene igangsettes raskt, som følge av den tillitskrisen Stortinget som institusjon står i, og at det arbeides hurtig, men grundig.

Riksrevisjonen fastsetter selv hvor langt tilbake i tid det anses hensiktsmessig å gå i undersøkelsene av enkeltsaker. Det forutsettes imidlertid at Riksrevisjonen i disse undersøkelsene ser hen til gjeldende regler om foreldelse av mulige reaksjoner i form av straff, skattekrav eller tilbakebetalingskrav.

I den grad Riksrevisjonen avdekker forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner, forutsettes det at relevant informasjon videreformidles til Stortinget, slik at Stortinget kan ta stilling til videre oppfølging, herunder eventuell anmeldelse av forhold til påtalemyndigheten, oversendelse av informasjon til skattemyndighetene eller krav om tilbakebetaling av urettmessig oppnådde fordeler.

2.3 De berørtes rettigheter og lovmessig grunnlag for undersøkelsene

Riksrevisjonen går i sin kontroll- og revisjonsvirksomhet vanligvis ikke inn i saker som direkte gjelder enkeltpersoners forhold. Det er derfor hverken i lov om Riksrevisjonen eller instruks om Riksrevisjonens virksomhet gitt særlige regler med sikte på å ivareta enkeltpersoners prosessuelle rettigheter under undersøkelser som kan ha betydning for deres rettsstilling. Presidentskapet foreslår derfor at det i vedtaket presiseres at Riksrevisjonen skal sikre at de berørtes rettssikkerhet ivaretas i undersøkelsene. Dette innebærer blant annet at de berørte varsles om undersøkelser som gjelder deres person, og at de får innsyn i relevante opplysninger som gjelder egne forhold. De berørte må også få tilstrekkelig tid til å sette seg inn i informasjon om egne forhold og få adgang til å imøtegå og kommentere påstander, korrigere fremstillinger og gi eventuelle tilleggsopplysninger. De må også varsles før konklusjoner eventuelt offentliggjøres, og konklusjonene må være etterprøvbare.

Lov om Riksrevisjonen inneholder bestemmelser om behandling av taushetsbelagt informasjon om forhold av personlig karakter og om behandling av personopplysninger. Det er imidlertid ikke gitt særlige regler om Riksrevisjonens tilgang til informasjon fra enkeltpersoner i forbindelse med undersøkelser av enkeltsaker som berører disse.

Dersom Riksrevisjonen har behov for særlige lovhjemler for å kunne gjennomføre undersøkelsene, for eksempel når det gjelder tilgang til opplysninger eller forklaringer fra de berørte, forutsetter presidentskapet at Riksrevisjonen straks tar dette opp med Stortinget. Presidentskapet forutsetter også at Riksrevisjonen selv vurderer behovet for særlige bestemmelser for å sikre en forsvarlig ivaretakelse av de berørtes rettssikkerhet og om nødvendig tar dette opp med Stortinget.

2.4 Rapportering til Stortinget

Presidentskapet ser frem til en slik bred og grundig gjennomgåelse av alle økonomiske ordninger og undersøkelse av enkeltsaker som forslaget til pålegg fra Stortinget legger opp til, og vil bidra til å legge til rette for at Riksrevisjonen skal kunne gjennomføre undersøkelsene på en god og effektiv måte.

Presidentskapet legger til grunn at Riksrevisjonens funn vil kunne omfatte taushetsbelagt informasjon. Stortingets presidentskap forutsetter likevel at Riksrevisjonens hovedrapport til Stortinget utformes på en slik måte at den kan offentliggjøres. Eventuelle taushetsbelagte opplysninger som Riksrevisjonen mener det er nødvendig å gjøre Stortinget oppmerksom på, kan utskilles i separate vedlegg som unntas offentlighet.