Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Prop. 4 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon våren 2021), der proposisjonens kapittel 2 til 3 og 6 til 7 gjelder lovendringer som er nødvendige for å følge opp forslag som fremmes i forslag til statsbudsjett for 2022, Prop. 1 S (2021–2022) for Arbeids- og sosialdepartementet. I proposisjonens kapittel 4, 5, 8 og 9 foreslås det endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover som ikke er en direkte oppfølging av Prop. 1 S (2021–2022). Videre foreslås det enkelte rettelser i henvisninger, enkelte endringer som følge av endringer i andre lover samt enkelte tekniske endringer.

Komiteen viser til at Prop. 4 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon våren 2021) ble fremmet av regjeringen Solberg 8. oktober 2021. Proposisjonen ble ikke trukket av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.

Midlertidig feriepengeordning- folketrygdloven

Komiteen viser til at flertallsvedtakene om feriepenger på dagpenger, anmodningsvedtak 854–857, 27. april 2021, ikke er fulgt opp i Prop. 1 S (2021–2022) eller i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2021–2022) er satt av 660 mill. kroner til feriepenger på dagpenger i 2022. Det foreslås en særskilt paragraf § 4-14 i folketrygdloven for feriepenger på dagpenger opptjent i 2021. Nærmere regler om ordningen, herunder vilkår for og beregning av feriepenger, fastsettes i forskrift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det i proposisjonen er lagt opp til at endringen av folketrygdloven § 4-14 skal gi departementet hjemmel for en særlig, midlertidig feriepengeordning som skal gjelde for 2022, for medlemmer med lav eller ingen feriepengeopptjening, som følge av lange perioder uten arbeidsinntekt på grunn av covid-19-pandemien. Flertallet viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti der det ble enighet om å videreføre den midlertidige ordningen med feriepenger uten de innstramningene foreslått i Prop. 1 S (2021–2022) som innebar redusert sats, redusert periode for opptjening, krav om mottak av dagpenger i minst 25 uker og et tak på størrelsen av ferietillegget på 12 000 kroner. Flertallet forventer på dette grunnlaget at regjeringen vil benytte denne lovhjemmelen til å utforme en ordning for feriepenger i tråd med de reglene som ble vedtatt av et flertall i Stortinget 27. april 2021, uten de ytterligere begrensningene som ble foreslått av regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022).

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at det er stadfestet i Hurdalsplattformen og i forliket om statsbudsjettet for 2022 at ferietillegget på dagpenger skal gjeninnføres som en permanent ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjering Solberg allerede i 2015 la om ordningen med ferietillegg på dagpenger. Den opprinnelige ordningen som flertallet nå går tilbake til, var etter disse medlemmers mening lite treffsikker fordi den medførte at alle som hadde vært ledige og permitterte i mer enn 8 uker, fikk utbetalt et ferietillegg i februar året etter. Dette medførte at mange som var tilbake i jobb fikk utbetalt ferietillegg. Disse medlemmer viser videre til at slik ordningen var innrettet, fikk dagpengemottakere avkortning i dagpengene dersom de tok ferie i sin ledighetsperiode. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg erstattet dette med en rett til fire uker ferie uten avkortning i dagpenger for dagpengemottakere som hadde vært arbeidsledige i ett år eller mer. Disse medlemmer mener dette var en bedre og mer treffsikker ordning som gjorde at langtidsledige fikk tid og økonomi til å ta fri fra arbeidssøking, fremfor en ordning som etterbetalte ferietillegg året etter, også til dem som ikke lenger hadde behov for dagpenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget vedtok etter forslag fra Fremskrittspartiet feriepenger på dagpenger for 2020 og 2021. For sistnevnte år skal utbetalingen komme i 2022. Dette følges ikke opp i denne proposisjonen eller i statsbudsjettet fremlagt av regjeringen Solberg. Disse forslagene vil bety at tusenvis av familier vil oppleve at de forventede feriepengene neste år uteblir. Disse medlemmer vil derfor gjennomføre utbetaling av feriepenger til arbeidsledige og permitterte slik det ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra Fremskrittspartiet, sist under behandlingen av Innst. 357 S (2020-2021), jf. Prop. 132 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der partiet satte av 1,795 mrd. kroner for å gjeninnføre feriepenger for mottakere av dagpenger, i tråd med Stortingets vedtak i april 2021.

Avvikling av særregler om dagpenger til fiskere og fangstmenn

Komiteen viser til at særregelen om dagpenger til fiskere og fangstmenn, folketrygdloven § 4-18 første ledd, foreslås opphevet. Forslaget innebærer ingen endringer i den særlige arbeidsløshetsytelsen til fiskere og fangstmenn som blir administrert av Garantikassen for fiskere (A-trygden). Endringen innebærer å avvikle særregelen for fiskere som ikke lenger fyller vilkårene for slik A-trygd. Regelverksendringen anslås ikke å ha økonomiske konsekvenser, men er forventet å lette saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten, og kan dermed innebære noe administrativ besparelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener særregelen om at næringsinntekt fra fangst og fiske kan inngå i minsteinntekt, ikke må fjernes. Disse medlemmer viser til LOs høringssvar til departementet fra 2019 der det understrekes at dette kan:

«ramme en mindre gruppe fiskere, gjerne de med lott som lønn (provisjon av fangstinntekt som ansatt fisker) og som slutter på sjøen, får jobb på land som så går konkurs eller nedbemannes.»

Disse medlemmer viser også til høringssvar fra Norges Kystfiskarlag til departementet fra 2019 som omhandler forslaget til kutt i særregelen:

«Selv om situasjonen i dag er ulik fra 80-tallet da særregelen ble til, mener vi regelen fremdeles er svært relevant. Fiskeryrket er fremdeles et særegent yrke med svært stor uforutsigbarhet for mange.»

Disse medlemmer viser også til at Norges Fiskarlag var imot forslaget i sitt høringssvar fra 2019:

«Regelen ble gitt for å sikre at fiskere som hadde byttet jobb, ikke skulle bli urimelig økonomisk straffet av skattemyndighetenes definering av at lott er næringsinntekt. Den økonomiske uretten som foreslås innført, vil svi hardt for dem som rammes.»

Samordning av dagpenger mot private tjenestepensjonsordninger – folketrygdloven

Komiteen viser til at folketrygdloven § 4-26 første ledd bokstav b foreslås opphevet. Forslaget innebærer at det ikke skal gjøres avkorting i dagpenger for personer som samtidig mottar ytelser fra private tjenestepensjonsordninger.

Endringer i stønad til behandling hos logopeder og audiopedagoger – folketrygdloven

Komiteen viser til at ordlyden i folketrygdloven § 5-10 foreslås endret, slik at henvisningen til «språk- og taledefekter» i overskrift og lovtekst fjernes.

Nytt unntak fra varighetsbegrensningen for arbeidsavklaringspenger ved lang ventetid på behandling – folketrygdloven

Komiteen viser til at det foreslås å innføre en ny unntaksmulighet fra varighetsbegrensningen for arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven § 11-12 andre ledd bokstav a foreslås endret slik at det også skal kunne gis forlenget stønadsperiode dersom mottaker først etter lang ventetid på behandling i helsevesenet har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partier vil sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet. Flertallet viser også til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der det er foreslått at bevilgningsforslaget for 2022 økes med 770 mill. kroner. Flertallet viser til budsjettenigheten som sikrer at retten til arbeidsavklaringspenger til og med 30. juni 2022 for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 som går ut etter maksimal stønadstid i perioden fra og med 31. desember 2021 til og med 29. juni 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solbergs innstramming i antallet år man kan gå på AAP var viktig for å sørge for en raskere avklaring av de som gikk på ordningen. Når flertallet nå går inn for en forlengelse av AAP-perioden frem til sommeren 2022, er det disse medlemmers klare forventning at Nav opprettholder et høyt tempo på avklaring av AAP-brukere også i denne perioden. Disse medlemmer vil videre avvente de varslede regelendringene for AAP som regjeringen har varslet før sommeren 2022.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger har fremmet forslag om å reversere innstrammingene i AAP-ordningen, både økt terskel for å komme inn i ordningen, kutt i varigheten fra fire til tre år, innføring av karenstid på ett år før man på nytt kan søke om arbeidsavklaringspenger og kutt i arbeidsavklaringspengene til unge med behov for arbeidsavklaring, jf. blant annet i forbindelse med behandlingen av Innst. 99 S (2020–201), jf. Representantforslag 19 S (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti om å gi folk tryggheten tilbake i ordningen med arbeidsavklaringspenger, og senest i forbindelse med behandlingen av Innst. 530 S (2020–2021), jf. Representantforslag 270 S (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti om å rette opp i usosiale velferdskutt.

Komiteens medlem fra Rødt mener det haster med å fjerne karenstiden på arbeidsavklaringspengene. Karenstiden medfører at flere mister sin økonomiske trygghet før de er ferdig avklart for arbeid eller trygd.

Dette medlem viser til at partiet flere ganger har fremmet forslag om å reversere forverringer i AAP-ordningen, senest i forbindelse med behandlingen av Innst. 36 S (2020–2021), jf. Representantforslag 10 S (2020–2021) fra Rødt om å hindre at AAP-mottakere blir kastet ut i fattigdom.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der det er satt av 155 mill. kroner til å reversere kuttene i AAP-ytelsen til unge under 25 år. Dette medlem viser ellers til regjeringens forlengelse av AAP-ordningen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og imøteser permanente forbedringer i ordningen i løpet av første halvår 2022.

Nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt, herunder økt rett til hjelpemidler i arbeid

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å erstatte dagens ordning med et fribeløp for inntekt for uføre på 0,4 G, med en ordning der det gis lavere reduksjon innenfor et inntektsintervall fra 0 til 1,2 G. Komiteen viser til forslaget om endringer i folketrygdloven § 12-14 første og andre ledd. Videre er det fremmet forslag om å øke retten til hjelpemidler i arbeid, som følge av at den uføre ikke lenger vil trenge å sannsynliggjøre en minimumsinntekt på 0,4 G for rett til hjelpemidler i arbeid. Komiteen viser til forslaget om endringer i folketrygdloven § 10-5 fjerde ledd, som følge av foreslåtte endringer for avkorting.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at proposisjonens kapitel 7 om avkorting av uføreytelser mot arbeidsinntekt inngår som en del av flertallets budsjettavtale, noe som innebærer at flertallet ikke støtter den foreslåtte lovendringen, herunder endringer i retten til hjelpemidler til bruk i arbeid for personer som mottar 100 pst. uføretrygd. Flertallet viser også til at det fremgår av budsjettavtalen at taket på summen av barnetillegg og uføretrygd skal oppheves fra 1. juli 2022. Det vises til flertallets forslag til lovendring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det foreslås å fjerne fribeløpet for uføre og erstatte det med en ny modell som betyr avkortning fra første krone. Dette gjør det vanskeligere for uføre å ta på seg småjobber, verv og lignende, og dermed bruke noe av sin restarbeidsevne til nytte for samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener det er et stort gode for samfunnet at flere uføre jobber det de har evne og kapasitet til ved siden av trygden, og vil derfor gå imot forslaget om å fjerne fribeløpet og vil derfor ikke støtte lovforslaget, folketrygdloven § 12-14.

Tekniske endringer - folketrygdloven

Komiteen viser til at det foreslås flere tekniske endringer i folketrygdloven. Dette gjelder oppdatering av lovhenvisninger i folketrygdloven § 3-24 tredje ledd, folketrygdloven § 6-8 andre ledd og folketrygdloven § 15-8 første ledd. Videre foretas det presiseringer i folketrygdloven § 4-11 tredje og fjerde ledd og folketrygdloven §24-1 andre ledd andre punktum.

Komiteen viser til at det foreslås tekniske endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover. Dette gjelder retting og språklig justering i Lov om Statens pensjonskasse § 31 og § 32 andre ledd. Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 1 første ledd tredje punktum justeres slik at det er styret i pensjonsordningen som er aksepterende myndighet av tariffavtale om avtalefestet pensjon, mot dagens bestemmelse om godkjenning i departementet. Videre oppdateres § 15 andre ledd som følge av endringer i andre lover. Samordningsloven §§ 9, 16, 17 og 22 rettes med riktige henvisninger. I Lov om pensjonsordning for sykepleiere § 20 foreslås det en språklig endring for å gjøre teksten mer kjønnsnøytral.

Forrige kapittel
Neste kapittel