1.7.2.1 Departementets vurdering og forslag
Et av formålene
med uførereformen var å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd
med arbeid, men uføres arbeidsinnsats har ikke økt i betydelig grad.
For å stimulere
til økt arbeidsinnsats blant uføretrygdede, må det lønne seg for
uføretrygdede å jobbe så mye de kan. Dagens ordning gjør det svært
gunstig å jobbe inntil fribeløpet. Ytterligere inntekt reduserer
uføretrygden. Dagens regler vil for reduksjon av uføreytelsen ved
inntekt ut over fribeløpet være en terskel som kan oppleves som
høy, og fribeløpet kan fungere som en barriere mot å øke arbeidsinnsatsen.
Inntektsopplysninger, samt studier, kan tyde på en tilpasning rundt
fribeløpet på 0,4 G.
Det bør legges til
rette for at uføre i større grad vil prøve ut sin inntektsevne,
og sterkere økonomiske insentiver kan ha en betydelig positiv virkning
på arbeidsinntekten for uføretrygdede.
Uføre som har muligheter
for å komme i jobb eller øke arbeidsinnsatsen, bør sitte igjen med
en større del av samlet inntekt ved kombinasjon av uføretrygd og
arbeid.
Målet for omleggingen
skal være at det i større grad enn i dag skal lønne seg å øke arbeidsinntekten
over et lengre intervall.
Det foreslås å erstatte
dagens ordning, som innebærer full reduksjon av ytelsen ved inntekt
over et fribeløp på 0,4 G, med en ordning hvor det gis lavere reduksjon
innenfor et inntektsintervall fra 0 til 1,2 G. Forslaget vil styrke
arbeidsinsentivene ved at uføre får beholde en større del av arbeidsinntekten
i et lengre inntektsintervall. Det vil samtidig redusere terskelen
ved fribeløpet, som i dag kan ha en begrensende virkning på uføres
arbeidstilbud. Forslaget vil gi en smidigere overgang mellom uføretrygd
og arbeid, og legger dermed godt til rette for gjennomføringen av
ytterligere tiltak for å øke yrkesdeltakelsen som nå er til vurdering
i forbindelse med oppfølgingen av utvalgets øvrige anbefalinger.
På denne bakgrunn
foreslås det at det skal fastsettes en inntektsgrense som skal svare
til (forventet) inntekt etter uførhet. Det foreslås videre at for
overskytende inntekt til og med 1,2 G tilsvarer reduksjonen halvparten
av den uføres kompensasjonsgrad. For overskytende inntekt over 1,2 G,
skal uføretrygden fortsatt reduseres som i dag, det vil si med den
uføres kompensasjonsgrad. Dagens regler for deltakere i VTA hjemlet
i forskrift videreføres, det vil si fribeløp på 1 G og deretter
ordinær reduksjon.
Det vises til lovforslaget,
folketrygdloven § 12-14.
Gjeldende regler
for reduksjon av uførepensjon fra både offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot
arbeidsinntekt, er basert på samme prinsipper som for uføretrygd
fra folketrygden. Ved innføringen av ny uførepensjon i tjenestepensjonsordningene
etter innføring av den nye uføretrygden i folketrygden fra 2015, ble
det lagt avgjørende vekt på hensynet til harmonisering mellom de
ulike ordningene på dette punktet. Intensjonen om å stimulere til
arbeid for de som har en restarbeidsevne gjelder tilsvarende for
folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger.
Like regler på dette punktet bidrar også til enklere oversikt for
den enkelte. Det foreslås derfor at tilsvarende regler som foreslås
for uføretrygd etter folketrygdloven, også innføres i regelverket
for uførepensjon fra lovfestede offentlige tjenestepensjonsordninger
og private tjenestepensjonsordninger.
Tjenestepensjon
i kommunal sektor er tariffestet. Det er opp til partene å avtale
regler for kommunal tjenestepensjon. Det er mest hensiktsmessig
om det innenfor offentlig tjenestepensjon er enhetlige regler for
reduksjon av uførepensjon mot arbeidsinntekt. Det legges til grunn
at endringene som foreslås for de lovfestede tjenestepensjonsordningene,
også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene
slik som med tidligere endringer i uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon.
Det ville vært mest hensiktsmessig at det gjøres med samme virkningstidspunkt.
Det vises til lovforslaget,
lov om statens pensjonskasse § 29, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 12, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15 og tjenestepensjonsloven
§ 8-9.