2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til at Prop. 3 L (2021–2022) inneholder forslag som skal sikre at helse- og omsorgstjenestene tar i bruk fire bestemte e-helseløsninger i sine virksomheter.

Komiteen merker seg at forslaget gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til å pålegge virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, å ta i bruk løsningene e-resept, Nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet. Samtidig gis departementet hjemmel til å pålegge virksomhetene å betale for drift og forvaltning av de samme systemene. Komiteen viser også til forslag til endring i pasientjournalloven § 21, der departementet foreslår at Norsk helsenett SF kan innhente personopplysninger uten hinder av taushetsplikt og etablere en kopi av folkeregisteret, for sammenstilling med andre nødvendige opplysninger.

Komiteen viser til at det har blitt gjennomført en skriftlig høring, hvor det totalt har kommet innspill fra fem ulike aktører – fra henholdsvis KS, Legeforeningen, Apotekforeningen, Nakke- og kjeveskaddes landsforening og Visiba Care. Komiteen merker seg at KS er kritisk til både pålegget om å ta i bruk og betale for drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger. KS påpeker at det burde være opp til kommunene å beslutte hastigheten på implementering, og er av den oppfatning at forslaget fra departementet rokker ved kommunenes selvråderett. Legeforeningen og Apotekforeningen påpeker at de mener denne digitale infrastrukturen burde dekkes fullt ut av det offentlige, og at det allerede i dag er flere fungerende digitale tjenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser behovet for sterkere samhandling på e-helseområdet, og mener i likhet med KS og Legeforeningen at lovforslaget fra Solberg-regjeringen ikke kan vedtas i sin nåværende form.

Disse medlemmer mener at nasjonale fellesløsninger i helsetjenesten må finansieres av fellesskapet, og peker på at både KS og Legeforeningen utrykker bekymring for konsekvensene av lovforslaget. Helsetjenesten er, som Legeforeningen påpeker, en sektor der enhver pålagt kostnad til én nasjonal leverandør vil gå rett fra bunnlinjen til virksomhetene. Disse medlemmer er enig med KS i at det er grunnleggende at staten selv har ansvaret for å finansiere utvikling og innføring av nasjonal infrastruktur de er eier av, også nasjonale digitale samhandlingstjenester på helseområdet.

Disse medlemmer viser til at KS ber om at lovforslaget avvises og sendes tilbake til regjeringen. KS oppgir flere årsaker til dette, blant annet at «vide fullmakter og pålegg om bruk rokker ved kommunenes selvråderett, og kan i verste fall gå utover innbyggernes helsetjenester». Disse medlemmer viser til at Legeforeningen mener at lovforslaget ikke løser spørsmålene knyttet til styring av IT-utviklingen i sektoren.

Disse medlemmer merker seg også høringsinnspill fra KS som påpeker at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad reflekterer at flere av løsningene i realiteten er plattformer som består av ulik funksjonalitet og/eller flere tjenester, som i mindre grad er rettet mot bredden i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nytt lovforslag om samhandling på e-helseløsninger.»

Pliktene til Norsk helsenett SF

Komiteen støtter forslaget om at Norsk helsenett SF pålegges en plikt til å tilby de nasjonale e-helseløsningene for virksomhetene i helse- og omsorgssektoren. Komiteen mener at en slik plikt er helt grunnleggende for å kunne pålegge sektoren å ta løsningene i bruk.

Virksomhetenes plikt til å gjøre løsningene tilgjengelige for personellet

Komiteen anerkjenner at digitaliseringen innenfor helse- og omsorgssektoren vil kunne bidra til enda bedre og mer effektive helse- og omsorgstjenester. Komiteen er også av den oppfatning at det er vesentlig at de digitale løsningene fungerer på tvers av forvaltningsnivåene og brukes av alle relevante aktører innen sektoren. Dette er også viktig for å ivareta pasientsikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at saken handler om grunnleggende funksjonalitet for deling av informasjon innenfor helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer mener at det er avgjørende å få disse systemene på plass, i tillegg til å klargjøre kostnadsfordelinger, for å oppfylle målet om «én innbygger, én journal».

Disse medlemmer merker seg også høringsuttalelsene fra KS og kommunene, og viser til proposisjonen som forutsetter at det er utarbeidet nasjonale innføringsplaner for kommunene før innføring av en plikt til tilgjengeliggjøring og bruk av en nasjonal e-helseløsning. Hvis det er aktuelt å innføre en plikt til tilgjengeliggjøring og bruk av en e-helseløsning for kommuner, skal dette drøftes i konsultasjonsordningen mellom KS og regjeringen. Videre er plikt til tilgjengeliggjøring og bruk av en nasjonal e-helseløsning først aktuell når størstedelen av kommunene har tatt e-helseløsningen i bruk, og plikten skal kun brukes hvis det viser seg vanskelig å få alle kommunene til å ta i bruk løsningene frivillig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, fremmer med dette følgende forslag:

«Pasientjournalloven § 8 nytt femte ledd skal lyde:

Forskrift om kommunenes plikt etter andre og tredje ledd kan ikke fastsettes før en vesentlig andel av kommunene har tilgjengeliggjort eller tatt i bruk den enkelte løsningen.»

Virksomhetenes plikt til å betale for forvaltning og drift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, merker seg at plikt til betaling gjelder forvaltning og drift, ikke utvikling av de nevnte e-helseløsningene. Flertallet har også den forståelsen at de økonomiske belastningene vil variere ut fra hvor langt de enkelte aktørene innenfor helse- og omsorgssektoren har kommet med implementering av de ulike e-helseløsningene. Videre viser flertallet til det nedsatte tekniske beregningsutvalget og understreker at det er vesentlig med transparens og åpenhet i de økonomiske beregningene. Flertallet er opptatt av at staten og kommunene har en dialog i disse spørsmålene, og merker seg presiseringen om kompensasjon av både kommuner og helseforetak ved betydelige merkostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger vekt på at utvikling av ny funksjonalitet som fører til økte kostnader til forvaltning og drift av løsningene, skal behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Disse medlemmer mener det bør legges til rette for prosesser som gjør det mulig å løfte større saker der det er uenighet mellom aktørene til politisk nivå.

Disse medlemmer mener videre at fordeling av kostnadsveksten mellom kommuner og regionale helseforetak, i tillegg til å ta utgangspunkt i ansvaret for å tilby tjenester, må ta hensyn til bruken og nytten av løsningene. Disse medlemmer ber spesielt om at departementet vurderer enkelte justeringer i betalingen for helsenorge.no, slik at prismodellen bedre tilpasses aktørenes nytte av løsningen. Disse medlemmer ber i tillegg om at prismodellene for løsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningen. Disse medlemmer mener at det i en overgangsperiode er rimelig at staten dekker deler av kostnadsveksten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vekst i kostnader til forvaltning og drift, som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje, skal synliggjøres og behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at «dersom utgiftene til drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene øker betydelig, så forventer vi at regjeringen legger opp til at kommunene og helseforetakene skal kompenseres for merutgiftene». Disse medlemmer legger dette til grunn når det kommer til de økonomiske konsekvensene i proposisjonen. Disse medlemmer mener det må gjøres vurderinger når det kommer til økonomiske konsekvenser, og at større utgiftsøkninger skal kompenseres, slik at man sikrer at innføringen av e-helse ikke går på bekostning av helse- og omsorgstilbudet i kommunene og sykehusene.

Disse medlemmer deler Apotekforeningens bekymring om at apotekene skal betale for videre drift og vedlikehold av e-resept uten at det kompenseres av staten. Disse medlemmer mener det er urimelig at private aktører som pålegges å innføre en digital løsning, også pålegges å dekke utgiftene for drift og vedlikehold av myndighetspålagte løsninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi private aktører fritak fra kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av myndighetspålagte e-helseløsninger.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at staten ikke bør kreve at kommuner, helseforetak og private aktører skal betale for forvaltning av drift av pålagt e-helse-infrastruktur. En rekke aktører viser til det problematiske ved pålagt betaling, deriblant KS, som peker på at dette vil være å binde opp kommunenes frie inntekter. Disse medlemmer vil derfor ikke stemme for forslag til lovens § 8 fjerde ledd.

Disse medlemmer viser til at KS mener at lovforslaget griper direkte inn i det kommunale selvstyret, ved at departementet gis anledning til å prioritere bruk av kommunenes frie inntekter på kommunestyrenes vegne. Dette blir også påpekt av KS Storbynettverk (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Drammen, Tromsø), som skriver at:

«Dersom lovforslaget ikke justeres betydelig risikerer kommunene å måtte kutte i kjernetilbudet for å dekke statens utgifter til utvikling, drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger. Det er åpenbart at det vil gå på bekostning av de som trenger tjenestene våre. Vi er også bekymret for at kommunene pålegges å ta i bruk og betale for løsninger som ikke er klare og for tjenester som kommunene verken bruker eller er målgruppe for.»

Disse medlemmer deler denne bekymringen. Diss medlemmer mener også at kommuner ikke skal kunne pålegges å betale for private aktørers bruk av løsningene eller den nasjonale helseforvaltningens tjenester overfor allmennheten.

Norsk helsenett SFs tilgang til folkeregisteropplysninger

Komiteen merker seg at departementet foreslår at Norsk helsenett SF kan innhente personopplysninger fra folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt – samt etablere en kopi av folkeregisteret som kan sammenstilles med andre nødvendige opplysninger. Komiteen ser på generelt grunnlag viktigheten av å kunne innhente personopplysninger for å kunne gi så gode tjenester som mulig, samtidig som det er viktig å sikre personvernet.

Forrige kapittel
Neste kapittel